Hopp til innhold

Surrogati

  • Stort flertall for aktiv dødshjelp og surrogati

    Norske velgere blir stadig mer liberale i moralske og etiske spørsmål, viser valgundersøkelsen fra Institutt for samfunnsforskning.

    Trenden er tydelig i den undersøkelsen Institutt for samfunnsforskning gjennomførte etter stortingsvalget i 2021, skriver Vårt Land.

    Ved stortingsvalget i 2017 var det så vidt flertall – 50 prosent – for at aktiv dødshjelp burde tillates. Fire år senere var andelen vokst til 58 prosent.

    Påstanden «det bør bli tillatt å bruke surrogatmor for å bære fram et barn i Norge» samler for første gang et klart flertall av velgerne: 56 prosent. Fire år tidligere støttet 44 prosent tilsvarende utsagn.

    63 prosent av Høyres og 59 prosent av Aps velgere er «helt enig» eller «nokså enig» i at aktiv dødshjelp bør tillates.

    (NTB)

  • Dansk kvinne tapte sak om adopsjon av barn fra surrogatmor

    En dansk kvinne har tapt en sak i Den europeiske menneskerettsdomstolen som hun anla etter å ha fått nei til å adoptere tvillinger født av en surrogatmor.

    Kvinnen gikk til sak fordi hun mente at hennes rett til familie- og privatliv var brutt. Men et flertall på fire av sju dommere fastslo tirsdag at kvinnens rett til privatliv ikke var krenket.

    I stedet kom de fram til at barnas rett til privatliv var krenket, og at tvillingene har rett til en erstatning på 5000 euro hver.

    Årsaken til at kvinnen ikke fikk adoptere barna, er at den ukrainske kvinnen fikk betalt for å bære fram barna.

    Å betale en kvinne for å være surrogatmor er forbudt i henhold til dansk lov. Men det er fullt tillatt å få en venninne eller familiemedlem til å føde sine barn, såfremt de ikke får betalt.

    Dommen kan komme til å føre til endringer i det danske lovverket slik at adoptivforeldre får flere rettigheter. Dette har skjedd i flere andre europeiske land etter lignende dommer. (NTB)

  • Meiner surrogati må straffast

    – Surrogati er ikkje lov og må straffast, seier fylkesleiar for KrF i Vestland, Trude Brosvik. Det å få born ved hjelp av ei kvinne som ber fram barnet, er ulovleg i Noreg. I går samanlikna barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) dette med menneskehandel. Både Toppe og Brosvik er usikre på kva straff som eventuelt skal nyttast. Silja Ekeland Bjørkly (H) meiner det er feil å straffe dei som nyttar seg av surrogati i land der det er lov.

    Trude Brosvik
    Foto: Oddmund Haugen / NRK
  • Familieministeren vil gjøre det straffbart å bruke surrogatmor i utlandet

    Barne- og familieminister Kjersti Toppe mener det bør bli ulovlig å hente hjem barn født av surrogatmor i utlandet.

    Toppe sier at det er ulovlig å bruke surrogatmor i Norge og at det derfor heller ikke bør være lov å buke surrogatmor i utlandet.

    – Det er ikke et poeng for meg at man skal straffe dem som gjør dette, men straffebestemmelser er holdningsskapende og underbygger alvoret ved lovbestemmelsen. Det som er viktig er å tydeliggjøre at dette er et forbud, skriver Toppe til NRK.

    Toppe tok allerede i 2017 til orde for et slikt forbud og sammenlignet det med at det er straffbart for nordmenn å kjøpe sex i utlandet.

    I går fortalte NRK om Ørjan som har blitt alenefar ved hjelp av en amerikansk surrogatmor.

  • Flyktet fra Ukraina med surrogatbabyer

    Fem argentinske par som var i Ukraina for å hente spedbarn født av surrogatmødre har reist med sine nyfødte barn til Polen, opplyser utenriksdepartementet i Buenos Aires ifølge NTB. Ukraina er et av få land der surrogatpraksis er lovlig.

    I en video fra en klinikk i Kyiv fremgår det at dusinvis av surrogatbarn nå ikke kan hentes av foreldrene på grunn av den russiske invasjonen.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no