To ganger har Norge sagt nei til EU-medlemskap etter folkeavstemninger. Norges forhold til EU er regulert i EØS-avtalen som gir nordmenn de samme rettigheter og plikter som innbyggere i EU når det gjelder handel, arbeid, studier og borett.
Norge blir i dag en del av investeringsprogrammet InvestEU. Det skriver regjeringen i en pressemelding.
Det totale norske bidrag til InvestEU er nå 5 milliarder kroner i garantier. Det kan utløse om lag 70 milliarder kroner i offentlige og private investeringer i Norge, skriver regjeringen.
– InvestEU er en av EUs store satsinger i arbeidet for grønn omstilling og strategisk autonomi. Norsk deltakelse i programmet bidrar til regjeringens satsing på grønt industriløft og det strategiske partnerskapet med EU, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Mens andelen nordmenn som vil inn i EU øker, har ikke støtten til EØS-avtalen vært svakere siden 2017.
Det viser en ny måling gjennomført av Sentio for Nationen og Klassekampen. Av de som nå er forberedt på mer debatt om EUs betydning for Norge, er Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad.
– Det å få mer informasjon og debatt om EU er bare bra. Det kan godt hende at vi i noen år har hatt for lite debatt om Norges tilknytning til EU og hvilke konsekvenser et eventuelt norsk medlemskap ville hatt for viktige samfunnsområder i Norge, sier Arnstad til Nationen.
Det er fortsatt et stabilt flertall på 56 prosent mot norsk medlemskap i EU. Andelen som sier ja øker imidlertid til 33 prosent – fra 27 prosent på forrige måling.
I målingen svarer 24,8 prosent at de ville ha stemt nei dersom det var folkeavstemning om EØS-avtalen. Det er den høyeste andelen på tre år. Samtidig svarer en rekordstor andel på nesten 23 prosent at de ikke vet. Et flertall på 52 prosent sier likevel ja til å beholde avtalen.
– Den mest åpenbare forklaringen er kanskje energi- og strømsituasjonen. Det gjør nok at folk blir mer oppmerksomme på at vi blir bundet av en del direktiv og regelverk som ikke nødvendigvis er til fordel for Norge, sier Sp-toppen. (NTB)
Motstanden mot norsk medlemskap i EU er framleis stor, ifølge ei ny undersøking som er gjort for NRK. 52 prosent av dei spurde ville stemt nei dersom det hadde vore EU-avstemming i morgon.
Høgre-leiar Erna Solberg brukte delar av talen sin på landsmøtet førre helg til å prøve å vekke nytt liv i den norske EU-debatten. Ho sa at forholdet mellom Noreg og EU blir stadig viktigare, og at Noreg burde bli medlem.
Høgre-leiar Erna Solberg fortalde landsmøtet i partiet at det er på høg tid at Noreg melder seg inn i EU. Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet meiner hans eige parti no må ruste seg til ny EU-kamp.
– Vi som meiner at eit EU-medlemskap vil svekke folkestyret, tar dette på fullt alvor, seier han.
Landsstyret til MDG har med stort flertall innstilt på at Norge bør “gå inn for nye forhandlinger med EU med sikte på norsk EU-medlemskap, der avtalen må godkjennes av folkeavstemning”.
Spørsmålet blir endelig avgjort på MDGs Landsmøte 12.-14. mai. Det skriver partiet i en pressemelding.
– Nå er det på høy tid med en reell EU-debatt i Norge. Det er ganske rart at debatten står i stampe når verden rundt oss har endret seg så dramatisk: Putins krig i Ukraina må være en kraftig vekke om at vi må tenke nytt når det kommer til sikkerhet og samarbeid. Putins aggresjon har fått Sverige og Finland til å tenke nytt og søke om NATO-medlemskap; EU har stått samlet og snudd seg svært raskt og respondert med å kaste sine gamle fossile energiplaner i søpla og sette full fart på omstillingen til grønne næringer Da er det selvfølgelig behov for å ta debatten om hvilken kurs Norge skal velge også her, sier partileder Arild Hermstad.
Norge har ikke tatt stilling til EU-medlemskap siden 1994.
MDGs landsstyre peker på at det betyr at ingen nordmenn under 46 år har tatt stilling til spørsmålet om norsk EU-medlemskap.
«De Grønne mener at Norge i større grad vil kunne bidra aktivt til å løse de store utfordringene verden og Europa står i i dag. Slik kan vi stå sammen med våre nærmeste naboer og allierte i kampen for klima og natur, for mer demokrati og for vår felles sikkerhet», står det i pressemeldingen.
