Frp og Ap krev svar frå Ropstad om mellomalderkyrkjene

Hopp til innhold

– Eg forventar at Ropstad kjem oss i møte slik at vi får ein verdig markering av kristenretten i 2024, seier stortingsrepresentant for Frp, Helge André Njåstad.

Måndag leverte han eit skriftleg spørsmål til Kjell Ingolf Ropstad (KrF) der han ber tros- og livssynsministeren om å gjere greie for kvifor «symbolet på kristninga av Noreg» ikkje er med i tilskotsordninga for bevaring av kulturhistorisk viktige kyrkjebygg.

Eigil Knutsen (Ap) har sendt spørsmål om det same.

– Kva vil statsråden foreta seg, spør han.

I ein instruks datert 3. juni skriv Barne- og familiedepartementet, der Ropstad er statsråd, at det «berre er kyrkjer som er soknekyrkjer eller kapell» som skal vere omfatta av ordninga.

Bakgrunn: Staten vil ikkje sponse kyrkja før 1000-årsjubileet

Åtvara mot avgrensinga

I praksis betyr det at ni norske mellomalderkyrkjer i stein, mellom anna Moster gamle kyrkje, fell utanom ordninga.

Fordi eigarane er Fortidsminneforeningen eller ulike stiftingar og museum.

Det er Riksantikvaren som forvaltar ordninga. På forsiktig, byråkratisk vis åtvara dei mot avgrensinga i ein e-post til departementet 1. juni:

«Det er også svært viktig for oss å påpeike at museumskyrkjer og liknande ikkje nyt same mogelegheit til finansiering som kyrkjene som inngår i porteføljane til dei kirkelege fellesråda. Desse kyrkjene representerer store kulturhistoriske verdiar med ein svært usikker finansiering, og vi ser korleis eigarane strever med å halde bygga ved like.»

– Det er ikkje eigarskap som er eller bør vere avgjerande når dei kulturhistoriske verdiane til dei eldste kyrkjene skal vurderast, seier Kristin Bakken, administrerande direktør hos Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku).

Ho legg til:

– Dei kyrkjene som Fortidsminneforeininga redda då Staten og kyrkja ikkje hadde ressursar til det, er faktisk blant dei aller mest verdifulle kulturhistoriske monumenta i landet.

Spørsmåla til Ropstad kjem tre dagar etter at leiar i partiet, Sylvi Listhaug, gjekk til åtak på KrF under den kristenkonservative stormønstringa Oslo Symposium.

– Dei har for lengst sagt frå seg rolla som ein varm forsvarer av norsk og kristen kulturarv. Dei seier gjerne nokre pene ord like før valet, men gjer det stikk motsette i praksis, sa ho.

Statsråd Ropstad har seks dagar på seg til å svare på spørsmåla frå Ap- og Frp-representanten.

– Det var ikkje eit «pengevedtak»

I Stortingsvedtaket frå 2020 heiter det at «alle steinkyrkjer frå mellomalderen skal ha ordinært vedlikehaldsnivå innan 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad.»

Ordlyden gjer at mange «blandar saman ulike tilskot og program», seier Kjell Ingolf Ropstad.

– Vedtaket var ikkje eit «pengevedtak». Det var eit anmodningsvedtak. (Sjå heile svaret under.)

Ropstad legg til at Moster gamle kyrkje «skal få det dei søkte om» (686.000 kroner i fyrste omgang, jou. anm.) over ein annan budsjettpost.

– Dei er jo i ein spesiell situasjon med tanke på jubileet som er ein viktig nasjonal storhending innan kort tid.

1. januar 2023 skal stat og kyrkja fordele milliardverdiane i Opplysningsvesenets fond.

Delinga er ein del av oppgjeret etter at staten og kyrkja skilte lag og dreier seg om eigedommar, utmark, prestegardar og pengar.

Det betyr «store summar på kyrkjebygg i framtida», seier Ropstad.

– Og det vil omfatte alle kulturhistorisk viktige kyrkjebygg, uavhengig av eigarskap.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF), tros- og livsynsminister, svarer:

– Fordelingen av tilskuddsmidler fra BFD via Riksantikvaren er ikke et uttrykk for at Moster gamle kirke ikke er en viktig kulturhistorisk kirke. Tvert imot er dette en av våre eldste og mest verdifulle kirker, som er unik i norsk kulturminnesammenheng.

– Utfordringen i denne saken er at flere av de som uttaler seg i NRKs oppslag om at departementet ikke følger opp Stortingets og egne intensjoner, blander sammen ulike tilskuddsordninger og programmer.

– Pengene som er fordelt de siste årene fra BFDs budsjett er statlige midler som jeg har fått kjempet igjennom i budsjettforhandlinger for å forsterke kommunenes innsats overfor kirkebyggene. Det er kommunene som fortsatt og iht trossamfunnsloven § 14 har det økonomiske ansvaret for kirkebyggene. Trossamfunnsloven ligger under BFD, og kirkebygg i denne sammenheng er de som er definert som soknekirker eller kapell godkjent av Kongen eller departementet. Dette er også midler som inngår i beregningsgrunnlaget for tilskudd til andre trossamfunn, og da har vi vurdert det som faglig riktig å avgrense til kirker som faller inn under trossamfunnsloven og BFDs sektoransvar.

– Vedtaket som ble gjort i Stortinget i 2020 om planer og tiltak for steinkirker var ikke "pengevedtak". Det var et såkalt anmodningsvedtak i forbindelse med behandling av Kulturmiljømeldingen framlagt av Klima- og miljødepartementet, der altså de kirkene som ikke er soknekirker, men kulturminner hører til.

– Det gjøres nå en deling av verdiene i Opplysningsvesenets fond og som følge av dette skal det brukes store summer på kirkebygg i framtiden. Og i den sammenheng skal alle kulturhistorisk viktige kirkebygg kunne omfattes, uavhengig av eierskap og de nevnte definisjoner. Dette er også midler som ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn – nettopp fordi det blir sett som ivaretakelse av kulturminner, uavhengig av statlig sektoransvar.

– I revidert nasjonalbudsjett har vi fått gjennomslag for ytterligere 7 mill. kroner til istandsetting av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Deler av disse midlene skal gå til istandsetting av Moster gamle kirke i tråd med det de søkte om. De er jo også i en spesiell situasjon ifm jubileet innen kort tid som er en viktig nasjonal begivenhet.

Til skuldinga frå Listhaug seier han dette:

– Heh. Er det nokre som står opp for den kristne kulturarven, så er det oss. Ikkje Frp.

Grunna i nasjonale kulturminneomsyn

Terje de Groot i Kulturminneavdelinga hos Riksantikvaren seier til NRK at dei tek retningslinjene til Barne- og familiedepartementet (BFD) «til etterretning», men legg til:

– Vi merker oss at den auka innsatsen for kulturhistorisk viktige kyrkjebygga er grunna i nasjonale kulturminneomsyn og skal gjelde for alle kulturhistorisk viktige kyrkjebygg, uansett eigar.

Fortidsminneforeiningen og to andre kyrkje-eigarar har varsla at dei vil undersøke om departementet har brote forvaltingslova, all den tid eigar ikkje er ført opp som eit kriterium i utlysingsteksten for tilskotsordninga for «bevaring av kulturhistorisk viktige kyrkjebygg».