|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Bremanger og Eid: Forliset med emigrantskipet «Norge»Ei av dei største sjøulukkene i nordisk historie bar til 28. juni 1904, då det danske utvandrarskipet D/S «Norge» forliste ved sjøklippa Rock All i Atlanterhavet og 635 menneske omkom. Publisert 14.05.2004 13:42. Oppdatert 07.06.2004 08:57.220 nordmenn omkom i forliset. Åtte av desse kom frå Sogn og Fjordane, og fem av desse igjen var foreldre og sysken frå garden Tømmerstøl i den vesle grenda Reksnes i Kjølsdalen skulekrins.
Frakta utvandrararDet kombinerte laste- og passasjerskipet D/S «Norge» var på 3.700 dw-tonn og bygd i Glasgow i 1881. I 1889 vart det kjøpt av eit dansk reiarlag og sett inn i utvandrartrafikken mellom Skandinavia og New York.
727 passasjerarDen 25. juni la D/S «Norge» ut frå Kristiansand etter å ha teke opp passasjerar m.a. i Oslo. Det hadde då eit mannskap på 68 og tilsaman 727 passasjerar ombord - av desse 284 nordmenn, 259 russarar og finnar, 103 svenskar, 72 danskar, 5 amerikanarar, 2 engelskmenn og 2 tyskarar.
Ville vise sjøklippeKapteinen ville vise passasjerane den steile sjøklippa Rock All, men navigerte feil. Om morgonen den 28. juni gjekk D/S «Norge» på St. Helen-revet like ved fjellklippa Rock All, og 635 menneske omkom.
Omkomne frå Eid kommune:Gardbrukar Mikkel Pedersen Tømmerstøl f. 1846 Kjølsdalen, ektemaken Anna Tømmerstøl f. 1843, dottera Rasmine Tømmerstøl f. 1889, dottera Anna Martine Tømmerstøl f. 1886, og dottera Martha Petra. Tenestejente Josefine Karoline Jørgensdotter Humborstad f. 1889, Kjølsdalen.
Omkomne frå Bremanger kommune:Sjømann Mathias Severin Thuesen Vingen (Kalvaag) f. 1875 Kalvåg, og ektemaken Martha Petra Mikkelsdotter Thuesen f. 1879., f. Tømmerstøl, dotter til Mikkel og Anna Tømmerstøl - sjå under Eid ovanfor.
Omkomne frå Luster kommune:Gardbrukardotter Johanne Arnesdotter Kjos f. 1884, Hafslo.
Siste saker:
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|