SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Luster:

Ulukker i Luster

Oversynet nedanfor tek berre med ulukker med fleire omkomne, eller ulukker under særskilde omstende:

Publisert 29.09.2003 11:36. Oppdatert 12.01.2007 10:03.

Den vesle istida

Det kalde verlaget i Noreg på 1600- og 1700-talet vert kalla "Den vesle istida". Hungersnaud og epidemiar herja i Noreg, og tusenvis av menneske i Finland svalt i hel.
I desse åra voks armane på Jostedalsbreen langt fram gjennom dalane, og øydela både jordbruksland og hus ved Nigardsbreen og i Krundalen. Det gjorde den og på vestsida i Nordfjord - sjå: Jostedalsbreen - ein lunefull granne.

1600-talet

På 1600-talet skal både folk og husdyr på garden Åsen i Kinsedal vorte drepne av eit stort snøskred.

1649

I 1649 drukna to unge gutar utanfor Solvorn då båten deira vart kvelva av uventa kastevindar.

1674

I 1674 vart eit ektepar på garden Sande på austsida av Lustrafjorden drepne då garden og tunet vart rasert av eit steinskred. Denne garden vart også heimsøkt av steinskred som gjorde mykje skade både i 1685 og 1686.

1693

I 1693 vart dei fleste husa på garden Alme på austsida av Lustrafjorden tekne av steinskred og flaum. Kona på garden vart drepen og mannen svært hardt skadd.
Same uvêrsvinteren var Jostedalen isolert i lengre tid. Jostedalselva fløymde opp og tok nytt fár i Gaupne.

1712

I 1712 brann alle hus i klyngetunet på Ornes ned til grunnen etter at ei sinnsforvirra kvinne hadde sett elden på. Berre stavkyrkja og eit uthus sto att, og folk måtte søkje husrom i kyrkja. Dei skadelidne bad om å sleppe skatt, men presten sette seg imot. Ornesingane anka til kongen i København, men vann ikkje fram.

1741

I 1741 fekk svært mange gardsbruk langs Jostedalselva øydelagt den dyrka marka si av ein elveflaum.

1761

I 1761 vart eit gardstun på Heggestad i Veitastrond rasert av eit digert snøskred som låg 6 alner over husa då det heile var over. Dei fleste husdyra strauk med, og tunet måtte flyttast til fonnsikker stad.

1768

I 1768 omkom ei gardkone og ein dreng på garden Espe i Jostedal i eit snøskred. Skredet sopa med seg 14 hus på garden og drap alle husdyra.

1776

I 1776 omkom ein mann frå Bolstad i Skjolden i uvêr på Sognefjellet.

1777

I 1777 vart ein mann frå Ornes drepen av ein stein som losna frå fjellet. Mannen var kjend for sine veldige krefter: Då han såg steinen kome, freista han å stoppe steinen med å setje ein staur i jorda og halde imot. Men steinen let seg ikkje stoppe, rulla over kraftkaren og drap han.

1784

I 1784 vart ei kvinne og to menn frå Berge i Fortun drepne av steinskred.

1801

I 1801 omkom to menneske på ein gard ved Lyselvi (?) då dei vart tekne av eit snøskred.

1814

I 1814 omkom ein gut frå Yngsdalen sør for Veitastrandvatnet i eit steinskred.

1836

I 1836 miste eit ektepar på garden Stubbøy ( ?) livet då garden vart råka av eit snøskred.

1838

I 1838 omkom to personar då dei vart tekne av eit snøskred ved Øvre Fåberg i Jostedalen.

1840

I 1840 vart ein mann frå Luster drepen av eit steinskred.

1850

I 1850 miste ein mann frå Kreken livet i eit snøskred. Han var på veg heim etter å ha sett til tamreinen sin på fjellet då skreda kom. Same året vart ein gard i Jostedalen rasert av snøskred. Folk i Sogn samla inn pengar som hjelp til å gjenreise garden.

1852

I 1852 drukna ein dreng på garden Espe i Jostedøla. Han hadde henta hesten på andre sida, og freista å ta seg over den flaumdigre elva ved å la hesten symje og sjølv halde seg fast i mana på hesten. Men vel over elva, ramla hesten bakover då den skulle klive opp elvebarden, og guten dreiv av med elva.

Ulukkesvinteren 1868 i Luster

(Foto: NRK)
1868 var den verste ulukkesvinteren på Vestlandet. I alt 150 menneske miste livet i snø- og steinskred.

Uversvinteren 1873

9. desember 1873 gjorde sterk snøsmelting og flaum store skadar med ras og tap av tilsaman 21 menneskeliv fleire stader i indre Sogn.

1882

I 1882 miste ein dreng på garden Li i Jostedalen livet då han vart teken av eit snøskred.

1888

I 1888 drukna ein ung mann i Jostedalselva ved Neset då han og broren skulle føre turrhøy over elva. Broren berga seg opp på ein stein i elva.

1898

I 1898 gjorde ein "hundreårsflaum" i Jostedalselva kolossale skadar på jordvegen nedetter dalen. Fleire stadar braut elva seg nytt far. Bruer vart øydelagde og ei meng husdyr strauk med.
Ingen menneskeliv gjekk tapt. Etter denne flaumen vart det starta eit stort arbeid med elveforbygging langs elva.

Forliset med emigrantskipet «Norge»

Ei av dei største sjøulukkene i nordisk historie bar til 28. juni 1904, då det danske utvandrarskipet D/S «Norge» forliste ved sjøklippa Rock All i Atlanterhavet og 635 menneske omkom, blant dei ei kvinne frå Luster.

Drukningsulukka i Skjolden 1928

I 1928 drukna i alt ni menneske frå Skjolden då robåten dei sat i gjekk rundt etter å ha vorte råka av bylgjer frå rutebåten "Alden". Dei var om kvelden på heimveg frå gravferd på Alme då ulukka hende. Dei omkomne var fem menn og fire kvinner, derav to ektepar. Berre ein mann berga seg i land.

Minnesteinen etter tragedien i 1928. (Foto: Ottar Starheim, NRK © 2003)

Åtte døydde i ulukker på Fortun-anlegga

Nokre av dei største kraftanlegga som har vorte bygde her i landet ligg i Fortun. Anleggsarbeidet som starta i 1956, kravde også mange liv i ulukker.

Fjerna rasfårleg stein

I 1963 vart den fårlege Børesteinen i fjellsida over Fortun sprengd bort. Folk hadde lenge ottast at steinen kunne ramle ut og råke både skulehuset og andre bygningar i dalen.

1972

I 1972 gjekk eit stort jordskred mellom husa på garden Øvre Myklemyr i Jostedalen, og garden vart fråflytta etter denne hendinga.

Snøskred i 1979

Vinteren 1979 gjorde store snøskred mykje skade i Jostedalen. Eit bustadhus på Hesjevoll vart fråflytta etter at eit snøskred kringsette huset. Fleire uthus i bygda gjekk med i skred, og mange hytter og stølshus i fjellet, m.a. i Sandhaugedalen, vart tekne av snøskred.

Storflaumen i Jostedalen i 1979

Flaumen i 1979 øydela dei fleste bruene. (Foto: NRK)
Natta til 15. august 1979 gjorde elveflaum og ras store skadar i Jostedalen. Det var eit sterkt lokalt regnver kombinert med varm fønvind som førte til sterk snø- og bresmelting som var årsaka til flaumen.

1986

I 1986 omkom eit nederlandsk ektepar og sonen deira då dei vart råka av eit isras frå Baklibreen i Krundalen.

I 2004

omkom den 40 år gamle Ole Berge Drægni frå Fortun i flodbylgja (tsunamien) som råka strendene kring Det indiske hav etter eit undersjøisk jordskjelv den 26. desember. Drægni ferierte i Thailand. Han var eigar av Turtagrø Hotell (sjå Fjellklatrarhotella på Turtagrø).


MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ
Siste saker:

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no