Han livnærte seg i mange år av tjuveri kringom på bygdene - særleg på Vestlandet. Fleire gonger vart han arrestert og sett i fengsel, men var ein meister til å kome seg fri.
Spora etter Gjest Baardsen finn vi i bygdesegner frå mange kommunar i Sogn og Fjordane - sjå:
Meir om Gjest Baardsen.
|
Dette huset skal vere Gjest Baardsen sin fødestad. Biletet er frå 1900, men då Baardsen vart fødd i 1791 var huset mindre. Kammerset til høgre var den opphavelege stova. (Foto © Fylkesarkivet) |
|
Teikning av Gjest Baardsen i fangenskap. (Utlånt av Digitalarkivet ved Universitetet i Bergen) |
Dømd til livsvarig slaveri
I 1827 vart Baardsen dømd til livsvarig slaveri og sat på Akerhus festning i Oslo til han slapp fri i 1845.
Stor litterær produksjon
Gjest Baardsen hadde lært seg skrivekunsten, og livnærte seg dei siste åra m.a. ved å reise rundt på bygdene og selje historiene om seg sjølv som såkalla "skillingstrykk" - dvs. småhefte som kosta ein skilling:
· Sjølvbiografien "Gjest Baardsen Sogndalsfjærens Levnetsløb" - 1835.
· "Fengsel og Frihed i tvende Qvad" - 1845.
· "Brændevins-Ondet, en Folkevise med Fortale" - 1846.
· "Acrostichon - eller Gjest Baardsen Sogndalsfjærens Levnet" - ei vise med 26 vers som skulle utgjere "hans fulde Navn" - utgjeven 1848.
· "Ole Høilands død" - ei vise - 1849.
· "Hun sveg mig dog" - ei vise - (utan årstal)
· "Gjest Baardsen Sogndalsfjærens Levnetsløb efter Løsladelsen fra Aggershus Fæstning til hans død" - forfatta av han sjølv, utgjeven 1869.
|
Teikning i ein rettsprotokoll av Gjest si tatovering. (Utlånt av Digitalarkivet, UiB). |
· "Vandrings- eller Skøiersprog", utgjeven av Helge Refsum 1948.
Ingen Robin Hood
I sjølvbiografiane freista Gjest Baardsen å rettferdiggjere brotsverka sine ved å hevde at han stal frå dei rike og gav til dei fatige. Dette vert sterkt imøtegått i ein biografi om meistertjuven, skriven i 2001 av forfattaren Erling Gjelsvik.
Film og teater
|
Frå Sogn og Fjordane teater si oppsetjing av "Gjest Baardsen døyr aleine ved Nilens breidd" i 2001. (Foto: NRK) |
I 1939 kom filmen "Gjest Baardsen" med
Alfred Maurstad i hovudrolla. Scener til filmen vart spela inn på gardstunet på Fuhr i Luster, ved Turtagrø på Sognefjellet og på Videseter på Strynefjellet. Filmen vart ein av dei største norske filmsuksessane nokon sinne. Også Sogn og Fjordane Teater og Den Nationale Scene i Bergen har sett opp skodespel om Gjest Baardsen.
Planar om museum
I Sogndalsfjøra skal ein gjenskape eit hus som museum på den tufta der ein meiner barndomsheimen til Gjest Baardsen låg (sjå nedanfor).
|
Huset i Sogndalsfjøra der barndomsheimen til Gjest Baardsen skal ha vore. (Foto: NRK) |
|
Stig Eikaas si omstridde statue av Gjest Baardsen i Sogndalsfjøra. (Foto: NRK) |