EØS-avtalen

Fredag instruerte Arbeids- og inkluderingsdepartementet UDI om å likestille EØS-borgere og deres familiemedlemmer som har varig oppholdsrett, med søkere som har permanent oppholdstillatelse.

NRK har tidligere fortalt om Mara Kähler og Thijs Christopher Mol, som fikk avslag på søknad om norsk statsborgerskap fordi de hadde vært på studieutveksling i utlandet. Utenlandsoppholdene gjorde at de overskred botiden som kreves for å få norsk statsborgerskap.

Det til tross for at begge er EØS-borgere med varig oppholdsrett, og har bodd i Norge hele deres liv.

– Vi er opptatt av å ha et rettferdig regelverk, og nå rydder vi opp for å unngå forskjellsbehandling mellom folk og som gir trygghet for framtida, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i en e-post til NRK.

Hun sier det er positivt at unge ønsker å studere i utlandet. Brenna sier det også er mange EØS-borgere som har jobber som krever at de må reise mer enn dagens praksis tillater, dersom de skal søke norsk statsborgerskap.

– Vi jobber også med å gå gjennom hele statsborgerloven og vil se nærmere på dette med botid. Et forslag vil bli sendt på høring i løpet av høsten og vi håper flest mulig vil komme med innspill for å sikre et fornuftig og godt regelverk.

I alt ble 91 direktiver og forordninger tatt inn i EØS-avtalen på fredagens møte i EØS-komiteen. Dermed er det mye omtalte etterslepet nede på rundt 530 rettsakter.

91 rettsakter er et høyt tall, sier Eide til NTB.

– Vi har tatt et solid jafs av etterslepet, sier han.

De 91 rettsaktene som nå er godkjent, utgjorde om lag 15 prosent av etterslepet.

Etterslepet består av EU-lover som EØS-landene er pålagt å ta inn, men som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

EU har i lang tid uttrykt stor irritasjon over at etterslepet bare ser ut til å øke og øke.

EØS-komiteen består av ambassadørene fra Norge, Island og Liechtenstein.

(NTB)

79 direktiver og forordninger ligger på komiteens bord når ambassadørene for de tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein kommer sammen for å si ja til nye EU-lover.

Fire av direktivene som behandles fredag krever Stortingets samtykke.

De tre energidirektivene – fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsdirektivet – må imidlertid ligge i køen en stund til.

De blir trolig først behandles i juni, opplyste energiminister Terje Aasland til Stortingets Europautvalg tidligere denne måneden.

Som kjent førte en strid om direktivene til at Ap-Sp-regjeringen sprakk i slutten av januar. Ap har siden den gang regjert alene.

(NTB)

EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein sier ja til 65 direktiver og forordninger fra EU. Men de tre omstridte energidirektivene er ikke blant dem.

Vedtakene ble gjort på et møte i EØS-komiteen fredag. Dermed er etterslepet kommet ned i 563 fra en topp på 628 rettsakter.

De nye lovene og reglene omfatter veterinærsektoren, matområdet og transportsektoren.

Blant annet er et direktiv fra 2015 som sikrer utveksling av informasjon over landegrensene når det gjelder overtredelser i veitrafikken, som fartsbøter og manglende betaling av veiavgifter, omsider godkjent. (NTB)