Hopp til innhold

Christine var suicidal – ble likevel avvist av psykiatrien

Norges befolkning øker, men det er stadig færre plasser i psykisk helsevern. Christine vet hvor vanskelig det kan være å få hjelp når man trenger det.

Christine Didriksen fikk god hjelp i psykiatrien. Men hun vet at det var på bekostning av noen andre.

Christine Didriksen fikk etter hvert god hjelp i psykiatrien, da hun først ble lagt inn. Men hun vet at det var på bekostning av noen andre.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKFoto: Rolf Petter Olaisen / NRK

– Det må gå til det punktet at man nesten dør før man får hjelp. Det er helt ekstremt. Men det er sant.

Christine Didriksen hadde vært deprimert før. Men aldri slik.

I vår, nesten over natta, møtte hun den aller mørkeste veggen. Hardt. Hun ble akutt syk og suicidal. Hos legen ble hun henvist til psykolog. Men ventetida var lang.

Det trange nåløyet

I fjor sto 15.000 mennesker i Norge i kø for å få hjelp av psykiatrien.

Og ikke alle har det Didriksen har: noen som tar kampen når de ikke orker det selv.

Etter hvert var hun så syk at faren tok affære. Han tok henne med til legevakta, og overbeviste dem om at hun måtte legges inn – med én gang. Hun kunne ikke vente til psykologtimen.

– Jeg vet ikke hva som ville skjedd hvis det ikke var for faren min. Det er ikke sikkert jeg hadde overlevd.

Christine Didriksen har vært innlagt i psykiatrien i Oslo. Hun er provosert over hvor vanskelig det er å få hjelp.

Christine Didriksen sier hun har hørt mange historier som ligner hennes, om folk som må kjempe hardt for hjelp. Og for noen kommer hjelpa for seint.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

For få plasser

Didriksen ble syk igjen. Men veien til nye innleggelser ble like lang. Hun slutta å spise og sove. Både Christine og folk rundt henne trygla distriktpsykiatrisk senter (DPS) om at hun måtte legges inn, uten hell.

Igjen var det faren som kom til unnsetning, og klarte å overbevise dem.

– Jeg vet at jeg ble lagt inn på bekostning av noen andre. Det er også veldig trist å tenke på, sier Didriksen.

For hun vet at det er få plasser, og mange som trenger hjelp.

Kraftig nedgang

Siden år 2000 har vi blitt 900.000 flere her i landet.

Samtidig har antallet døgnplasser i psykiatrien blitt kutta kraftig. 2500 plasser har forsvunnet på tjue år (se graf).

Fire av ti plasser er nå borte. Og nedgangen er aller størst i området hvor det bor flest folk, Region Sør-Øst.

Mer rus og vold

Det merkes, ifølge avdelingsleder Petter Andreas Ringen ved Oslo universitetssykehus (OUS):

Petter Andreas Rngen. UiO, OUS professor 2, avdelingsleder psykiatri

Petter Andreas Ringen jobber på psykiatriavdelinga ved OUS.

Foto: Kristin Sjøwalll / OUS

Det er så få plasser for dem som trenger døgnbehandling over tid, at folk blir liggende på akutten for lenge.

Han beskriver mange dårlige pasienter på én gang, mer rus og vold.

– Voldsom økning

Samtidig øker antallet som kontakter DPS og trenger hjelp, men ikke skal legges inn. Det øker presset på de ansatte.

– Det er et press om å ha flere pasienter per dag, for å få unna køene og unngå lang ventetid.

NRK forklarer

Plasser lagt ned i psykiatrien på 20 år

4 av 10 plasser borte

I 2000 var det 5769 døgnplasser for voksne i psykiatrien i Norge.

Døgnplasser betyr plasser for innleggelse, i ett døgn eller mer. 

I 2020 var antallet plasser 3284. Det betyr at rundt 2500 plasser har forsvunnet. Over 40 prosent.

Færre per innbygger

Samtidig har Norge fått 900.000 flere innbyggere.

I praksis betyr det at mens det for tjue år siden var nesten 17 plasser per 10.000 innbyggere, er det nå færre enn 8. 

Flest borte i Sør-Øst

Region Sør-Øst - som omfatter Agder, Innlandet, Oslo, Vestfold og Telemark, og hele Viken - har mista flest plasser. Flere enn 3,1 millioner mennesker bor i regionen.

De må dele på 1778 plasser. For tjue år siden var 3288.

Borte over hele landet

Men alle helseregioner har mista.

I Vest er over 500 plasser borte, i Nord rundt 100, i Midt-Norge over 300.

Flere får hjelp

Samtidig viser tall fra Helsedirektoratet at flere får psykisk helsehjelp enn før. Antallet som har påbegynt helsehjelp har økt med 20.000 på rundt ti år.

Samtidig er det flere som står i kø for å få hjelp. Rundt 10.000 voksne og over 4400 barn sto i kø til psykisk helsehjelp i fjor.

Kortere ventetid

Og ventetida går ned. I snitt venter nordmenn nå 43 dager i kø før de får hjelp. For ti år siden var tallet 54 dager. Enda mer for barn og unge, som da måtte vente i rundt to måneder. 

Ventetida er lengst i Nord-Norge. Der må folk i snitt vente i 62 dager.

Krever styrking

Tallene over plasser som har forsvunnet, kommer fra Helsedepartementet. Det var partiet Rødt som ba daværende helseminister Bent Høie om å få oversikten. Og den er sjokkerende, mener de:

– Det har blitt lovet en satsing på psykisk helse år etter år, men resultatet er at antallet døgnplasser er redusert dramatisk, sier stortingsrepresentant Seher Aydar.

Seher Aydar

Seher Aydar (Rødt) mener ny regjering må stanse nedbygginga av psykiatrien.

Foto: Einar Aslaksen / Rødt

Nå må den nye regjeringa ta tak, og begynne å bygge psykiatrien opp igjen, mener hun.

Mål om færre innlagte

Og det vil de, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

De vil ha en opptrappingsplan for DPS og barne- og ungdomspsykiatri, og hindre at plasser legges ned, sier hun.

Men: det er også en ønska utvikling at færre blir lagt inn, i stedet for at institusjon er hovedløsninga, sier hun.

– I dag er det et mål at personer med psykiske lidelser skal kunne leve et mest mulig normalt liv og få behandling på dagtid der de lever. Men de som trenger behandling på institusjon, skal selvsagt få det.

Helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol

Ingvild Kjerkol (bildet) fra Ap er ny helseminister i Norge. Hun lover at de vil ta grep om psykiatrien.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden

«Hvor suicidal er du»

Svaret provoserer Didriksen. For det er jo ikke sånn, sier hun. Hun ble selv avvist flere ganger da hun var syk.

Det var ikke nok å si at hun ikke klarte det. At hun følte døden var eneste utvei.

– Du møtes av spørsmålet «men hvor suicidal er du»? Det holdt ikke at jeg sa flere ganger at jeg trengte hjelp, sier hun.

Hun spør: ville vi godtatt at en pasient med kreft ikke fikk behandling før de var døende?

– Det ville aldri skjedd.

Mange vurderinger

OUS vil ikke kommentere vurderingene de gjorde rundt Didriksen. Men generelt er det opp til den enkelte lege eller psykolog som undersøker pasienter å vurdere behov for akuttinnleggelse.

Det sier avdelingsleder Cecilie Bhandari Hartberg ved klinikk for psykisk helse og avhengighet ved OUS.

Pasientens nettverk og mulighet for annen hjelp vurderes også.

– Man legger selvsagt vekt på pasientens ønske, men lokale forhold i kommunen, og hvordan spesialisthelsetjenesten er organisert for å møte øyeblikkelig hjelp vil spille en rolle.

Sykehuset mener det er på tide å vurdere hvilket nivå av døgnplasser som trengs. Men:

– Kapasitet i akuttpsykiatrisk avdeling skal ikke ha betydning for terskelen for innleggelse, sier de.