Stavanger Ap foreslår å ha alle unge inn i tjeneste

Stavanger Ap foreslår at alle ungdommer bør enten ha ett år i militæret eller annen samfunnstjeneste.

Dag Mossige er leder i bystyregruppen i Stavanger Ap og Øyvind Jacobsen er politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet.

De kom med forslaget og mener dette vil «styrke og revitalisere den allmenne verneplikten, hvor flere innkalles».

Det betyr altså at ungdom kan bli pliktige til ett år med militær- eller samfunnstjeneste etter videregående.

Det var Stavanger Aftenblad som skrev om dette først. (Ekstern lenke).

Mossige og Jacobsen får også støtte fra Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Hun sier til avisen at forslaget er veldig interessant.

Ifølge Forsvaret gjennomfører nærmere 10.000 ungdommer førstegangstjenesten hvert år.

Det er omtrent 60.000 ungdommer i hvert årskull.

• For noen er Forsvaret et naturlig valg. Prinsesse Ingrid Alexandra har startet sin førstegangstjeneste i Skjold i Indre Troms.

– Ruster vi opp til krig?

– Hvorfor trenger vi et obligatorisk pliktår, spør Anne Grønås på Skeisvang videregående skole i Haugesund.

Hun mener forslaget kanskje har en mørk baktanke:

– Ruster vi opp til krig? Vi er jo med i Nato, og vi er stridsdyktige. Det er jo noe å tenke på, sier hun.

Dersom ungdom ikke vil inn i førstegangstjeneste er altså samfunnstjeneste et alternativ. Dette innebærer for eksempel et år i Røde Kors eller Norsk Folkehjelp.

Peker på krevende tider

Svaret på elev Grønås sitt spørsmål kan sies å være et «ja».

Gruppeleder Mossige i Stavanger Ap trekker frem det sikkerhetspolitiske verdensbildet, landets motstandskraft og forsvarsvilje.

– Vi står i krevende tider. Det må vi ta innover oss, og da må vi organisere oss annerledes. Spørsmålet blir hva kan vi gjøre for å gjøre samfunnet mer robust, øke forsvarsevnen – og viljen? Da kan det å kalle inn alle i ett kull i ett år, hjelpe med å øke den generelle beredskapen, sier Mossige til NRK.

• I cyberspace er det krig hver dag. Likevel er søknaden om å bli cybersoldat nesten halvert.

I første omgang skal det behandles på årsmøtet til Rogaland Ap i mars. Mossige sier de også skal ta det opp på Ap sitt landsmøte.

Og ettersom det er stortingsvalg neste år kan altså dette bli en valgsak.

Flere er enig

Unge Høyre-leder Ola Svenneby er enig og vil ha det han selv kaller en litt mer moderat ordning.

– Vi kan helt fint få til at flere skal ha verneplikt nå, men vi kan ha flere varianter av hvordan man gjennomfører det, sier Svenneby.

Tidligere partileder i Rødt, Bjørnar Moxnes, er nå forsvarspolitisk talsperson i partiet. Han sier Rødt er enig i forslaget til Stavanger Ap.

– Det er nødvendig med flere vernepliktige for å forsvare Norge, og de som ikke kan bli soldater bør inn i sivilforsvaret eller siviltjeneste, sier Moxnes.

Dag Inge Ulstein er forsvarspolitisk talsperson i KrF. Han deler samme oppfatning.

– KrF ønsker å styrke dagens verneplikt. Jeg synes dette er et spennende forslag som vi vil se på i programprosessen fremover, sier han.

– Autoritært

Men nestlederen i Venstre kaller forslaget for autoritært.

– Det som også ligger i forslaget fra Ap er at de 10.000 unge som forsvaret sier de ikke har behov for skal heller settes til å gjøre ufaglært, dårlig lønnet arbeid, sier Sveinung Rotevatn.

Han sier det er ufornuftig og dårlig pengebruk.

– Militærtjenesten passer ikke for alle, påpeker han.

Partileder Sylvi Listhaug i Fremskrittspartiet sier partiet støtter forslaget dersom det er for å styrke forsvaret og øke beredskapen.

– Men da må det også følge med penger til å ruste opp med materiell og våpen slik at forsvarsevnen blir reelt styrket og soldatene får en meningsfull tjeneste.

Men hun har inntrykk av at forslaget har andre intensjoner.

– Å bruke en allmenn verneplikt eller samfunnstjeneste til å løse problemer som følge av manglende satsing fra regjeringen på for eksempel skole og helsetjenester, er vi veldig imot.

Mener forsvaret heller bør prioritere de som vil

Grønås og venninnen Marie Haga Nesse har i utgangspunktet planene klare, og er ikke spesielt interessert i et pliktår.

– Hvis jeg må i militæret så stiller jeg, men jeg vil ikke. Jeg har en plan! Jeg vil studere i London etter videregående. Men må man, så må man, sier Nesse.

– Hva hvis det var snakk om samfunnstjeneste?

– Jeg er veldig for at alle skal bidra til samfunnet, men min plan er å studere for å bli lærer. Og lærere er viktige for samfunnet. Derfor føler jeg at man kan bidra også på den måten, ved å studere, sier Grønås.

Nesse påpeker at mennesker har fri vilje, og legger til at det er mange som faktisk vil i militæret, som ikke kommer inn:

– Hvis planen er at alle skal, skal vi kanskje begynne med å slippe inn dem som faktisk vil?

• Ett år med noe helt annet enn skole eller rett på høyere utdanning? Flere unge dropper friår etter videregående.

Er du enig i at ungdom burde pålegges tjeneste? Svar under: