Familieminister mener surrogati skal kunne være straffbart – får reaksjoner

Søndag publiserte NRK saken om Ørjans plan B, som har fulgt Ørjan på reisen fra enslig til barnefar.

Han har ønsket seg barn lenge. Den riktige dama har bare aldri dukket opp.

Til slutt tok han valget: Å få barn alene ved hjelp av surrogatmor som bærer frem barnet i USA.

Debatten om surrogati har skapt debatt i Norge over flere år. I 2022 er surrogati ulovlig i Norge.

Frykter foreldreløse barn

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) mener det fortsatt bør være ulovlig å få barn på denne måten.

– Det er forbudt i Norge, og jeg står veldig bak det. Jeg er motstander av surrogati av ulike grunner. Blant annet barnerettighets perspektivet. Det er en risiko for at barn blir satt til verden og blir foreldreløse.

– Foreldreløse?

– Det kan være store og små kriser, der foreldrene som har bestilt barnet ikke kommer og henter. Det finnes nok eksempler som viser at dette er risikofylt. Ikke bare når det gjelder krig. Krigen har jo fått frem denne industrien, sier Toppe.

Hun viser til Ukraina, som sammen med USA er et av de vanligste destinasjonene for typen surrogati hvor en henter barnet hjem til et annet land.

Sammenligner med menneskehandel

– Det andre er at surrogati i seg selv kan sammenlignes med menneskehandel. En kommersiell industri hvor det er stor fare for å utnytte sårbare kvinner. Skal vi gjøre barn til en vare du kan bestille og kjøpe?

– Det går jo på om det er en menneskerett for å få barn om surrogati skal være en del av tilbudet ved barnløshet. Jeg mener det er feil, sier Toppe til NRK.

Ingen vet hvor mange surrogatibarn som kommer til Norge hvert år. Men i fjor sa 61 norske fedre at de ble pappa til et barn i et av landene det er vanligst å dra til for surrogati. Det viser tall Utenriksdepartementet har hentet inn fra utenriksstasjonene.

Mener det bør straffes

For rundt 10 år siden vedtok Stortinget et fritak som gjør at personer som får barn ved hjelp av surrogati i utlandet, ikke kan straffes.

Toppe stemte mot lovendringen og er fortsatt uenig.

Hun synes at foreldre som går samme vei som Ørjan, bør få straff.

– Det er ikke et poeng for meg å straffe, men straffebestemmelser er holdningsskapende og underbygger alvoret ved lovbestemmelsen. Det som er viktig er å tydeliggjøre at dette er et forbud, sier barne- og familieministeren.

Hun sier regjeringen står ved lovendringen som ga private fritak i straffebestemmelsen, og at dette er hennes personlige syn. Toppe understreker at dette ikke er noe regjeringen jobber for.

Kultur- og likestillingsminister: – Uklokt

Anette Trettebergstuen (Ap), kultur- og likestillingsminister, reagerer på Toppes sammenligning av surrogati og menneskehandel.

– Det er en sammenligning jeg ikke har sansen for. Jeg har heller ikke sansen for at folk kaller disse barna for surrogatibarn. De er barn, punktum. Ingen skal se ned på måten de har blitt til på – det er vårt alles ansvar, sier Trettebergstuen til NRK.

– Jeg synes at vi skal omtale barna som blir født ved hjelp av surrogati på en ordentlig måte, og respektere folks sterke ønske om å få barn. Da er det å legge seg på en straffelinje, en meget uklok linje synes jeg.

Hun mener et forbud med straff ikke ville fungert i praksis.

– Skal man sette foreldre som kommer med baby til landet i fengsel? Det vil definitivt stride mot barnets beste. Og selv om man ville blitt ilagt bøter, ville nok mange synes at det var verdt det, sier hun.

Var foreldreløs på papiret i åtte år

Selma Jenvin-Steinsvåg (15) gjestet Dagsnytt 18 på fredag, mens surrogati ble diskutert.

Hun har to fedre, og ble født ved hjelp av en surrogatmor i USA.

På grunn av at surrogati er ulovlig i Norge, og norske myndigheter på tidspunktet ikke godtok to fedre som foresatte, sto Selma oppført som foreldreløs i Norge.

Derfor sto hun og søsknene hennes oppført som foreldreløse i Norge, men med to fedre i USA, hvor hun ble født.

Det var en midlertidig lov fra 2013–2015 som gjorde at Selma har foresatte på papiret i dag.

– Jeg synes det er trist at de neste generasjonene også må kjempe samme kamp, sier Jenvin-Steinsvåg.

– Fra start har vi alltid vært åpne om at jeg har to fedre, og det er ingen som har hatt et problem med det. Det eneste problemet jeg har hatt med surrogati er at noen andre skal ha en meninger om mitt liv, sier hun til NRK.

Vil endre loven i Norge

Leder av familie- og kulturkomiteen på Stortinget Grunde Almeland (V) mener at surrogati burde bli lov i Norge.

– Det er opprørende at en familieminister vil straffe barn som kommer til Norge, som hun indirekte sier. Dette er lov i USA, og Norge kan ikke regulere andre lands lovverk. Vi må anerkjenne det, og sikre rettigheter. Vi må tørre å ta diskusjonen og få et lovverk som stiller gode krav, slik at barna og kvinnene blir best mulig ivaretatt.

Almeland mener at altruistisk surrogati er den beste løsningen.

Det betyr at surrogati skal skje gjennom et sterkt ønske om å hjelpe, hvor motivasjonen ikke er å tjene penger på det.

– Utfordringene kunne vært løst dersom vi hadde regulert det her i Norge. Familier blir satt sammen på forskjellige måter i dag sammenlignet med 20–30 og 100 år tilbake i tid. Derfor mener Venstre at regelverket også må oppdateres, sier Almeland.