Lange ventelister på psykisk helsehjelp – vil gi barn og unge «app på resept»

Helsevesenet vil ta i bruk nye digitale verktøy som de håper kan være med på å bidra til et bredere og mer åpent tilbud.

Tidligere denne måneden meldte NRK at en 11-åring i Troms måtte vente i hele fire måneder på behandling for alvorlige psykiske problemer.

– Det har vært snakk om selvskading og mørke tanker. Det er hårreisende at en 11-åring må vente så lenge, fortalte barnets mor.

Nå informerer seniorrådgiver Øystein Tveite i Helsedirektoratet at de kommer til å lansere flere apper og digitale tjenester i tiden framover.

Lanserer «app på resept»

Foreløpig har de lansert konseptet «UngSpotlight» som skal hjelpe ungdomsskoleelever til å snakke foran klassen. Ved hjelp av virtuelle venner skal elevene trene bort frykten for å snakke høyt.

De digitale tilbudene vil man finne i en egen «app store» på Helsenorges nettsider.

Det er heller ikke utenkelig at man i årene framover kan komme til å få resept på app – med refusjon.

– Behandlere kan sende en slags resept på digitale tjenester, og foreslå at man tar i bruk en av disse, forklarer Tveite.

– Noen av dem forutsetter at man får oppfølging.

Skal ikke erstatte fysisk kontakt

Helsedirektoratet håper at apper og digital behandling kan bidra til et bedre hjelpetilbud.

– Såkalt «veiledet selvhjelp», som er en kombinasjon av digital selvhjelp og individuell oppfølging fra helsepersonell er kanskje allerede med på å avlaste køene i dag, sier avdelingsdirektør for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet, Åste Herheim.

Hun forteller at de er forsiktig optimister, men at både appene og digital selvhjelp forhåpentligvis vil øke folks tilgang på hjelp. Og gjøre det enklere å oppsøke mer avansert hjelp for dem som ønsker eller trenger det.

– Men det vil ikke alltid kunne erstatte fysisk kontakt, sier hun.

Mangler fagfolk

Barneombudet mener dagens tilbud er for dårlig, og påpeker at barn som sliter i oppveksten ofte tar med seg utfordringene inn i voksenlivet.

– Vi har dessverre hatt en ganske kraftig økning i barn og unge som har hatt behov for psykisk helsehjelp under pandemien, sier helseminister Bent Høie (H).

Han forteller at regjeringen har satt av ekstra penger for å utbedre tilbudet. Men erkjenner at det så langt ikke har vært nok.

– Nå er hovedutfordringen å få tak i nok fagfolk, ikke nødvendigvis pengene, sier den avtroppende helseministeren.

Høie sier at situasjonen for dem som jobber med barn og unges psykiske helse er vanskelig, fordi de har så mange nye pasienter å ta seg av. Bemanningen er ikke på det nivået den burde være, sier han.

Regjeringen har også bevilget øremerkede midler med mål om å øke kapasiteten ved å ansette flere fagfolk. Helseministeren sier at de blant annet ønsker å kjøpe flere tjenester fra private aktører for å utbedre kapasiteten.

Persondata-spøkelset

Anne Siri Bekkelund er senior prosjektleder i Teknologirådet. Hun jobber blant annet med hvordan apper og nettbehandling kan nå ut til flere, og senke terskelen for å søke hjelp mot psykiske lidelser.

Hun sier at man helt klart kan vente seg at digitale verktøy er noe av det som vil være med på å danne framtidens helsevesen.

– Her finnes det både seriøse og mer useriøse aktører. Det som er bra er at man kan behandle mange, men veldig mye er ikke kvalitetssikret, sier Bekkelund.

Det store skumle spøkelset i denne sammenhengen er behandling av persondata, forteller Bekkelund.

– Man kan tenke seg at den første gangen sensitive data lekker ut, så vil tilliten til slike tjenester rives ned over natta, sier hun.

Hun viser til en sak fra Finland hvor rundt 300 pasientjournaler havnet på avveie etter et hackerangrep mot et psykoterapisenter. Pasientene ble truet med at journalene deres ville publiseres på det mørke nettet.

En annen bekymring, ifølge Bekkelund, er salg av persondata til tredjeparter som Google eller Facebook.