En sæd historie

Sædcellene til norske og danske menn sliter. De blir færre og svømmer dårligere. Hvor bekymret bør vi være?

Det runkes på den andre siden av veggen.

En lang lege i nesten like lang, hvit frakk har guidet oss gjennom lyse korridorer i Københavns Rikshospital, fram til «Sædlaboratoriet».

Klokken har så vidt passert åtte, og to menn er allerede i gang med å avlevere sæd inne i et sterilt, kvadratisk rom.

Bilder av nakne mennesker i et pornoblad skal få dem i rett stemning. En kvinne drar en annen kvinne myndig i håret.

Oppslått pornoblad på pult.
Sterilt rom med stol i kroken.
Runkerom med tv og stol

Hit kommer 20 menn hver dag for å avlevere sædprøver. De fleste fordi de ikke har klart å oppfylle drømmen om å få barn.

Vi må være stille før lukene inn til rommene plutselig åpnes. To begre med fersk sæd plasseres i hver sin boks nesten simultant.

De anonyme hendene smetter fort ut igjen.

Overlege Niels Jørgensen, han i den lange hvite frakken, tar oss med inn til mikroskopene i neste rom. Her skal bioingeniørene analysere sæden.

– Vi må bare la prøvene godgjøre seg i 15 minutter før vi ser på dem, sier han.

Jørgensen har en dansk vennlighet over seg. Han har jobbet med mannehelse i over 30 år og er en av forskerne som for kort tid siden fant ut at det har skjedd noe drastisk med menns sædkvalitet.

Mann i hvit legefrakk i ett laboratorie

Det er noe som er riv ruskende galt.

Niels Jørgensen, overlege ved Rikshospitalet i København

De siste 40 årene har nemlig vestlige menns sædkvalitet falt med mellom 50 og 60 prosent, ifølge studien presentert i tidsskriftet Human Reproduction Update.

Og det har vært en kontinuerlig dalende kvalitet, ifølge overlegen.

Selv om det ikke har ført til Handmaid's Tale-tilstander, skaper det en viss uro at en av de fremste legene på sædkvalitet i Europa er bekymret.

To store meta-analyser som sammenstiller all tilgjengelig forskning på sædkvalitet viser at det er i Norden vi sliter mest.

Slitne sædceller med norsk og dansk badehette.

I Danmark og Norge har en stor del av unge menn så nedsatt sædkvalitet at de trenger fertilitetsbehandling hvis de vil bli fedre, oppgir Jørgensen.

– Det er omtrent 15 prosent. Det er en stor del av befolkningen. Av alle vestlige menn har vi dårligst sædkvalitet, sier overlegen.

Kapittel

De har svømt for harde livet, sædcellene til 46 år gamle Thomas Marthinsen. På Tveita i Oslo tilbyr han Cola Zero i leiligheten sin.

Antakelig er det mer futt i dette glasset enn det er i sædcellene hans som fortsatt er i live, skal vi tro hans beskrivelser av aktiviteten i testiklene.

Han myser mot sola når han går ut på balkongen, omgitt av frodige chiliplanter. Dårlig sædkvalitet kan ikke sees med det blotte øyet.

– Jeg visste overhodet ingenting om sædkvalitet før jeg begynte å prøve å få barn i tredveårene. At jeg hadde dårlig sæd kom brått på, sier Thomas.

Han forteller om tiden da alt handlet om å få barn. Etter mye prøving, ble det etter hvert klart at det var Thomas som var «problemet» i parforholdet.

Bilde av en mann i 40-årene med hvit T-skjorte som sitter på en stol og snakker.
Foto: Helge Carlsen/NRK

Det var ikke mye liv i plastbegeret han leverte på Rikshospitalet.

– Da jeg så inn i mikroskopet, var det et tomt hav. Plutselig kom det en enslig sædcelle som svømte for harde livet. Jeg hadde også svømt sånn hvis jeg hadde vært alene i en så stor sjø.

Under en standard prøverørsbehandling utsettes kvinnen for flere hormonbehandlinger som kan bety voldsomme påvirkninger av hormonbalansen, og som kan være både fysisk og psykisk belastende.

– Jeg som mann har fysisk sett bare runka i en kopp, sier Thomas.

Men psykisk har det tatt på å prøve å få sæden til å befrukte egg. Han kaller periodene for «lykketyven».

– Det tar på følelsesmessig. Man mister kontrollen på følelsene sine, man sliter og har det vondt. Når resultatet ikke er positivt, opplever jeg en stor sorg. Man venter og håper, så brister alt og du må gjennom det hele en gang til, forteller Thomas.

Han tar opp snusboksen og legger en myk pute under overleppa.

Kapittel

Thomas fikk PMS-symptomer da han ble satt på hormon­preparatet Pergotime, som skulle sette fart på sædcellene.

– Det er noe av det jævligste jeg har vært med på. Jeg svettet, hadde irrasjonelle reaksjoner. På jobb gjorde de endringer på noe jeg hadde jobbet med, jeg fløy i taket av sinne. Jeg følte meg så liten og hele verdenen min kollapset. Jeg hadde ikke kontroll på følelsene overhodet, sier Thomas, som til daglig er fotograf i NRK Østlandssendingen.

Bilde av mann i hvit T-skjorte som sitter på en stol med hendene i fanget.
Foto: Helge Carlsen/NRK

Etter mange år med prøving, feiling, og det han beskriver som «et hormon­helvete», sorg og venting, måtte forsøkene på å vekke sæd­cellene til liv gis opp.

Etter hvert ble også forholdet gitt opp.

Han har slått fra seg det å få barn, forteller han. Sæden funker ikke.

I ettertid har han prøvd seg på datingappen Tinder, men har heller følt for å advare kvinner som er interessert på denne måten:

– Hvis du blir sammen med meg og vil ha barn, må du forberede deg på at det ikke blir lett. Du må nedreguleres, settes i overgangs­alderen, du mister kontrollen på følelsene dine på grunn av hormoner, elskoven blir minimert til en runk i en plastkopp i en skinnstol på Rikshospitalet, forteller han, og fortsetter:

Mann på Tinder med varseltrekant foran skrittet.

– Til slutt må alt undersøkes i mikroskoper. Vi skal sette inn egg og se om det funker. Det er ikke den enkleste veien å gå, det er tvilsomt om du vil det. Det er belastende, for både deg og meg. Og jeg er bare én av ganske mange. Vi blir flere. Veldig, veldig mange flere blir vi.

Thomas fikk ulike og forvirrende svar da han spurte legene hvorfor det var noe galt med sæden hans.

– De har tatt ultralyd, dyttet i meg piller, kjent og klemt, men det virker ikke som noen vet hvorfor jeg har dårlig sædkvalitet.

Kapittel

De fryktet å bli sett på som homofile i forskermiljøet, dersom de viste interesse for menns sædkvalitet, forteller professor i biomedisin, Trine B. Haugen.

– På 80-tallet verserte det en teori om at den manglende interessen for menns sæd­kvalitet før i tiden bunnet i at mannlige forskere ikke ville bli sett på som homofile, sier Haugen.

Det spraker litt i telefonen og hun unnskylder seg for at hun ikke kunne snakke tidligere på dagen. Haugen sto midt i en sal for å ta imot Forskningsprisen 2018 på vegne av Fakultet for helsevitenskap.

– Vi vet mye om årsakene til kvinners infertilitets­problemer, men vi vet langt mindre om mennene. Her er det behov for mer forskning, sier hun.

Portrett av kvinnelig professor i hvit skjorte og svart cardigan.

– Forskning på mannens fruktbarhet er en av få ting det er forsket mindre på når det kommer til menn i forhold til kvinner, sier Trine B. Haugen, professor i biomedisin.

Foto: OsloMet

Hun leder forskningsgruppen «Reproduktiv helse hos menn» ved Oslo Met.

– Oppfatningen av at det er kvinner som er hovedansvarlige for infertilitet, har eksistert helt inn i vår tid. Derfor har vi i hoved­sak under­søkt kvinnens infertilitet, sier Haugen.

Det er ikke mange tiår siden kvinner måtte gjennom til dels ubehagelige under­søkelser før leger ba om en sædprøve fra mannen, ifølge bioprofessoren.

– På 90-tallet kom det første reelle behandlingstilbudet til menn med dårlig sædkvalitet, såkalt spermiemikroinjeksjon (ICSI), sier Haugen.

I dag vet vi at årsaken til at en kvinne ikke blir gravid ligger hos mannen i cirka halv­parten av tilfellene.

Når barnløshet utredes nå, er ett av de første trinnene å sjekke mannens sæd. Men det er fortsatt tegn på kjønnsforskjeller, ifølge Haugen.

– Mitt inntrykk er at det er kvinnene som oftest bestiller time for sædanalyse. Av og til dukker ikke mannen opp.

Det var ingen menn som møtte opp da Haugen skulle holde et foredrag om dårlig sædkvalitet til foreningen for ufrivillig barnløse.

– Det ble løst ved at vi hadde webseminar. Da stilte mennene opp anonymt. Inntrykket er at det er mer skambelagt for menn hvis de ikke «leverer».

Kapittel

Det er grunn til å være bekymret. De 4,1 milliliterne med varm sæd i koppen på Rikshospitalet i København har ligget 15 minutter i et temperert skap for homo­genisering.

Bioingeniør Nina Smith henter forsiktig ut prøven som skal under lupen. PH-verdi, konsistens og bevegelser i sæden skal analyseres. Mannen som eier sæden er 35 år.

Noen dråper helles forsiktig på en liten glass­plate. Mikroskopet stilles inn. Øynene hennes leter opp, ned, og til sidene etter frisk sæd.

– Denne prøven her ser ikke så veldig bra ut, sier hun og ser opp:

– Han har et fertilitetsproblem.

Det gikk raskt å slå fast. Vi tar en titt inn i mikroskopet, og skjønner at også personer uten medisinsk utdanning kan si seg enig.

Massen på glassplaten er nesten ubevegelig, med unntak av en enslig sæd­celle i midten av et hav av døde celle­rester. Den lille sædcellen spreller som en halvdød fisk på land.

Ifølge studien, som er presentert i tidsskriftet Human Reproduction Update, er risikoen for dårlig bevegelighet hos spermiene 40 prosent i 30-årene, før det øker til 60 prosent i 40-årene.

Med andre ord, menn har også en biologisk klokke.

Klokke med penis som viser

Nina Smith tar enda en titt ned i mikro­skopet.

– Nei, denne sædcellen kan ikke befrukte noe som helst, sier hun og sukker kort.

35-åringen som leverte sædprøven får trolig beskjed om at han kanskje ikke kan bli biologisk far.

En perfekt sædprøve skal ifølge bio­ingeniøren bestå av over én million sæd­celler per milliliter. De skal kunne svømme fort og bevege seg hurtig. Hodet skal helst være ovalt.

Hvit nitrogendamp velter ut når lokket på en sylinderformet frysetank løftes av. På Rikshospitalet i København lagres strå med sæd for framtiden. 3000 sædprøver hviler i 180 minusgrader. De er fra menn som er bekymret for at sæden deres skal bli dårligere på grunn av sykdom eller behandling.

– De kan i utgangspunktet lagres i all evighet, forteller overlege Jørgensen.

Med lange skritt gjennom korridorene har han introdusert oss for noen av de nærmere 100 ansatte som jobber med sæd på sykehuset. De er blitt flere de siste årene.

Det er ikke uten grunn, forteller han, idet vi setter oss ned i et stille rom for å snakke om det vi har kommet hit for.

Kapittel

Hvorfor har sædkvaliteten sunket så drastisk på så kort tid?

Lyset fra vinduet treffer overlegens ansikt. Det er tydelig at svaret som kommer ikke er enkelt.

– Vi vet ikke med sikkerhet hva årsakene er, men vi har en del hypoteser som blir stadig mer underbygget, begynner Jørgensen.

Bilde av en mann i hvit legefrakk og markante briller som holder et plastbeger med sæd i.
Foto: Helge Carlsen / NRK

– Hovedproblemet er at det er noe som går galt allerede i fosterstadiet under utviklingen av testiklene hos gutten. Gutten mister allerede der noe av sæd­kvalitets­potensialet han burde hatt.

Jørgensen sitter med beina i kryss. Bytter bein.

– Stadig flere gutter blir født med misdannede testikler, forteller han.

– Hvorfor det?

– Det er mange hormonforstyrrende stoffer i miljøet rundt oss. De påvirker testiklenes utvikling negativt i svangerskapet. Det er ikke ett enkelt stoff, det er summen av mange stoffer som trekker i en negativ retning.

Han omtaler det som i utgangspunktet er «gode kjemi­kalier», kjemi­kalier som gjør hver­dagen enklere. Sjampo, såper, kremer, vaskemidler, og mange flere.

Illustrasjon av tannkrem, shampo og såpe på en hylle.

– Men det helt store problemet er det ingenting du som enkeltperson kan gjøre noe med, forteller Jørgensen.

Det er myndighetene som må finne ut hvilke stoffer som gjør størst skade, og deretter fase ut disse stoffene, mener han.

– Og om det eventuelt skulle ha en effekt, vet vi ikke før neste generasjon.

At miljøgifter påvirker sædkvaliteten har også forskere i England sett nærmere på. De fant synkende sædkvalitet hos hunder som lever i samme miljø som mennesker.

På laboratoriet gjorde teamet identiske forsøk på sædprøver fra både hunder og menn. De utsatte dem for to kjemikalier som er vanlige i hjemmet.

Eksperimentene viste at kjemikaliene hadde den samme skadelige effekten på sædcellene hos både hunder og mennesker.

Men dårlig sædkvalitet er ikke synonymt med barnløshet, forklarer overlege Jørgensen.

– Så lenge det er en sædcelle som beveger seg, er det en sjanse for å gjøre en kvinne gravid på naturlig måte. Det er mange menn med lav sædkvalitet som har fått barn, derfor tror kanskje folk at det ikke betyr så mye. Men stadig flere par får behov for assistert befruktning på grunn av mannens dårlige sædkvalitet, sier Jørgensen.

Avdelingsleder ved kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus, Peter Zoltan Fodecsa, er ikke sikker på at synkende sædkvalitet kan gjenspeiles i en faktisk nedgang i biologisk fruktbarhet.

– Sædkvalitet og biologisk fruktbarhet er to ulike ting. Det har en viss sammenheng, men ikke så mye som man tror.

– Hvordan da?

– Sædkvalitet sier noe om konsentrasjonen av spermier, som ikke nødvendigvis er relevant for fertilitet. Hvor mange egg en kvinne har i eggstokkene sine er en test vi tar hvis du skal gjennomføre assistert befruktning, men det sier ingenting om du er fertil før du har prøvd å bli gravid.

Overlege Jørgensen er til dels enig.

– Det er sant, men jo bedre sædkvaliteten er, jo større er sjansen for å gjøre en kvinne gravid. Flere har kommet ned på et nivå som hindrer dem i å kunne få barn naturlig. Det er derfor vi skal være bekymret for endringene over tid, forteller han.

Kapittel

Drømmen om å bli pappa er jo der, men blir fjernere og fjernere for Thomas.

Bilde av en mann i hvit T-skjorte som sitter på en stol og har et glass med Cola Zero foran seg.
Foto: Helge Carlsen / NRK

For ham har det hjulpet å være åpen. Han har snakket med venner og kolleger – prøvd å sette ord på det å ikke få barn. Barnløshet er ikke noe menn snakker om, sier han.

– På skolen og i oppveksten har vi fått beskjed om at sæd gjør en kvinne gravid, så bruk kondom. Det har ikke vært et tema at vi muligens ikke har frisk sæd, vi får bare høre om ereksjon – hvis du får dét til, da leverer du, sier Thomas.

Bioprofessor Trine Haugen tror mange menn kjenner på det Thomas beskriver.

– De føler seg mindre «mandige» hvis de ikke klarer å «levere». Det er deres egne eller andres fordommer og forventninger. Det er tabu å ikke få det til.

Hun forteller om da de rekrutterte menn som nettopp hadde gjort partnerne gravide til et prosjekt på Rikshospitalet i Oslo.

– Vi ville undersøke sædkvaliteten deres. Selv om mennene visste at de var i stand til å lage barn, ringte de opp for å vite hva sædkvaliteten deres var, som om det er noe å være best i.

Kapittel

De vil hjelpe barnløse. Danskene Frederick Strender (22) og Tobias Charles Villbrand (25) har tre ting til felles: De studerer, har over gjennom­snittet god sæd og er donorer.

De smiler nervøst. Det er første gang de møtes. I skyggen under et tre i Kongens Have i København forteller de to om hvorfor de har gått inn i et lite klinisk rom, runket til porno, og overlevert sæden sin til noen andre.

Bilde av to unge menn som sitter på gresset i en park med et tre bak seg.
Foto: Helge Carlsen / NRK

– Jeg har gitt sæd 34–35 ganger siden desember i fjor, sier Frederick og kaster et blikk bort på Tobias.

– Jeg har gitt hundre ganger tror jeg, men jeg begynte et halvt år før deg, sier Tobias.

– Nei, men hold nå «kæft» mann, det er jo helt sykt.

– Jeg er en flittig gjest, sier Tobias.

Han smiler i en sammenkneppet blå skjorte.

– Men hundre ganger?

Fredericks brune krøller rister i takt med hodet.

De får mellom 100 og 500 danske kroner hver gang de leverer, men de er enige om at det ikke er motivasjonen. De vil gjøre en forskjell for familier som ikke klarer å få egne barn.

Portrett av smilende ung mann i park

Noen går fra hverandre og blir fullstendig knust dersom de ikke får det til. Hvis jeg kan hjelpe dem, gjør det meg utrolig glad.

Frederick, sæddonor

Frederick sitter med beina i kors og gestikulerer ut i luften.

– Jeg har sett med egne øyne hvor mye det kan gi, dersom du ikke kan lage barn naturlig. Jeg har et lesbisk vennepar som dro til sædbank for å få barn, og det har virkelig vært den største lykke for dem, forteller Tobias.

For Frederick var det en kampanje i København som fikk ham til å få øynene opp.

Buss der det står «Bli sæddonor» på siden.

– «Hjelp barnløse, bli sæddonor,» tror jeg det stod på en buss. Jeg hørte at sæd­kvaliteten falt hos menn, og at det er mange ufrivillige barnløse. Det blir aldri mine juridiske barn, men jeg har det helt ok med å bare være deres biologiske far, forteller 22-åringen.

Det var ingen selvfølge at de kunne donere. Kravene til sædkvalitet er skyhøye hos sædbankene. Milliliteren som skal fylles med må være langt over gjennomsnittet.

Da Fredrick gikk inn i det lille, sterile rommet for første gang raste tankene gjennom hodet: «Hva hvis jeg har dårlig sæd­kvalitet?» «Hva hvis jeg ikke kan få mine egne barn?»

– Ikke fordi jeg tenker at jeg ikke er ordentlig mann, men det hadde ikke vært så fett. Jeg vil gjerne ha egne barn.

Donorkort med beskrivelse av høyde, vekt, hårfarge osv

Brune øyne og muskuløs kropp. På et bord hos den private sæd­klinikken Cryos i København ligger det barne­bilder og beskrivelser av menn. Dansk, 185 centi­meter, 90 kilo, størrelse 43 i sko, brunt hår, tett skjegg. Barnebildene kan gi de potensielle foreldrene en pekepinn på hvordan et kommende barn kan se ut.

Det er ved denne klinikken Frederick og Tobias donerer.

En donor kommer inn hovedinngangen og hilser blidt på en ansatt. Tar med et skjema og en gjennomsiktig boks, for så å forsvinne inn på et av rommene for å avlevere.

Bilde av en kvinne i hvit frakk og blå plastikkhansker som sitter foran en datamaskin.
Foto: Helge Carlsen/NRK

I et hjørne sitter en laboratoriemedarbeider og vasker sæden som potensielt skal gi barnløse en sjanse til å bli foreldre.

Sæden får noen dråper antibiotika og en liten «matpakke» med næring som den kan forsyne seg av når den våkner til live etter å ha ligget fryst i 196 kuldegrader.

Bilde av to hender i blå plastikkhansker som holder en sædprøve i et sylinderformet glass.
Foto: Helge Carlsen / NRK

Vanligvis er det bare 20 prosent av mennene som vil donere som faktisk går videre etter testing hos Cryos.

– Når de fryses ned dør noen på veien, derfor må den ha høy kvalitet, forklarer Muller.

På skjermen foran henne spreller flere millioner hvite prikker. I bak­grunnen synger Justin Timberlake «I don’t want to loose you now».

Hun titter ned i mikroskopet.

– Denne prøven er uvanlig god, den har 60 millioner sædceller per milliliter, sier hun og smiler.

Kapittel

Å varme opp testiklene kan bidra til dårligere sædkvalitet, forteller overlege Jørgensen på Rikshospitalet i København.

– Men ettersom forskningen har vært neglisjert i mange år kommer det til å ta tid før vi får gode og konkrete nok svar på hva som kan bedre sædkvaliteten.

Men noe vet de likevel.

– Ikke ha en varm laptop på fanget over lang tid. La være med det. Det blir for varmt. Menn som drikker mye Cola har også nedsatt sædkvalitet. Men det kan være en markør for en generelt usunn livsstil, sier over­legen, og fortsetter:

– Et annet godt råd er å slutte å røyke. Røyking trekker ned sæd­kvaliteten. Det finnes menn som røyker som har god sæd­kvalitet, men de er nok født med bedre og mer robuste testikler, sier Jørgensen.

Han anbefaler også mosjon, men den skal være moderat.

– Ikke overtren, legger han til.

 Trist sædcelle som ser på varm laptop, cola og røyk. Rødt kryss i midten.

På spørsmålet om hvor alvorlig forsknings­funnene er, trekker overlegen pusten dypt. Han lener den lange kroppen tilbake på krakken.

– Vi må være ærlige, dette er et problem. Vi skal ikke plassere skyld, de fleste har ingen innvirkning på dette selv. Det er et generelt problem.

Han blir brått stille. Kaster et konsentrert blikk ut i luften, før han fortsetter:

– Vi kan snakke om overbefolkning i verden, men i den vestlige verden er ikke over­befolkning et problem. Vi har bruk for en befolkning som kan reprodusere seg, hvis ikke står vi overfor samfunnsproblemer på lang sikt. Dessuten er det dyrt med fertilitetsbehandling, og ikke minst belastende for et par, sier Jørgensen.

Kapittel

På balkongen mellom chiliplantene på Tveita har Thomas forsonet seg med den barnløse tilværelsen.

– Jeg føler ikke skyld eller skam, jeg tenker på det klinisk. Men det er en veldig belastning i et forhold. Sånn sett er det tungt å bære.

Han kaster et blikk ut fra verandaen.

– Den totale belastningen av å være i denne situasjonen er ikke noe jeg ønsker at andre skal oppleve.

I det grå betongbygget til Rikshospitalet i København forskes det på spreng for å ta igjen tapt kunnskap.

Etter flere tiår med manglende interesse for feltet, vil det trolig ta flere generasjoner før vi får konkrete svar.

Imens kan sædkvaliteten fortsette å synke.

Sæd, but true.