Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) åtvarar om bølgjer av dataangrep i rapporten «Nasjonalt digitalt risikobilete», som vart lagt fram i dag.
Særleg blir «profesjonaliserte, målretta og avanserte» cyberangrep mot gassforsyninga løfta fram.
– Cybertryggleik må prioriterast for å unngå store samfunnskonsekvensar, seier direktør Sofie Nystrøm i Nasjonalt tryggingsorgan (NSM).
I eit normalår står inntektene frå olje-, gass- og straum for om lag 500 milliardar kroner i den norske statskassa.
I fjor vart dei same inntektene berekna til rekordhøge 1457 milliardar kroner som følgje av endringane i det energipolitiske landskapet etter at Russland invaderte Ukraina.
– I mange av tilfelle oppgir russiskspråklege hacktivister at motivasjonen er Noreg si støtte til Ukraina. Det er sannsynleg med fleire angrep mot norske verksemder i takt med norsk støtte til Ukraina, seier Nystrøm.
– Påminning om at cybertrusselen er høgst reell
I juli vart regjeringa utsett for eit dataangrep retta mot dataplattforma til tolv departement.
– Dette er ei påminning om at cybertrusselen er høgst reell og ein stor del av den nye tryggingspolitiske situasjonen vi lever i, sa kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
– Når spenningsnivået i internasjonal politikk aukar såpass som det har gjort dei siste åra, så blir mange av utfordringane ein visste om frå før sett på spissen, seier Lars Gjesvik ved NUPIs forskingssenter for digitalisering og cybertryggleik.
Han karakteriserer det som «interessant, og så klart ikkje bra» at NSM meiner at det førebyggjande arbeidet går tregare enn utviklinga på angrepssida.
– Då er situasjonen at vi er dårlegare rusta til å forsvare oss. Sånn sett er dette eit forsøk på å heve stemma samanlikna med rapporten frå i fjor.
– Skremmande, men ikkje overraskande
Rapporten frå Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) inngår i ein serie utgreiingar som åtvarar mot auka trusselfare.
– Denne rapporten er skremmande, men ikkje overraskande, seier Øyvind Husby, administrerande direktør i IKT Noreg.
Han viser til at Noreg har brukt sju år på å innføre EU-direktivet NIS 1, som skal sikre eit høgt felles nivå for tryggleik i nettverks- og informasjonssystem i heile unionen.
Tidlegare i år vart NVE, Politiet, Oljedirektoratet, Helseføretaka, Utanriksdepartementet og Justisdepartementet kritisert av Riksrevisjonen for arbeidet sitt med digital tryggleik.
– Dette kan få alvorlege konsekvensar for kritiske samfunnsfunksjonar og nasjonale tryggingsinteresser, stod det rapporten som vart lagt fram i februar.
Med utgangspunkt i uromeldingane lanserte IKT Noreg i oktober eit «Vegkart for cybertryggleik i Noreg».
– Selskapa har skjerpa planverk og tiltak
Tidlegare i år har PST, E-tenesta, Petroleumsinstituttet og Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) peika på at petroleumssektoren er eit særleg utsett sabotasjemål.
– Dette er vi veldig opptekne av, og vi har jobba systematisk over mange år for å styrkje robustheita vår mot cyberangrep, seier Gisle Ledel Johannessen i Equinor.
Han viser til at selskapet samarbeider med NSM for å styrkje cyberforsvaret gjennom konkrete tiltak.
– Vi opplever at styresmaktene har cybertryggleik høgt på dagsordenen. Dette er eit felt i hurtig utvikling som krev systematisk arbeid over tid.
Seksjonssjef i Offshore Noreg, Aud Nistov, seier dei tek omsyn til trusselvurderingane som norske styresmakter utarbeider.
– Vi har tett dialog med medlemsselskapa våre, og vi er kjende med at selskapa har skjerpa planverka og tiltaka sine, seier ho.
Cyberforsvaret: – Vi har sett denne utviklinga vekse fram over tid
Rapporten til Nasjonalt tryggingsorgan viser også at det er fleire digitale truslar mot Forsvaret og Forsvarssektoren.
– Auka i volum må nok sjåast i samanheng med den tryggingspolitiske situasjonen som Noreg og Europa står oppe i, seier Knut H. Grandhagen i Cyberforsvaret.
Han legg til:
– Forsvaret har sett denne utviklinga vekse fram over tid, og gjer løpande tiltak for å tilpasse tryggingsmekanismane sine opp mot den trusselen.