SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Eid:

Kremmar og kyrkjeigar på Skipenes

I tillegg til Myklebust og Gjerde, var det også handel på Skipenes.

Publisert 22.08.2006 13:32. Oppdatert 22.08.2006 13:36.

Denne garden ligg på sørsida av Eidselva, og det var vanleg at jektene vart dregne opp og fortøya i Jektesteinen og Skottefurua på Skipenes. Furua hadde fått namnet etter den livlige varehandelen med skottar som gjekk føre seg m.a. i Nordfjord på 1600- og 1700-talet.

Rik sunnmøring overtok

Då handelen på Myklebust vart lagd ned i 1719, nytta eigaren av Skipenes, Didrik Madsen, høvet til å få drive handel og gjestgiveri på garden sin. I 1742 fekk Dorte Jetmundsdotter skøyte på Skipenes (les elles artikkelen Dorte-kista på Skipenes) og i 1747 tok brorsonen hennar, Ola Pederson Honningdal frå Skodje på Sunnmøre over. Honningdal dreiv også eit vertshus på garden Osnes, og var elles ein rik mann som eigde
gardslutar i Leivdal, Heggja og Kjørstad.

Kjøpte alle kyrkjene

Men i 1757 tok ein slektning av sonen til Didrik Madsen, Didrik Didrikson, tilbake Skipenes på odel. Honningdal måtte reise tilbake til Sunnmøre. Men han fekk med seg verdfulle pantebrev både på garden og på gjestgiveria som han hadde drive i Eid. Didrik Didrikson kjøpte elles alle kyrkjene i prestegjeldet i 1755, d.v.s. at han sikra seg
tiendeinntekter frå kyrkjene i Stårheim, Eid og Hornindal.
Men Didrik vart ikkje kyrkjeeigar lenge: I 1771 kom han i økonomiske vanskar og måtte selje dei tre kyrkjene til presten Samuel Bugge Leganger, sonen til den søkkrike Iver Iversen Leganger på Leikanger i Sogn. I 1776 var det slutt for Didrik Didrikson som kremmar på Skipenes. Han hadde pantsett gard og innbu til langt over pipa, og garden med handel og gjestgiveri vart seld på tvangsauksjon til ”enkemadam” Ingeborg Marie Vidsteen for 750 riksdalar. Men ho var oppteken med å drive handelen sin i Stårheimsvik (sjå artikkelen Gamal handel og gjestgiveri på Stårheim). Difor let ho Skipenes-garden og drifta av det heile over til svigersonen Henrik Nilsson Tonning. Han var lensmannsson frå Davik som ætta frå den rike kremmarslekta Tonning frå Stryn ( sjå Stryn kommune, artikkelen Storgarden og handelsstaden Tonning ). Henrik dreiv ikkje garden sjølv, men bygsla den bort.

Slutt på handelen

I 1799 var det slutt på handelen på Skipenes. Då kjøpte eigaren av handelsstaden på Vågsberget, Johan Ludvig Mowinckel Skipenes-garden, la ned krambua og bygsla jorda bort til to bønder.

MEIR OM EID 
Eid kommune

 
Aviser og media i Eid
Historia i Eid
Industri og næring i Eid
Kjende personar i Eid
Kommunehistoria i Eid
Krigshistoria i Eid
Kyrkjer i Eid
Samferdsle i Eid
Skular i Eid
Verd å sjå i Eid

 
Video frå Eid
Lyd frå Eid
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no