Norske kulturminner

Vil kartlegge romanifolkets kulturminner

Sammen med fylkeskommunen vil Eidsvoll og Ullensaker kommune vil lære mer om romanifolkets kulturminner.

Kartleggingen er også et ledd i Riksantikvarens nasjonale målsetting om å bevare minoriteters kulturminner, og de satser spesielt på romanifolket fra 2024.

Romani er en av fem minoriteter i Norge, og har røtter i Norge tilbake til 1500-tallet.

De var et reisende folk, men på 18- og 1900-tallet ble det satt inn tiltak for å få slutt på denne måten å leve på.

– De var mye i østlandstraktene, og det har vært mye omreisende i Eidsvoll tidligere. Det er for eksempel kjente områder på Dal som vi må finne ut mer om. Hvor de har reist, oppholdt seg, og hva som eventuelt er igjen av fysiske spor, sier Silje Lillevik Eriksen i Eidsvoll kommune.

Nå frykter kommunene at kulturminnene kan bli borte, og ber om hjelp fra publikum.

– Vi vet veldig lite om kulturminnene til taterne, og det er lite fysiske minner etter dem fordi de var et reisende folk. Så vi er avhengige av innspill og informasjon fra innbyggerne.

Hvis du vet noe disse kulturminnene, kan du kontakte Eidsvoll kommune her.

Myklebustskipet blir sjøsett i dag

I dag får kopien av vikingskipet Myklebust igjen sjø under kjølen. Skipet er ein kopi av vikingskipet det blei funne spor etter på Nordfjordeid for 150 år sidan.

Kopien er 30 meter lang og veg 16 tonn. 60 mann skal trille skipet frå Sagstad Vikingsenter og ut på fjorden.

500 millionar til verdifulle kyrkjebygg

Onsdag 21. februar lanserer barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kyrkjebygg.

– Bevaringsstrategien markerer starten på eit nasjonalt løft for å ta vare på den fantastiske kulturskatten, siger regjeringa.

Utbytte frå Opplysningsvesenets fond og tilleggsløyvingar over statsbudsjettet skal sikre at det blir brukt inntil 500 millionar over dei neste 20 til 30 åra.

Tilskudd til husmannsplass i Stange

Kulturminnefondet gir 170 000 kroner til en tidligere husmannsplass i Stange.

Hagastuen i Stange er i dag et småbruk, og eierne ønsker å sette i stand låven slik at bygningen fortsatt skal kunne brukes i framtiden.

Hensikten med bevilgningen fra Kulturminnefondet er å ta vare på husmannsplasser som kulturminner.

Fortidsminneforeininga jublar over «historisk løft for norske kyrkjer»

Dei neste 20 til 30 åra skal staten sikre om lag 10 milliardar kroner til istandsetjing av norske kyrkjer gjennom avkastning frå tidlegare Opplysningsvesenets fond (OVF) og tilleggsløyvingar over statsbudsjettet.

– Dette er veldig gledeleg og eit kjempeløft for kulturminnevernet! Med denne satsinga har regjeringa lagt grunnlaget for at ein særleg viktig del av den bygde kulturarven i Noreg blir teken vare på og blir halden ved like inn i framtida, seier Ola H. Fjeldheim i Fortidsminneforeningen.

I 2021 skapte det bråk då ni norske mellomalderkyrkjer i stein fall utanfor tilskotsordninga for bevaring av kulturhistorisk viktige kyrkjebygg.

Bakgrunnen var at dei ikkje var eigd av Den norske kyrkja, men av Fortidsminneforeningen eller ulike stiftingar og museum.