Hopp til innhold

Bredtveit-innsatt sier lite er endra etter selvmordet: – Låses inn 17 timer i strekk

Shefkije ble vitne til selvmord i Bredtveit fengsel. Nå er hun innelåst store deler av døgnet. I våre naboland hadde det vært ulovlig.

En kvinne med kort mørkt hår og svarte klær sitter på en seng. Hun ser alvorlig nedover. Bak henne kan man se klær hengt på veggen og i ytterkanten av bildet en grå dør.

En måned etter selvmordet var Shefkije fremdeles nedbrutt og traumatisert. Søknaden om soningsavbrudd ble avvist.

Foto: Rolf Petter Olaisen

En måned etter selvmordet var Shefkije fremdeles nedbrutt og traumatisert. Søknaden om soningsavbrudd ble avvist.

Foto: Rolf Petter Olaisen

Det er vanskelig å se et menneske ta livet av seg på den måten. Det er grusomt.

Shefkije Tahirukaj (54) gråter nesten når hun snakker om selvmordet i Bredtveit fengsel 11. mars.

Hun ble øyenvitne til at venninna Jessica tok livet sitt.

Siden har ting bare blitt verre, mener hun.

Søknaden om å få pause i soninga ble avvist. Og hun er flytta til en annen avdeling. Med enda mer innlåsing.

– I helga blir vi innlåst klokka 16.30 til dagen etter klokka kvart over 9.

Nesten 17 timer.

– Det er forferdelig. Man låser ikke engang dyr inne så lenge av gangen, sier Shefkije.

Les også Datteren tok sitt eget liv i fengsel: - I dyp sorg

Bredtveit kvinnefengsel.

Ulovlig i Skandinavia

I både Danmark og Sverige er det ulovlig.

Der sier loven at innsatte kun kan være innelåst på cella i 12 timer til sammen i løpet av et døgn.

Og de har lovfesta når innsatte kan låses inn for kvelden:

  • I Sverige kan det skje tidligst kl. 19 i høysikkerhetsfengsel, og 21 i andre fengsler. I Danmark klokka 20 i høysikkerhet og 21 ellers.
  • I Danmark kan cellene i fengsler med lavere sikkerhet bare låses på natta hvis ordens- og sikkerhetsmessige forhold krever det.

Norge har ingen minstekrav. Heller ikke i forslaget til ny lov som er sendt på høring.

Europarådets torturkomité mener innsatte bør ha krav på minst åtte timer utenfor cella hver dag.

Det har ikke fengslene «nødvendige forutsetninger» til å realisere per i dag, skriver Justisdepartementet i en e-post.

Shefkije forteller at de ofte låses inn på cella på dagtid også.

For eksempel hvis de ikke har noe arbeidstilbud.

– Og det er ikke mange som får tilbud her, hevder hun.

En kvinne med svart hår sitter med armene i kors med siden mot kameraet. Hun ser tankefullt og trist ut i luften, mens hun biter seg i leppa. Kvinnen er kledd i mørke klær, og sitter i en svart lenestol. Bak henne syns en trefarget vegg med røde figurer på.

Shefkije Tahirukaj er tydelig preget når NRK møter henne, en måned etter selvmordet.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Ifølge fengselet har 8 av 10 innsatte tilbud om sysselsetting, skole eller andre aktiviteter.

I snitt er de innsatte utenfor cella si ca. ni og en halv time i døgnet, sier de.

I helgene låses innsatte ved to avdelinger inn 16.30. På de to andre avdelingene skjer det 18.30.

Det er et sterkt ønske om å øke utlåsningstida i helgene, men det vil kreve økte ressurser, sier konstituert fengselssjef Levi Tyriberget.

Liten endring

Både FN, Europarådets torturkomité og Sivilombudet har kritisert Norge for mye bruk av innlåsing.

Da Sivilombudet så nærmere på dette i 2019, fant de ut at innlåsing i over 16 timer daglig var vanlig. Mange steder mer.

I enkelte fengsler har vi funnet avdelinger som omtales som fellesskapsavdeling selv om de innsatte i gjennomsnitt sitter isolert mer enn 22 timer på cella per dag.

Sivilombudet-melding om isolasjon i norske fengsler (2019)

Shefkije har tidligere sag til NRK at hun får angst av timene innelåst på cella.

Da selvmordet skjedde, var alle plutselig opptatt av Bredtveit. Justisministeren lovet tiltak.

Så ble det stille. På Bredtveit er forholdene like ille som før, sukker Shefkije.

Ingenting har forandret seg her. Absolutt ingenting.

Men fengselet sier det har skjedd ting. For eksempel har de fått noen flere ansatte og ny sosialkonsulent.

Shefkije har bedt om å flyttes tilbake til sin gamle avdeling. De som sammen så hva som skjedde, og som har bearbeida det i fellesskap.

– Men de sa nei. Og jeg har ikke fått noen begrunnelse for det, sier Shefkije.

Ekstraliv i skyene

På avdeling 2, der Jessica tok sitt eget liv, er hverdagen så smått tilbake.

– Vi har fått sørga. Altså, det er jo ikke sånn at vi har glemt det nå, men… Ting, og traumene, har blitt litt mindre, sier Marie Kristine Ek Andreassen.

Les også Marie ble låst inne i timevis etter selvmord: - Forferdelig

Bredtveit kvinnefengsel i Oslo. Utsikt fra vindu ut mot luftegården.

Hun har tatt vare på en lapp helt siden den dagen. Tidspunkter og observasjoner er skriblet ned.

12.28 dro Jessica. Tre ambulanser ut porten.

Noe av det hun har skrevet ned, er mer symbolsk.

Som de tre fuglene hun så på himmelen. Og skyer som ligna mistenkelig på en sopp.

Den soppen som gir deg et ekstra liv i dataspillet Super Mario.

– Da jeg så den sa jeg høyt på cella, «yes, Jessica, an extra life!».

Et notatark med tekst holdes opp. Det står blant annet klokkeslett på arket.

For Marie var det nødvendig å ta notater mens hun satt innelåst på cella. – Jeg har lyst til å skrive en bok en gang. Kanskje jeg tar med denne hendelsen, sier hun.

På bildet sees en liten, grønn sopp med hvite prikker. Soppen har et ansikt med to svarte øyne. Soppen er en figur fra Super Mario-dataspillene, der en slik sopp gir deg et ekstra liv.

I spillet Super Mario gir denne soppen deg et ekstra liv. Dagen Jessica døde, så Marie en skyformasjon som ligna på himmelen.

En kvinne med mørkt hår i en stram hestehale ser rett mot kameraet. Hun sitter ved en pult der det blant annet ligger flere bøker, en vannflaske, og en skjerm. Kvinnen ser alvorlig ut. Hun har på seg en grå Nike-genser og har mange tatoveringer på armen.

Marie Kristine Ek Andreassen har fått bearbeida selvmordet hun ble vitne til. Nå er hun i full gang med å øve til matteeksamen, med håp om å bli overflytta til et annet fengsel når eksamen er overstått.

Marie Kristine Ek Andreassen har dekorert cella med fargerik kunst og spirituelle symboler. På veggen over senga har Jessica fått plass. Smilende, med en glorie rundt hodet.

Marie Kristine Ek Andreassen har dekorert cella med fargerik kunst og spirituelle symboler. På veggen over senga har Jessica fått plass. Smilende, med en glorie rundt hodet.

Ropte fra cella

Både Marie og Shefkije sier Jessica takla dårlig å være innelåst.

Da kom hun ikke unna de negative tankene. Hun virka engstelig, og ropte ofte i fortvilelse.

– Det var betjenter som så det og de sa bare «pust inn og ut». Og det er ikke noe hjelp. Hun hadde psykologtime to ganger i uka. Men det var ikke nok, sier Shefkije.

Jessica burde ikke vært i fengsel i det hele tatt, mener de.

Vi skulle egentlig hatt en egen avdeling for dem som er psykisk syke, mener Marie.

Så de fikk behandlinga de trengte. I stedet for å låse dem inn på en celle.

Også fengselet mener det trengs en sånn avdeling for kvinner.

Kvinnefengslene har flest selvmordsforsøk og mest selvskading.

Marie Kristine Ek Andreassen på cella si på Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt.

Marie Kristine Ek Andreassen har sona på Bredtveit flere ganger. Det har vært flere selvmord i fengselet i løpet av årene hun har vært der.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Noen ganger ender det tragisk. Som på Bredtveit 11. mars.

Marie og Shefkije tror ikke det blir siste gang.

– Det kan skje igjen, med de forholdene vi har her, sier Shefkije.

– Ja. Det er bare et tidsspørsmål, sier Marie.

Hei!

Har du tanker om saken du har lest?

Eller tips om for eksempel integrering, helsevesenet, fengsler, tilrettelegging i skolen eller psykisk helse? Kanskje om noe helt annet fra Stor-Oslo som bør tas tak i?

Ta gjerne kontakt!