Ola Borten Moe i oljehøring: – Ingen ukultur

De to hadde vidt forskjellige forklaringer i kontrollkomiteens høring om hva som skjedde da Barentshavet sørøst ble åpnet for oljeleting i 2013.

– Det er en del saker der jeg mener å kunne påvise ukultur i departementet og manglende informasjon til Stortinget og politiske beslutningstakere, sa Rolf Wiborg, tidligere ressursdirektør i Oljedirektoratet (OD).

– Jeg har ingen grunn til å tro at det er en ukultur i Olje- og energidepartementet. Jeg har heller ingen grunn til å tro at det er noen ukultur i Oljedirektoratet, sa Ola Borten Moe (Sp).

Stortinget fikk ikke se utregninger

Høringen kommer etter at NRK fortalte at oljedepartementet visste at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt, men holdt tilbake utregningen for Stortinget.

Området ble åpnet mens Borten Moe var olje- og energiminister.

I forkant av åpningen hadde direktoratet gjort en såkalt nåverdivurdering, som anslo 25 prosent sannsynlighet for tap for området som helhet. Tallene Stortinget fikk se, anslo at det kunne ligge verdier for 50-280 milliarder kroner i området.

– Den ryddigste måten å løse det på, ville kanskje vært å ikke ha verdianslag i det hele tatt, siden det er så stor usikkerhet, sa Borten Moe.

Dagens olje- og energiminister Tina Bru (H) sa seg imidlertid enig i at stortingsmeldingen burde ha gjort det tydelig at tallene Stortinget fikk, ikke var såkalte nåverditall.

– Ingen ukultur

I tillegg til å komme til bunns i hvorfor nåverdi­vurderingene aldri nådde Stortinget, ønsket kontrollkomiteen svar på om det er en ukultur som gjør at slike opplysninger ikke blir kjent.

Wiborg kom i høringen med sterke beskyldninger om et oljebyråkrati som siler bort informasjon og et departement som ifølge ham aktivt styrer faglige prosesser i direktoratet.

Stortinget burde få mye mer utfyllende informasjon, særlig om mulighetene for tap ved åpningen av nye områder, mener han, selv om han står fast på at det var riktig å åpne området for oljevirksomhet.

Fem oljebyråkrater som var kalt inn til høringen, valgte å takke nei til invitasjonen. Ingrid Sølvberg, oljedirektør i OD, sier det har vært opp til hver enkelt ansatt om de vil delta eller ikke. Ifølge Wiborg er det flere personer i direktoratet som deler hans oppfatning.

Borten Moe er uenig i fremstillingen av en ukultur hvor informasjon siles vekk.

– Jeg har ingen grunn til å tro at det skjedde, eller for så vidt at det skjer i dag. Jeg tror vi skal være glad for at vi har et sterkt embetsverk, men det må ikke skapes et bilde av at olje- og gassforvaltningen er hjemme alene, sa han i høringen.

Borten Moe gjentok i at han mener Stortinget fikk all relevant informasjon i saken da Barentshavet sørøst ble åpnet for leting. Han gjentok også han aldri så utregningene, som han omtaler som et internt notat i Oljedirektoratet.

Han var også kritisk til NRKs dekning av saken.

– Det har blitt fremstilt som en nyhet at man kan komme til å tape penger på oljeleting. Det må være den eldste nyheten i kongeriket. Vi har boret tomme oljebrønner siden 60-tallet. Men i stort har dette vært en suksess. Det vet dere som sitter her.

«Kjenner en begynnende kvalme»

Oljedirektoratet understreket flere ganger i høringen at de nye beregningene aldri var bestilt som del av grunnlaget for å vurdere åpning av Barentshavet sørøst, men skulle inngå i den årlige ressursrapporten fra OD.

Sølvberg og tidligere oljedirektør Bente Nyland fikk spørsmål om situasjoner der departementet har foreslått endringer i rapporter fra direktoratet. Terje Breivik (V) viste blant annet til e-posten fra en seniorøkonom i OD, hvor hun skrev at hun kjente en «begynnende kvalme» over at Olje- og energidepartementet (OED) hadde redigert en av deres rapporter.

Sølvberg svarte at OD ofte ber om innspill og kommentarer fra departementet underveis, som hun opplever som oftest er gode og med på å løfte deres arbeid.

– Det er samtidig en forutseting at OD som fagdirektorat skal gi uavhengige faglige råd. Det betyr at vi har rett og plikt til å gi faglig innvendinger og motforestillinger for departementet. Det innebærer ikke at vi har rett til å få gjennomslag. Det viktige er å få overlevert dem. Det er opp til departementet hvordan ODs faglige råd brukes. Mitt inntrykkt at det fungerer godt, sa hun.

Tidligere har det kommet fram at Olje- og energidepartementet sa ifra til direktoratet om at de ikke ønsket å ha nåverdivurderingen med i ressursrapporten.

– Møtte oljeveggen

Åslaug Haga (Sp), som var olje- og energiminister fra september 2007 til juni 2008, understreket i høringen at hun har stor respekt for det norske embetsverket. Men hun fortalte at det var utfordrende å komme inn som en statsråd som ville fokusere mer på fornybar energi.

– På min tid var det klart at OED hadde ekstrem kompetanse på olje gass og tynn kompetanse på fornybar energi, ikke minst ny fornybar. Det var i praksis et oljedepartement.

Haga pekte også på det hun kalte en akse mellom embetsverket i Statsministerens kontor, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet, hvor den dominerende holdningen var at olje og gass skulle prioriteres.

– Å gå fra det til å si at det var ond vilje, informasjon ble tilbakeholdt og så videre, det er veldig vanskelig å si. Men det var ikke et miljø som la til rette for at det skulle inn noen nytekning. Det var frustrerende. Du følte liksom at du møtte oljeveggen på dette.

Partifelle Borten Moe har et helt annet syn på dette.

– Jeg opplevde et departement som ikke bare var sterkt på fornybar energi, men et miljø som sannsynligvis representerer noe av det fremste innen forvaltning av energi og elektrisitet i verden.

Saksordfører Terje Breivik sier til NRK at komiteen møtes igjen tirsdag for å gå gjennom det som kom fram i høringen.