Hopp til innhold
EU-parlamentet
Foto: VINCENT KESSLER / Reuters

EU-parlamentet

Oppsummert

De grønne og ytre høyre gikk frem ved valget til EU-parlamentet fra 23. til 26. mai, mens de store partigruppene gikk tilbake. Lederen av det sosialdemokratiske partiet i Tyskland gikk av etter at partiet fikk lav opplsutning i valget.

  • Meiner russisk-finansiert nettverk driv med propaganda før EU-val

    Tsjekkia og Belgia har denne veka hevda at Russland driv med spreiing av propaganda via europeiske politikarar og institusjonar, skriv AFP.

    Ifølge tsjekkiske styresmakter skal propagandaen ha blitt spreidd gjennom den Praha-baserte nyheitsnettstaden Voice of Europe.

    Belgias statsminister Alexander De Croo meiner også at EU-parlamentarikarar skal ha teke imot pengar frå Russland for å fremje russisk propaganda.

    Dei politiske gruppene i parlamentet ønsker å få til ei gransking av påstandane.

  • Ny EU-lov skjerper kampen mot vold mot kvinner

    En ny lov skal gjøre EU-landene bedre i stand til å håndtere trusler og vold mot kvinner, både online og offline.

    EU-parlamentet og Ministerrådet ble tirsdag kveld enige om det nye lovverket, som er det første i sitt slag i EU.

    Loven skal gi kvinner bedre beskyttelse mot kjønnsbasert vold. I tillegg kriminaliseres tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, samt trakassering på internett.

    – Dette er en klar beskjed i hele unionen om at vi tar vold mot kvinner alvorlig, sier EU-parlamentsmedlemmet Frances Fitzgerald til journalister i Strasbourg, ifølge AFP.

    Den nye loven klassifiserer imidlertid ikke sex uten samtykke som voldtekt, noe både EU-kommisjonen og parlamentet hadde ønsket.

    Dette stilte flere av medlemslandene seg imot.

    (NTB)

  • EU vil ikke inngå Mercosur-avtale nå

    EUs visepresident Maros Sefcovic sier at unionen ennå ikke kan inngå en frihandelsavtale med latinamerikanske Mercosur ettersom betingelsene ikke er gode nok.

    Under bondeprotestene i Europa den siste tiden har bøndene rettet kraftig kritikk mot EUs planer om å inngå en frihandelsavtale med Mercosur, som består av Brasil, Argentina, Bolivia, Paraguay og Uruguay.

    EU og Mercosur ble i 2019 enige om hovedtrekkene i en avtale etter å ha forhandlet i to tiår, men klarte ikke å enes om de siste detaljene.

    Frankrikes president Emmanuel Macron ba nylig EU om ikke å gå med på avtalen i dens nåværende form. Utspillet kom etter omfattende bondeprotester i blant annet Frankrike.

    (NTB)

  • EU vil kutte utslippene med 62 prosent

    EU-parlamentet har stemt for omfattende klimareformer som blant annet inkluderer å kutte utslippene med 62 prosent fra 2005-nivå fram til 2030.

    Det skal blant annet innføres en klimatoll for å hindre at bedrifter kan få en fordel ved å produsere i land med mindre strenge regler og så importere varer til EU.

    Reformen er en del av EUs grønne omstilling, og det er ventet at den vil gjøre det dyrere å forurense i årene som kommer og at den vil bidra til raskere kutt i CO2-utslippene.

  • Korrupsjonssikta EU-politikar i husarrest

    Den tidlegare visepresidenten i EU-parlamentet, Eva Kaili, blei fredag sett fri frå varetekt, og blei i staden sett i husarrest. Den korrupsjonssikta politikaren skal opphalde seg heime med fotlenke til rettssaka mot henne startar. Ho er sikta i samband med etterforskinga av påstandane om at Qatar og Marokko skal ha forsøkt å kjøpe seg innverknad i EUs folkevalde forsamling.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no