Hopp til innhold
Auckland, New Zealand 20230719. Det pågår en stor politiaksjon i sentrum i Auckland noen hundre meter unna spillerhotellet til det norske landslaget, men de skal ikke være direkte berørt.
Foto: Lise Åserud / NTB

New Zealand

  • New Zealand: 200.000 unge og sårbare er mishandla siste 70 åra

    Ifølge ein ny rapport har 200.000 unge og sårbare personar blitt mishandla i statleg eller religiøs omsorg i New Zealand dei siste 70 åra. Det melder NTB.

    Rapporten vart lagt fram onsdag av ein granskingskommisjon som blei nedsett av regjeringa i 2018, for å granska overgrep og omsorgssvik mot barn, unge og vaksne.

    – Dette er ein mørk og sørgeleg dag i New Zealands historie som samfunn og land, sa statsminister Christopher Luxon på ei pressekonferanse.

    Statsministeren skal komma med ei formell beklaging 12. november.

    Granskinga er den største og mest komplekse som er gjort i New Zealand, skriv avisa The New Zealand Herald.

    New Zealand Historical Abuse
    Foto: Brett Phibbs / AP
  • Verdens sjeldneste hvalart skylt på land på New Zealand

    Et eksemplar av verdens sjeldneste hvalart ser ut til å ha skylt i land på en strand lengst sør på New Zealand.

    Den fem meter lange hvalen, som ble funnet på en strand nær Dunedin på New Zealands South Island, antas å være en bahamondespisshval. På engelsk har den navnet spade-toothed whale.

    – Dette er en av de minst kjente av de store pattedyrartene i moderne tid. Fra et vitenskapelig perspektiv er dette enormt, sier Gabe Davies i landets naturvernetat.

    Den første funnet av hvalen ble beskrevet i 1874. Siden har det bare blitt observert seks eksemplarer, ifølge etaten. Det første intakte eksemplaret ble funnet i 2010, men arten har aldri blitt sett i live.

    Hvalskrotten er plassert på kjølelager, og det er satt i ganggang en DNA-etterforskning for å bekrefte funnet, skriver AFP tirsdag.

    Verdens mest sjeldne hvalart skylt på land i New Zealand.
    Foto: AFP
  • Reuters: Kraftig forsvarskutt på New Zealand

    Mens mange land for tiden øker sine forsvarsbudsjetter, går New Zealands regjering inn for et kutt på 6,6 prosent i neste års budsjett, melder Reuters.

    I år bruker landet 1 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar, men den andelen faller til 0,9 i neste budsjettår. Til sammenligning har Nato et mål om at alliansens medlemsland skal bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar.

    Dette skjer altså samtidig som New Zealand ønsker å oppgradere de væpnede styrkene, ta på seg fler regionale og globale oppdrag og ser på muligheten for å slutte seg til forsvarspakten Aukus, sammen med Australia, Storbritannia og USA.

    – Jeg har hele tiden vært tydelig på at forsvaret vil trenge mer finansiering, og jeg er innstilt på å støtte forsvaret, sier forsvarsminister Judith Collins i en e-post til Reuters.

    (NTB)

  • Australia og New Zealand henter borgere hjem fra Ny-Caledonia

    Australia og New Zealand sender tirsdag tre fly til Ny-Caledonia for å hente hjem turister som har blitt sittende fast på grunn av uroen på stillehavsøya.

    Australias utenriksminister Penny Wong sier de har fått klarsignal til å sende to fly slik at australske og andre turister kan komme seg vekk fra det kriserammede franske territoriet. Håpet er å hente ut rundt 300 personer.

    Det har oppstått uro på den franskstyrte øya, som ligger et par timers flytur nordøst for Australia. Årsaken til uroen er forslag om en lovendring som skal gi stemmerett til rundt 25.000 franskmenn, som noen ledere frykter vil gå ut over urfolksgruppen Kanak.

    Seks personer har blitt drept og flere hundre er såret i opprøret de siste dagene.

    (NTB/NRK)

    Et brent kjøretøy i Normandie i Noumea, Frankrikes stillehavsterritorium i Ny-Caledonia, 20. mai 2024. Separatister i det opprørsrammede Ny-Caledonia nektet 20. mai å forlate veisperringer som har lammet store deler av stillehavsøygruppen og stanset kommersiell flytrafikk, og trosset en stor sikkerhetsoperasjon fra franske styrker.
    Foto: Theo Rouby / AFP

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no