Hopp til innhold
Kystvaktskipet KV Sortland patruljerer foran Troll A
Foto: Forsvaret

Sikkerhet og beredskap i Norge

Oppsummert

Sikkerheten på norsk sokkel og rundt kraftforsyningen er skjerpet og investeringene i forsvaret øker. – Vi står i en av de mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonene siden 2. verdenskrig, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

  • Ny sikkerheitsrapport: Fleire offer for løysepengeangrep

    Ein fersk sikkerheitsrapport levert av Check Point viser at statsstøtta hacktivisme har eskalert, med ein merkbar auke i cyberkrigføring knytt til geopolitiske konfliktar.

    I fjor haust åtvara Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) om bølgar av dataangrep i rapporten «Nasjonalt digitalt risikobilete». Særleg blir «profesjonaliserte, målretta og avanserte» cyberangrep mot gassforsyninga løfta fram.

    Det europeiske organet for cybersikkerheit ENISA klassifiserer løysepenge-angrep som ein av dei primære cybersikkerheitstruslane i Europa.

    – Løysepengeangrep har blitt ein epidemi og krev stadig meir avanserte sikkerheitssystem hos selskap. Norske selskap opplever kvar veke fleire hundre angrep og det blir sett større krav til robuste og oppdaterte løysingar, seier sikkerheitsrådgivar Pål Aaserudseter i Check Point Noreg.

  • Venstre negative til pliktår-forslag

    Venstre kaller forslaget fra Stavanger arbeiderparti for autoritært.

    Lokalpartiet foreslår at alle unge bør gjennomføre ett år i militæret eller annen samfunnstjeneste. Målet er å øke beredskap og fellesskapsfølelse.

    – Og ta titusenvis av unge som forsvaret ikke trenger er også dårlig pengebruk, sier nestleder i Venstre Sveinung Rotevatn i Politisk Kvarter hos NRK mandag morgen.

    – Da må man også jo bevilge mer penger til å sette opp nye brigader, kjøpe nye fregatter og flere stridsvogner. Slik at du ikke bare setter en masse folk til å ta armhevinger og spille Playstation i ett år.

    Han peker også på at det at unge må ta ett år pause i lærlingløp, jobb eller utdanning ikke er særlig motiverende.

    Forslaget får støtte av Unge Høyre.

  • Nye tiltak for å auke sikkerheita på norsk sokkel

    Krigen i Ukraina, skade på undersjøiske kablar i Austersjøen i oktober og sabotasjen av Nord Stream-røyrleidningane gjer at regjeringa gjennomfører ei rekke tiltak for å trygge infrastrukturen som støttar opp under norsk olje- og gassproduksjon.

    Eit av tiltaka som er gjennomførte, og vil førast vidare i tida framover, er kartlegging og undersøkingar av sjøfiberkablar på havbotnen.

    – Med innføringa av desse viktige tiltaka styrker vi sikkerheita i norske havområde stort. Det er viktig for den totale beredskapen vår, og ikkje minst for å trygge energiproduksjonen, seier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

  • Færre omkomne i brann i 2023

    23 personar om kom i brann i 2023. Det er det nest lågaste talet på omkomne som er registrert, skriv Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) i ei pressemelding.

    Direktoratet starta registreringa av omkomne i brann i 1979. Sidan då har det i snitt omkomme 59 personar i året.

    Talet på døde i brann har hatt ein tydeleg fallande trend dei siste 10–15 åra.

    DSB skriv at ein viktig grunn til dette er eit meir målretta samarbeid for å betre branntryggleiken.

  • Melby etterlyser tydeligere Støre

    Venstre-leder Guri Melby mener statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) må bli mer tydelig og direkte når han omtaler den sikkerhetspolitiske situasjonen.

    Melby viser til den svenske statsministeren Ulf Kristersson (M), som de siste dagene har vakt oppsikt når han klart og tydelig har slått fast at faren for krig er reell, og har sagt blant annet at man må være mentalt forberedt på krig, og at situasjonen nå er "blodig alvor".

    – Jeg savner at Jonas Gahr Støre tar en tydelig rolle slik som vi ser at Sveriges statsminister gjør, sier Venstre-lederen til Aftenposten.

    Aftenposten har bedt Jonas Gahr Støre om å kommentere Melbys utspill, men Statsministerens kontor henviser til Forsvarsdepartementet.

    (NTB)

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no