Christine var suicidal – ble likevel avvist av psykiatrien

– Det må gå til det punktet at man nesten dør før man får hjelp. Det er helt ekstremt. Men det er sant.

Christine Didriksen hadde vært deprimert før. Men aldri slik.

I vår, nesten over natta, møtte hun den aller mørkeste veggen. Hardt. Hun ble akutt syk og suicidal. Hos legen ble hun henvist til psykolog. Men ventetida var lang.

Det trange nåløyet

I fjor sto 15.000 mennesker i Norge i kø for å få hjelp av psykiatrien.

Og ikke alle har det Didriksen har: noen som tar kampen når de ikke orker det selv.

Etter hvert var hun så syk at faren tok affære. Han tok henne med til legevakta, og overbeviste dem om at hun måtte legges inn – med én gang. Hun kunne ikke vente til psykologtimen.

– Jeg vet ikke hva som ville skjedd hvis det ikke var for faren min. Det er ikke sikkert jeg hadde overlevd.

For få plasser

Didriksen ble syk igjen. Men veien til nye innleggelser ble like lang. Hun slutta å spise og sove. Både Christine og folk rundt henne trygla distriktpsykiatrisk senter (DPS) om at hun måtte legges inn, uten hell.

Igjen var det faren som kom til unnsetning, og klarte å overbevise dem.

– Jeg vet at jeg ble lagt inn på bekostning av noen andre. Det er også veldig trist å tenke på, sier Didriksen.

For hun vet at det er få plasser, og mange som trenger hjelp.

• Mener psykiatrien ikke håndterer «aggressive, truende menn»: – Et samfunnsproblem

Kraftig nedgang

Siden år 2000 har vi blitt 900.000 flere her i landet.

Samtidig har antallet døgnplasser i psykiatrien blitt kutta kraftig. 2500 plasser har forsvunnet på tjue år (se graf).

Fire av ti plasser er nå borte. Og nedgangen er aller størst i området hvor det bor flest folk, Region Sør-Øst.

Mer rus og vold

Det merkes, ifølge avdelingsleder Petter Andreas Ringen ved Oslo universitetssykehus (OUS):

Det er så få plasser for dem som trenger døgnbehandling over tid, at folk blir liggende på akutten for lenge.

Han beskriver mange dårlige pasienter på én gang, mer rus og vold.

– Voldsom økning

Samtidig øker antallet som kontakter DPS og trenger hjelp, men ikke skal legges inn. Det øker presset på de ansatte.

– Det er et press om å ha flere pasienter per dag, for å få unna køene og unngå lang ventetid.

Krever styrking

Tallene over plasser som har forsvunnet, kommer fra Helsedepartementet. Det var partiet Rødt som ba daværende helseminister Bent Høie om å få oversikten. Og den er sjokkerende, mener de:

– Det har blitt lovet en satsing på psykisk helse år etter år, men resultatet er at antallet døgnplasser er redusert dramatisk, sier stortingsrepresentant Seher Aydar.

Nå må den nye regjeringa ta tak, og begynne å bygge psykiatrien opp igjen, mener hun.

Mål om færre innlagte

Og det vil de, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

De vil ha en opptrappingsplan for DPS og barne- og ungdomspsykiatri, og hindre at plasser legges ned, sier hun.

Men: det er også en ønska utvikling at færre blir lagt inn, i stedet for at institusjon er hovedløsninga, sier hun.

– I dag er det et mål at personer med psykiske lidelser skal kunne leve et mest mulig normalt liv og få behandling på dagtid der de lever. Men de som trenger behandling på institusjon, skal selvsagt få det.

«Hvor suicidal er du»

Svaret provoserer Didriksen. For det er jo ikke sånn, sier hun. Hun ble selv avvist flere ganger da hun var syk.

Det var ikke nok å si at hun ikke klarte det. At hun følte døden var eneste utvei.

– Du møtes av spørsmålet «men hvor suicidal er du»? Det holdt ikke at jeg sa flere ganger at jeg trengte hjelp, sier hun.

Hun spør: ville vi godtatt at en pasient med kreft ikke fikk behandling før de var døende?

– Det ville aldri skjedd.

• Lange ventelister på psykisk helsehjelp – vil gi barn og unge «app på resept»

Mange vurderinger

OUS vil ikke kommentere vurderingene de gjorde rundt Didriksen. Men generelt er det opp til den enkelte lege eller psykolog som undersøker pasienter å vurdere behov for akuttinnleggelse.

Det sier avdelingsleder Cecilie Bhandari Hartberg ved klinikk for psykisk helse og avhengighet ved OUS.

Pasientens nettverk og mulighet for annen hjelp vurderes også.

– Man legger selvsagt vekt på pasientens ønske, men lokale forhold i kommunen, og hvordan spesialisthelsetjenesten er organisert for å møte øyeblikkelig hjelp vil spille en rolle.

Sykehuset mener det er på tide å vurdere hvilket nivå av døgnplasser som trengs. Men:

– Kapasitet i akuttpsykiatrisk avdeling skal ikke ha betydning for terskelen for innleggelse, sier de.