EØS-avtalen

Støre om fornybardirektivet: – Vil ta den tida vi treng

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V) utfordra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på om Noreg vil innfri fristen EU har sett for innføringa av fornybardirektivet, i spørjetimen onsdag.

– Ein kommissær i EU set ikkje ein frist for den norske regjeringa. Det avgjer vi. Vi vil ta den tida vi meiner vi treng, svarte Støre.

I mars sende EUs energikommissær Kadri Simson eit brev, kor ho la press på Noreg for å innføre fornybardirektivet frå 2018. Simson trua med straffetiltak dersom det ikkje skjer innan 13. august i år. Direktivet er ein del av EUs fjerde energipakke, Rien energi-pakken.

– EU kan setje deler av EØS-avtalen ut av spel. Uroar ikkje det statsministeren? spurte Rotevatn.

– Eg registrerer at representanten Rotevatn vart skremt av det brevet, svarte Støre.

Statsministeren understrekar at Noreg er tent med å ha brei regelsemje med EU. Men han er klar på at han ikkje trur EU vil kome med straffetiltak.

– Vi har ikkje kome dit gjennom 30 år med EØS, og eg trur ikkje vi kjem dit no heller, sa Støre.

NRK har spurt EU-kommisjonen om kva slags straffetiltak det kan vere snakk om.

– EØS-avtalen gir partane ei rekke verktøy som kan brukast, men vi spekulerer aldri i hypotetiske scenario, skriv ein talsperson i kommisjonen på e-post.

EØS-utvalget kritiserer regjeringen for treg håndtering

Det store etterslepet av EØS-saker kan koste dyrt og gå ut over tilliten til Norge, advarer EØS-utvalget.

– Det er en betydelig utfordring at EØS-etterslepet har vokst gjennom den siste tiårsperioden. Norge må bidra til å få etterslepet ned, slår EØS-utvalget fast i utredningen som blir lagt fram torsdag.

I utredningen, som er den femte i rekken av gjennomganger av EØS-avtalen, får regjeringen kritikk for å komme for sent på banen i EØS-saker.

Utredningen ble igangsatt etter at Senterpartiet vant gjennom med dette i regjeringsforhandlingene.

– Utvalget har merket seg at man fra regjeringens side gir uttrykk for at spørsmålet om EØS-relevans ikke kan vurderes før et forslag er endelig vedtatt i EU. Det er for sent, konstaterer utvalget.

(NTB)

Nupi: Norge har tjent stort på EØS-avtalen

EØS-avtalen har gitt Norge betydelig gevinst i form av økt handel og mer velferd, konkluderer Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) i en ny rapport.

Avtalen har gitt nordmenn en økning i realinntekten på mellom 2 og 6 prosent, konkluderer Nupi-forskerne Arne Melchior og Hildegunn Nordås i rapporten «Blikk på EØS», som er laget på oppdrag av NHO.

Det skriver NTB.

Nupi-forskerne har også regnet ut at Norges tilknytning til EU har før til at handelen har økt med mellom 35 og 65 prosent.

1. januar var det 30 år siden EØS-avtalen trådte i kraft.

ESA opnar sak mot Noreg etter nye innleigereglar

Overvakingsorganet ESA meiner innleigereglane i regjeringa bryt med EØS-avtalen, og opnar sak mot Noreg. Det opplyser dei om i ei pressemelding.

ESA informerte tidlegare i år norske styresmakter om at dei hadde fått fleire klager etter innføringa av tiltak som skal avgrense bruken av innleige i arbeidslivet.

I desember 2022 vedtok Noreg lovendringar som fjerna moglegheita for bedrifter til å bruke innleige når arbeidet er av mellombels karakter, til dømes for sesongarbeid eller produksjonstoppar.

ESA har ansvaret for å føre tilsyn med at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i det enkelte EØS/Efta-land. Dei er eit reint juridisk overvakingsorgan utan andre fullmakter.

Norge vurderer relevansen av EUs naturmangfoldlov

Regjeringen skal vurdere om noe av innholdet i EUs naturmangfoldlov er relevant for EØS.

EU-parlamentet vedtok onsdag med knapt flertall en lov som ligger an til å bli den mest omfattende på det grønne området i EU.

Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad i Klima- og miljødepartementet sier vedtaket er svært gledelig, og kaller det et viktig signal fra EU. Norge skal nå vurdere hva i den nye forordningen det er aktuelt å implementere.

– Naturforvaltning er ikke omfattet av EØS-avtalen, og vi legger derfor til grunn at det meste av forordningen ikke er EØS-relevant. Vi må imidlertid ha en nærmere gjennomgang av forordningens innhold før vi kan konkludere om hvilke deler som eventuelt er EØS-relevante, sier Syrstad.

I lovforslaget står det blant annet at innen 2030 skal 20 prosent av land- og sjøarealene i EU settes av til å gjenoppbygge og sikre habitater for dyr, fugler, insekter og fisk. En endelig avtale skal være klar innen valget til EU-parlamentet i 2024.

(NTB)