Hopp til innhold
Boreriggen Polar Pioneer i Barentshavet
Foto: Statoil/Harald Pettersen / Harald Pettersen

Olje og gass i Barentshavet

Oppsummert

Den politisk vedtatte «iskanten» bestemmer hvor langt nord det kan letes etter olje og gass.

  • Ap-topp vil lete etter mer olje i nord

    Aps energitopp på Stortinget har tro på norsk oljeproduksjon etter 2050 og er en helhjertet tilhenger av boring i Barentshavet. Marianne Sivertsen Næss fra Hammerfest er leder i Stortingets energi- og miljøkomité.

    Hun mener at Norge bør lete mer i Barentshavet. – Skal vi bidra inn med energi til Europa, må vi lete i nord, for leter vi ikke, gjør vi heller ikke funn, sier Næss tl Aftenposten.

  • Ikke godt nok om konsekvensene på Wisting

    Klima- og miljødepartementet mener at det er mangler ved konsekvensutredningen av Wisting-feltet i Barentshavet, skriver Klassekampen. Utbyggingen av oljefeltet er omstridt på grunn av usikkerheten rundt klima- og miljøkonsekvensene. Departementet ber blant annet om flere analyser om miljørisikoen.

  • Konsekvensutredning for Wisting

    Equinor beregner at norske selskap vil kunne få oppdrag for mer enn 35 milliarder kroner under utbyggingen av Wisting-feltet i Barentshavet. Feltet blir det nordligste noensinne på norsk sokkel. Prisen for utbygging anslås til 60-75 milliarder.

    Petroleumskart for Barentshavet
    Grafikk: Equinor
  • Nærmere beslutning om Wisting

    Equinor har i dag sendt ut konsekvensutredningen for utbyggingen av Wisting-feltet i Barentshavet.

    Ifølge utredningen vil utbygging av Wisting-feltet gi store positive virkninger, både i utbyggingsfasen, og i driftsfasen som er forventet å vare i 30 år.

    Det er anslått det vil koste opp mot 75 milliarder kroner å bygge ut Wisting-feltet, som har i underkant av 500 millioner fat oljeekvivalenter, og beslutningen om utbygging blir tatt mot slutten av året.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no