SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Bremanger og Eid:

Forliset med emigrantskipet «Norge»

Ei av dei største sjøulukkene i nordisk historie bar til 28. juni 1904, då det danske utvandrarskipet D/S «Norge» forliste ved sjøklippa Rock All i Atlanterhavet og 635 menneske omkom.

Publisert 14.05.2004 13:42. Oppdatert 07.06.2004 08:57.
220 nordmenn omkom i forliset. Åtte av desse kom frå Sogn og Fjordane, og fem av desse igjen var foreldre og sysken frå garden Tømmerstøl i den vesle grenda Reksnes i Kjølsdalen skulekrins.

Frakta utvandrarar

Det kombinerte laste- og passasjerskipet D/S «Norge» var på 3.700 dw-tonn og bygd i Glasgow i 1881. I 1889 vart det kjøpt av eit dansk reiarlag og sett inn i utvandrartrafikken mellom Skandinavia og New York.

727 passasjerar

Den 25. juni la D/S «Norge» ut frå Kristiansand etter å ha teke opp passasjerar m.a. i Oslo. Det hadde då eit mannskap på 68 og tilsaman 727 passasjerar ombord - av desse 284 nordmenn, 259 russarar og finnar, 103 svenskar, 72 danskar, 5 amerikanarar, 2 engelskmenn og 2 tyskarar.

Ville vise sjøklippe

Kapteinen ville vise passasjerane den steile sjøklippa Rock All, men navigerte feil. Om morgonen den 28. juni gjekk D/S «Norge» på St. Helen-revet like ved fjellklippa Rock All, og 635 menneske omkom.

Omkomne frå Eid kommune:

Gardbrukar Mikkel Pedersen Tømmerstøl f. 1846 Kjølsdalen, ektemaken Anna Tømmerstøl f. 1843, dottera Rasmine Tømmerstøl f. 1889, dottera Anna Martine Tømmerstøl f. 1886, og dottera Martha Petra. Tenestejente Josefine Karoline Jørgensdotter Humborstad f. 1889, Kjølsdalen.

Omkomne frå Bremanger kommune:

Sjømann Mathias Severin Thuesen Vingen (Kalvaag) f. 1875 Kalvåg, og ektemaken Martha Petra Mikkelsdotter Thuesen f. 1879., f. Tømmerstøl, dotter til Mikkel og Anna Tømmerstøl - sjå under Eid ovanfor.

Omkomne frå Luster kommune:

Gardbrukardotter Johanne Arnesdotter Kjos f. 1884, Hafslo.

MEIR OM EID 
Eid kommune

 
Aviser og media i Eid
Historia i Eid
Industri og næring i Eid
Kjende personar i Eid
Kommunehistoria i Eid
Krigshistoria i Eid
Kyrkjer i Eid
Samferdsle i Eid
Skular i Eid
Verd å sjå i Eid

 
Video frå Eid
Lyd frå Eid
Siste saker:

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no