Han lærte Moland å slåss

– Kom igjen! Slå meg i magen! Nei, nei, dette er ikke en forbanna ballettskole, sier pastoren, som gjør det han kan for å provosere fram en reaksjon.

Den tidligere kursinstruktøren Dan Sommer (50) viser oss hva Tjostolv Moland lærte på sikkerhetskurs hos ham i 2006.

NRK møter han i Ölfus, sør for Reykjavík på Island. Her er han pastor i en frikirke. Kamuflasjeklærne han brukte på sikkerhetskursene er erstattet av en lilla presteskjorte.

På Sommers kurs i Danmark ble Tjostolv Moland blant annet testet i hvordan han tålte waterboarding, også kalt vanntortur. Deltagerne på kurset fikk en hette tredd over hodet, før det ble helt vann over ansiktet. Det kan gi en følelse av at man er i ferd med å drukne. Danske Nyhedsavisen omtalte det som ulovlige torturmetoder.

Hør episode 2 av «To hvite menn» her:

– Må vite hva de tåler

– Vi ble gode venner, vi fikk kontakt. Han var en interessant type, en god elev som lærte fort, forteller Sommer i en ny episode av NRK-podkasten «To hvite menn».

Moland tok kurset før han reiste sørover. Ferden gikk blant annet til Uganda, der han startet et sikkerhetsselskap. I første episode av podkasten hevder Joshua French at de var to agenter på jobb, da de i 2009 reiste inn i Den demokratiske republikken Kongo.

En reise som endte med at sjåføren Abedi Kasongo ble drept og de to nordmennene dømt til døden for flere forhold. Moland ble dømt for drapet på sjåføren.

Men før Moland dro inn i Kongo våren 2009, gikk han på et livvaktkurs, et sikkerhetskurs for folk som skulle jobbe under tøffe forhold. Dan Sommer mener hvorvidt man takler waterboarding, kan avsløre om elevene har det han mener trengs i et slikt yrke.

– Du holder øye med neglene deres. Når de blir blå har de lite oksygen, det er et tegn på at man må avslutte, forklarer Sommer om den røffe testen.

Han forteller at Tjostolv Moland besto prøven med glans.

– Det er for å teste den mentale styrken deres, det er ingen fysisk fare her. Mange får panikk, og da skjønner jeg at «dette ikke er en riktig person for oppgaven». Moland kastet opp og hostet og ropte, men han brøt ikke sammen, sier han.

– Hvorfor trengte Moland å gjennomgå denne testen?

– Selv om han hadde vært i militæret i Norge, hadde han ikke lært det han trengte ute i den virkelige verden.

Sommer mener også det er viktig at en livvakt kan slå fra seg, noe han altså demonstrerer for NRKs reporter på Island.

Sommer sier han var såpass tilfreds med en eleven sin, at han ansatte både Tjostolv Moland og kameraten Joshua French som sikkerhetsvakter på skip i Adenbukta i 2009. VG har tidligere skrevet at de to nordmennene deltok i anti-piratoppdrag for firmaet hans, noen måneder før de reiste inn i Kongo.

– Hadde action-roman-oppfatning av Afrika

Da Moland deltok på sikkerhetskurset så Dan Sommer en ung mann med kunnskap og interesse for afrikanske land, som hadde lært seg å forstå flere lokale afrikanske språk. Samtidig mener han Moland hadde et syn på det store kontinentet som kanskje var gått ut på dato. At den unge nordmannen hadde en romantisk og action-roman-aktig oppfatning av Afrika.

– Han hang igjen i en forestilling om at leiesoldater kunne gjøre et land bedre, at de kunne bygge opp. Han satt fast i en æra som for lengst er over, sier Sommer.

Hjemme i Norge hadde Tjostolv Moland vært i Forsvaret. Han gikk befalsskole i Harstad, han tjenestegjorde i Jegerbataljonen i Porsanger og han jobbet i Garden.

Ville inn i Fremmedlegionen

Sommeren 2003 prøvde Moland også å verve seg til den franske Fremmedlegionen.

Men etter tre uker var det over. En gammel skade fra russetida hindret en karriere i den myteomspunne militærenheten.

En amerikaner som led samme skjebne på grunn av for dårlig hørsel, sier de to derfor bestemte seg for å reise ut i verden sammen. Først til flere afrikanske land, før de forsøkte å starte et sikkerhetsselskap i USA. Det varte ikke så lenge, og Moland reiste etter hvert tilbake til Norge.

I 2007 begynte han i Telemark bataljon. Der møtte han det som skulle bli hans nye bestekamerat – Joshua French.

«Eventyrer» er et ord mange av dem som kjente Moland bruker når de skal beskrive han.

NRK har vært i kontakt med den nærmeste familien, men de ønsker ikke å gi noe intervju nå. De sier de ikke har mer å kjempe for, etter at Tjostolv ble funnet død på cella i Kongo i 2013.

Men onkelen, Jan Solberg, vil gjerne snakke om nevøen sin og oppveksten hans i Vegårshei i Aust-Agder. Han mener media har gitt nevøen et «rabagast-stempel» og vil gjerne fortelle om den Tjostolv han kjente.

«Skylda »for Afrika-interessen

Vi møter Solberg på en skytebane i skogkanten rett utenfor Oslo. Her skal han skyte inn rifla, forklarer han, før han skal av gårde på villsvinjakt.

– Jeg har jakta hele livet og trengte ikke be Tjostolv om å være med, det hadde han alltid lyst til.

Solberg giftet seg med tanten til Tjostolv da gutten var to-tre år gammel.

Onkel Jan sier han tilbrakte mye tid sammen med nevøen. Da fortalte han Tjostolv historier fra de mange jaktturene han hadde vært på i Afrika. Om hvilke dyr han hadde skutt og om hvordan det var å sitte rundt bålet ved leirplassen om kvelden.

– Vi oppfattet jo Afrika som totalt ubebodd og med masse natur. Jeg har fortalt hva jeg har sett og opplevd der nede og tror han syns det var fryktelig spennende. Jeg tror jeg skal påta meg «skylda» for Tjostolvs Afrika-interesse, sier han med et smil.

Til Afrika med bare en bærepose

Mens klassekamerater dro på fest i helgene, tok Tjostolv ofte med seg bikkja inn i skogen for å tilbringe natta der. Han ble med i Heimevernsungdommen og reiste til Nederland for å gå en fire dager lang militærmarsj ikledd feltstøvler og uniform.

Onkelen forteller at nevøen var verdensmester i å være blakk.

– Da han dro til Afrika hadde han med seg en bærepose fra Spar med en fleecejakke, lommekniv, lommelykt, en tom kartmappe og et kompass.

Jan Solberg mener nevøen drømte om et rolig liv i Afrika der han kunne sitte og nyte utsikten i solnedgangen.

Selskap i Afrika

Men Tjostolv Moland reiste til Uganda og startet sikkerhetsselskapet SIG Uganda. Ifølge forretningspartneren og bestevennen Joshua French opererte de i områdene som kalles Great Lakes, rundt de store sjøene i Den demokratiske republikken Kongo, Kenya, Tanzania, Burundi og Uganda.

Selv om Uganda regnes som et av de tryggere landene å reise i, har det i grenseområdene i Kongo og Rwanda vært uroligheter og sammenstøt i mange år.

På slutten av 90-tallet ble minst fem millioner mennesker drept i en krig her. De store naturrikdommene i det østlige Kongo, der firmaer utvinner mineraler og diamanter, har gjort regionen interessant for firmaer som vil påta seg sikkerhetsoppdrag.

French: – Verden er et mindre sted uten ham

Hans beste venn og den som tilbrakte de siste årene sammen med ham forteller om en mann som søkte opplevelse og spenning.

Joshua French kaller kameraten en eventyrer og sier han var omgjengelig og intelligent.

– Verden er et mindre sted uten ham. Han hadde fortjent å oppleve mer av dette livet her, sier French.

• Les også: – Det verste var å finne Tjostolv død
• Les også: Dette er Kongo-saken