EØS-avtale godkjent av EU
På et ambassadørmøte mandag kveld ble avtalen formelt godkjent av EUs ministerråd.
Det er nesten sju måneder siden Norge, Island og Liechtenstein ble enige med EU-kommisjonen om EØS-bidraget for 2021–2028 (NTB).
To ganger har Norge sagt nei til EU-medlemskap etter folkeavstemninger. Norges forhold til EU er regulert i EØS-avtalen som gir nordmenn de samme rettigheter og plikter som innbyggere i EU når det gjelder handel, arbeid, studier og borett.
På et ambassadørmøte mandag kveld ble avtalen formelt godkjent av EUs ministerråd.
Det er nesten sju måneder siden Norge, Island og Liechtenstein ble enige med EU-kommisjonen om EØS-bidraget for 2021–2028 (NTB).
Norge og EU har fredag inngått en ny avtale om sikkerhets- og forsvarssamarbeid.
– Intensjonen er blant annet å styrke samarbeidet om krisehåndtering, forsvarsindustri, romsamarbeid, kritisk infrastruktur og hybride trusler, heter det i en pressemelding fra regjeringen.
Avtalen ble inngått i Brussel på tirsdag, og ble undertegnet av utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og EUs utenrikssjef Josep Borrell.
– Russlands fullskala invasjon av Ukraina har endret våre sikkerhetspolitiske omgivelser. Nato er og blir ankerfestet for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Samtidig tar EU i større grad initiativ til også å fylle roller som er viktige for Nato, sier Gram.
Utslippene fra busser, lastebiler og annen tungtransport skal ned med 90 prosent innen 2040, har EU vedtatt.
EU-landene og EU-parlamentet kom til enighet om saken i februar, og mandag ble de nye reglene formelt vedtatt av Ministerrådet.
Ifølge de nye reglene skal CO2-utslippene fra tungtransporten ha falt med 45 prosent i 2030, 65 prosent i 2035 og 90 prosent i 2040.
Det betyr at lastebiler, semitrailere og busser må over fra bensin og diesel til elmotorer og hydrogen.
Bybusser skal i hovedsak være elektriske innen 2030. (NTB)
Energiminister Terje Aasland bekrefter at han har svart EUs kommissær om EUs fornybardirektiv.
– I brevet til energikommissæren har jeg meddelt at vi har trappet opp gjennomgangen av direktivet og arbeider sammen med våre EØS/Efta-partnere med å lage et utkast til EØS-vedtak, skriver Aasland (Ap) i en sms til Nationen.
EUs energikommissær Kadri Simson skrev i mars et brev til den norske regjeringen. Der uttrykte hun forventning om at fornybardirektivet skal være tatt inn i EØS-avtalen innen 13. august i år. Hvis det ikke skjer, truet Simson med at det kan komme mottiltak.
Norge og de andre Efta-landene fikk også frist til 13. mai med å svare EU-kommisjonen på hvordan direktivet skal innføres. Det har ikke Aasland gjort i brevet, ifølge Altinget. (NTB)
Noreg gjer som EU, og trekk seg frå ein avtale som skulle sikra internasjonale investeringar i olje og gass, skriv NTB.
Denne veka slutta Europaparlementet seg til EU-kommisjonen sitt forslag om å trekka unionen frå det internasjonale energicharteret.
Avtalen vart oppretta på 90-talet og inneber at energiinvestorar kan saksøka land og krevje erstatning om politiske tiltak eller lovar påverkar fortenesta deira negativt.
Fleire land har i det siste trekt seg frå avtalen.
Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.