Joshua French om skuddene i jungelen: – Vi var agenter på oppdrag

Det er ti måneder siden den drapsdømte nordmannen kom tilbake til Norge. Han var sterkt preget av åtte år i kongolesisk fengsel.

– Nå kan jeg endelig fortelle hva som skjedde, sier Joshua French. I NRK-podkasten «To hvite menn» hevder han at:

• Han og Tjostolv Moland var agenter på oppdrag i Kongo da de ble arrestert.
• De hadde avtale om å møte noen der sjåføren deres ble skutt, men havnet i en felle.
• Sjåføren, seksbarnsfaren Abedi Kasongo, var hardt skadd, men i live, da Moland og French rømte fra stedet.

De to nordmennene ble begge arrestert av kongolesiske militære, og ble sittende i fengsel i Den demokratiske republikken Kongo i flere år. I august 2013 ble Moland funnet død på cella.

17. mai i fjor innkalte statsminister Erna Solberg til en pressekonferanse der hun annonserte at norske myndigheter, etter en avtale med Kongo, hadde fått overført Joshua French til Norge. Nå tar han for første gang imot journalister hjemme på småbruket i Vestfold.

Hør første episode av podkasten her:

Mannen som står på tunet når vi kommer kjørende er en annen enn den tynne og syke vi kjenner fra bildene fra Kongo. Nå sitter en blå ullgenser nesten stramt over overkroppen.

En hånd rekkes ut, et forsiktig smil hilser velkommen.

– Ja, så er jeg hjemme, da. Det går bra nå, sier han i det vi går inn.

I «To hvite menn» snakker French om det som har blitt hetende Kongo-saken, en av de mest omtalte nyhetssakene i Norge.

• Les også: Dette er Kongo-saken

– Nå kan jeg fortelle mer

French bor i en nyinnredet liten leilighet i uthuset på gården i Vestfold der han bodde i mange år under oppveksten. Her går dagene med til bokskriving og trening, og han nyter stillheten.

– Jeg orker ikke bo i byen med mye folk oppå meg. Jeg har jo bodd på fellescelle i årevis. Det var dette jeg savnet mest, å ha det stille rundt meg, sier han.

French kaller myndighetene i Kongo et bandittregime samtidig som han sier at han og kameraten opplevde "litt av et eventyr", at ikke alt de opplevde der var negativt.

– Men hvis vi hadde fortalt hele vår historie da, ville det ha gjort situasjonen enda vanskeligere for oss, og vi ville ikke utlevere folk som ellers kunne få problemer. Nå som jeg er her kan jeg fortelle.

Moland og French bodde i Kampala der de drev et sikkerhetsselskap, Special Intervention Group Uganda. På hjemmesiden til SIG Uganda sto det at firmaet drev med våpentrening, taktikktrening og beskyttelse av personer, naturressurser og strategiske installasjoner. I tillegg tok de oppdrag knyttet til grensesikkerhet og kontraterror.

– Moland skjøt tilbake med hagle

French sitter rolig og fattet når han snakker om kvelden som skulle ende i et årelangt mareritt. Han klapper hunden som tusler rundt, og en gang iblant reiser han seg og legger en ny vedkubbe i ovnen.

Så sier han at det ikke var kongoleserne som ba dem om å stanse bilen, slik han og Moland tidligere har sagt.

Det var nordmennene som ba sjåføren om å stoppe akkurat der, 109 kilometer fra Kisangani.

– Vi stoppet for å treffe noen.

– Hvem var det dere skulle treffe da?

– Det kan jeg ikke gå inn på.

Men det var noen helt andre som ventet på dem der i mørket, i den tette jungelen.

– Der blir vi ildoverfalt av det som kan ha vært regjeringssoldater.

Da de stanset langs veien, ble det skutt opp i lufta over hodene på dem.

– Det var nok advarsler da om at vi skulle stå stille. Men vi var også armert med denne hagla, så Tjostolv løsna skudd. Da ble det besvart og sjåføren ble truffet.

– Fra utsiden?

– Fra utsiden.

– Når skjønner du at det ikke er de personene dere skal møte som står der, men andre?

– Med en gang det ble løsna skudd. Med en gang vi hørte skudd, forsto vi at dette ikke var riktig.

Viseguvernøren: – Tror de kranglet

Mange har etterlyst en forklaring på hvordan det kunne ha seg at det var soldater i skogen akkurat der bilen stanset denne kvelden.

French' teori er at kongolesisk etterretning hadde holdt øye med de to nordmennene og at de visste om møteavtalen denne kvelden. Han mener det var soldater fra det kongolesiske militæret som ventet på dem og som angrep da de kom ut av bilen.

Daværende viseguvernør i regionen, Joseph Bangakaya, avviser påstandene når NRK ringer.

– Det er fullstendig feil. Jeg tror det var en krangel, en misforståelse med sjåføren og så har noe gått galt, sier han.

Også etterretningstjenesten i Kongo har tidligere avvist påstander om at soldater var på stedet, skriver moren til Joshua, Kari Hilde French, i sin bok «Dødsdømt i Kongo».

Forlot en døende mann

Historien slik den har vært fortalt tidligere, har gitt inntrykk av at Abedi Kasongo døde umiddelbart. Men slik var det ikke, sier French nå.

Han sier det ville vært rene galskapen om de hadde skutt sin egen sjåfør midt inne i jungelen.

– Det er jo ingen motivasjon eller motiv overhodet. Man måtte vært suicidal for å gjøre det, det er jo bare denne ene veien. Vi var jo langt inne i landet, og hadde ingen muligheter for å komme oss unna.

Abedi Kasongo kom aldri hjem fra sjåføroppdraget. Joshua French tror ikke sjåføren var en del av komplottet han mener nordmennene ble utsatt for. Kasongo ble et uskyldig offer, mener French.

Den kvelden det ble skutt, var det en kule fra angriperne som traff kongoleseren, hevder han, og avviser påstandene fra de to andre passasjerene i bilen om at Tjostolv Moland var den som skjøt.

Men han forteller nå at Kasongo var i live da han ble trukket ut av bilen.

– Han var truffet og var døende. Jeg løper jeg opp til døra, som står litt åpen, sånn at man fortsatt må ta i dørhåndtaket for å åpne. Der sitter han og er skutt i hodet. Så jeg tar tak i han for å prøve å få han ut, for ingenting skjer. Og så beveger han på seg og omfavner meg forsiktig. Så drar jeg han ut, og da faller han bare på bakken.

– Han var i live?

– Han var i live. Ja.

– Men prøvde dere å redde han, eller var det ikke noe håp?

– Jeg prøvde ikke å redde han.

– Hvorfor ikke?

– Det er fordi det ble løsna skudd samtidig, mens jeg fikk han ut fra førersetet.

French sier han tror at avansert legehjelp kanskje kunne ha hjulpet, men mener mannen var sjanseløs der ute i kveldsmørket.

Han forklarer også at bilen var slik at den stanset og måtte dyttes i gang, hvis ikke man holdt foten på gasspedalen.

– Så vi var mer opptatt av å komme oss videre enn å hjelpe, sier han.

– Føler ikke noe direkte ansvar

Han forteller rolig at han ikke tenker så ofte på enken, Bibiche Olendjeke. Han understreker at kompanjongen hans aldri tilsto dette drapet, slik etterforskerne har hevdet, og sier han heller ikke føler seg ansvarlig for at hun mistet mannen sin.

– Jeg håper jo det går bra med henne, men jeg har ikke noen sterk følelse av ansvar overfor henne. Jeg føler meg ikke direkte ansvarlig for hennes livssituasjon, sier han og viser til at familien hans har utbetalt en erstatning til henne. Ikke som et bevis på skyld, men fordi Abedi Kasongo var leid inn av dem da han ble drept, oppgir French.

– Hvordan kan vi etterprøve om det du sier er sant?

– Det er vanskelig i Sentral-Afrika, i et krigsherjet område ti år etter. Folk får velge om de vil tro eller ikke tro.

Etter noen dager på flukt ble French arrestert, mens Moland overga seg til politiet i Mambasa to dager senere.

– Vi hadde ikke dratt inn hvis vi visste hvordan dette ville ende. Det kostet meg åtte år og det kostet kameraten min livet, sier Joshua French.

• Bla deg gjennom Kongo-saken her

Neste episode av «To hvite menn» kommer om tirsdag 6. mars.

Hør podkasten i NRK Radio eller her: