Granskere mener drapsmannen var nærmest umulig å fange opp

Det var egentlig lite som kunne gjøres for å hindre moskeangrepene i Christchurch, viser en granskingsrapport.

Sperrebånd utenfor Al Noor-moskeen i Christchurch

Al Noor-moskeen i Christchurch var en av to moskeer i byen som ble angrepet.

Foto: Vincent Yu / AP

51 personer ble drept og titalls såret under terrorangrepet mot to moskeer 19. mars 2019.

Angrepene ble strømmet direkte på sosiale medier av den høyreekstreme drapsmannen, australske Brenton Tarrant.

Tarrant ble i august i år dømt til fengsel på livstid, uten mulighet for å bli løslatt.

Vanskelig å fange opp

En granskingskommisjon har gått gjennom hva som skjedde i forkant av moskéangrepene. De har sett på om noe kunne vært gjort annerledes, som ville hindret angrepene.

Hovedkonklusjonen er at det forelå så lite informasjon i forkant om Tarrant, at det var nærmest umulig å fange opp at han var en trussel, skriver nyhetsbyrået Reuters.

– Det var ingen rimelig måte han kunne ha blitt avdekket på, med unntak av rene tilfeldigheter, står det i rapporten fra kommisjonen.

Brenton Harrison Tarrant

Brenton Harrison Tarrant ble tiltalt for 51 drap, 40 drapsforsøk og et terrorangrep.

Foto: John Kirk-anderson / AP

Granskerne skriver at Tarrant snakket bra for seg og førte seg på en måte som ikke vekket mistenksomhet. Han var ikke en person som naturlig ble identifisert som en trussel.

Bortsett fra en e-post som Tarrant sendte åtte minutter før han angrep den første moskeen, fantes det ingen informasjon som varslet om det forestående.

De har også gått gjennom hvordan Tarrant fikk tak i våpen. Australieren hadde seks skytevåpen med seg da han gjennomførte angrepene.

Fordi Tarrant var utenlandsk og dermed få opplysninger om ham var registrert, burde han ha vært sjekket bedre da han søkte om våpenlisens, heter det.

Tarrant forberedte seg til angrepene ved å øve opp skyteferdighetene i en skyteklubb. Han trente på helsestudio for å bygge seg opp fysisk, og tok anabole steroider.

Han var jevnlig innom diverse høyreekstreme forum på sosiale medier, men ifølge granskerne brukte han i like stor grad YouTube som kilde til informasjon og inspirasjon.

Før han kom til New Zealand i august 2017, hadde han i tre år reist omkring i en rekke land, mest alene. Han beskrives i rapporten som en sosial isolert person med få venner, men en ivrig gamer og internettbruker.

New Zealands statsminister Jacinda Ardern

Statsminister Jacinda Ardern lover å følge opp anbefalingene fra granskingskommisjonen.

Foto: Tvnz / Reuters

Fokuserte mest på islamsk ekstremisme

Granskerne har også sett på sikkerhets- og etterretningsorganenes rolle. De mener disse konsentrerte seg om mulige terrorfarer fra islamsk ekstremistisk hold. Trussel fra høyreekstreme var det lite fokus på.

Meldinger fra muslimske organisasjoner, som rapporterte om et økende antall trusler, ble ikke lagt vekt på.

Kommisjonen kommer med 44 anbefalinger til tiltak.

Blant dem er endringer i våpenlisensloven og styrking av antiterrorloven. De anbefaler at det opprettes et nytt etterretning- og sikkerhetsorgan på nasjonalt nivå og at politiet får bedre muligheter til å registrere og forfølge hatkriminalitet.

Helsemyndighetene bør få plikt til å rapportere om skyteskader. Noen måneder før angrepene ble Tarrant behandlet av lege etter et skyteuhell.

Lokalsamfunn bør systematisk få hevet kunnskapen om å være sammensatt av ulike kulturer, bakgrunner og religioner, som speiler New Zealand slik det er i dag.

Statsminister Jacinda Ardern, som tok imot rapporten, sier regjeringen vil følge anbefalingene fra kommisjonen.

SISTE NYTT

Siste nytt