Drømmen om en opptur

– Denne naturen er et sted for å hvile og tenke. Jeg har gått her i mange, mange år.

Statsminister Jonas Gahr Støre er i sitt rette element. Skiene er smurt, og påskefjellet viser seg fra sin beste side. I løypene her, mellom Tunhovd og Øygardsgrend i Nore og Uvdal kommune, har han gått på ski og til fots i mange tiår.

Ikke langt unna ligger Hallingskarvet. Som statsministeren selv beskriver som «ankeret i mitt liv.»

Det var hit han søkte langfredag for ni år siden, da det ble klart at han ville bli spurt av valgkomiteen om å bli Arbeiderpartiets neste leder og Jens Stoltenbergs arvtaker.

– Det var fin utsikt og jeg kunne se en femdel av Norge. Da sa jeg til meg selv, i mitt eget påhør: Svaret er ja, sa Støre på pressekonferansen på partikontoret i mai 2014:

Året etter noterte Arbeiderpartiet en oppslutning på 33 prosent i kommunevalget. Aps sterkeste lokalvalg siden 1987.

Siden har det gått nedover. Bratt nedover.

Nedtur og topptur

Akkurat denne dagen er det blå himmel over ham og blå Swix under skiene. Men også blått flertall på målingene.

– Det vil jo alltid være noe vi uroer oss over. Men jeg må bare si helt ærlig at jeg tror vi vet hva som er riktig å gjøre, og da kan vi ikke la de målingene styre det, sier Støre.

Nå har Støre invitert NRK med på skitur fra Langedrag Naturpark, hvor statsministeren kjapt hilser på sønnen og ett av barnebarna. Påsketid er også familietid.

– Nå er jo den store gleden å være sammen med barnebarn og prøve å lokke dem ut på skitur med alle triksene for å få til det.

Ute i løypene forteller Støre om hvordan tunge politiske motbakker har preget ham og partiet, men også dette:

• Generasjonsskiftet som han mener ligger foran Arbeiderpartiet.
• Budskapet til valgkomiteen før valg av ny ledelse.
• Trygdeopprøret i eget parti og debatten om strøm fra land til oljeplattformene.
• Kritikken fra Erna Solberg og Høyre om styringen av landet i en krisetid.

Kriseledelse

Jonas Gahr Støres snart to år som regjeringssjef har i stor grad handlet om å håndtere kriser. Overskriftene er korona, kraftpriser og krig.

– Det er en utfordring å klare å formidle hva det vil si å ha regjeringsansvar i en tid hvor det er krig i Europa: Ringvirkningene av den krigen, hvor mye det slår inn i en regjerings arbeid.

– Erna Solberg sier til VG at hun hadde styrt landet bedre..?

– Hun gjorde mye bra, og jeg har rost henne for pandemihåndteringen. Men det vi fikk på vår vakt, har ikke hun vært borti. Og hun skulle funnet løsning med Frp på mange av disse vanskelige, krevende sakene.

– Men går kritikken innpå deg?

– Nei, det går ikke innpå meg. Men jeg tenker det er lettere å si fra utsiden. Vi er truffet nå av kriser som kommer utenfra, og på samme måte som vi ikke kan klippe utlandet ut av krisene, så kan vi heller ikke klippe hverdagen i Norge ut, sier Støre.

– Lyden av en ny generasjon

I kjølvannet av krisene har voldsom prisvekst på strøm, mat og drivstoff – og høyere renter – sendt nordmenns kjøpekraft bratt nedover. Oppslutningen om regjeringspartiene har gått samme vei.

Arbeiderpartiet ligger nå på 17–18 prosent på meningsmålingene. Så lav har ikke oppslutningen om partiet vært på 100 år.

Og nå møtes Støre med krav om fornyelse, av politikk og mannskap. Det har skapt uro: det er stor støtte i partiet til at kunnskapsminister Tonje Brenna skal inn som nestleder. Men også tidligere nestleder Hadia Tajik har meldt seg på.

Og flere mener både nestleder Bjørnar Skjæran og partisekretær Kjersti Stensengs stillinger må opp til vurdering når kabalen legges på nytt.

– Jeg er egentlig ganske stolt av at bak meg nå så kommer det en helt ny generasjon med veldig erfarne, flinke folk som jeg har sett på nært hold i regjering, i stortingsgruppe og ute i partiet, sier Støre.

– Jeg har veldig lyst på å se det nå allerede på landsmøtet, at du hører lydene av en ny generasjon i Arbeiderpartiet. Og det tror jeg vi skal se.

Enkelte har også bedt Støre selv vurdere sin stilling.

– Du sier heller ikke du er vernet mot kritisk evaluering og kritikk. Er det ikke skummelt å åpne døren for en lederdiskusjon?

– Altså, i et demokrati så må du åpne en dør. Vi er valgt og er på valg, alle sammen. Og derfor ber jeg om at valgkomiteen tenker gjennom alle de som står på valg. Og selvfølgelig gjelder det lederen nå, sier Støre.

– Ingen abonnerer på disse stillingene, vi må ha tillit til det, og så må det være et lag som også ser framover både til neste valg og neste valg.

I påskefjellet avslører partilederen følgende:

– Jeg har vært i valgkomiteen og delt hva jeg mener om hvilke kvaliteter vi trenger nå. Og jeg har ikke nevnt ett navn, og det har jeg ikke tenkt å gjøre heller.

«Nyfattige»

Men personkabalen er ikke det eneste som skjer på landsmøtet første uken i mai. Da skal også ny politikk vedtas, inn mot høstens lokalvalg.

To saker vekker allerede strid i Ap:

• Et trygdeopprør brer om seg, og partiprofiler stiller spørsmål ved arbeidslinjen og mener Ap må sørge for at krisene ikke skaper en ny fattigklasse i Norge.
• Ap-lag stiller åpent spørsmål ved fornuften i å sende dyrebar kraft fra land ut i havet for å drifte oljeplattformer med strøm.

Mens budsjettpartner SV og Ap-profiler i Oslo ber partiet revurdere hele arbeidslinjen, har Støre følgende budskap:

– Grunninnstillingen vår som regjering, som myndigheter og som arbeidsmarkedsetat er å bidra til at de som kan jobbe, skal jobbe, sier han.

Men flere fylkeslag krever nå en generell økning av trygdeytelser, som uføretrygd og alderspensjon, økte satser for sosialhjelp og økt barnetrygd, ifølge Aftenposten.

– Hvordan rimer det du sier om arbeidslinjen med krav om at Ap må se på å heve trygdeytelsene permanent?

– Det kan det godt hende vi må. I løpet av dette året vi har sittet i regjering, har vi økt barnetrygden, minstepensjonen, forsørgertillegg for uføre og en rekke ordninger for studenter, sier Støre.

Han trekker selv fram at det kan være i ferd med å oppstå en ny gruppe fattige, som enten går på ytelser eller står i dårlig betalte jobber.

– Kan Ap godta at det skjer på din vakt?

– Nei, jeg mener det må vi ta tak i. Men igjen: dette er av de temaene du ikke fikser i løpet av et halvt år.

Kraftsalve

Samtidig kan et nytt kraftproblem smelle inn i Aps landsmøte.

Nylig vedtok Senterpartiets landsmøte å droppe elektrifisering av Melkøya utenfor Finnmark – altså å drifte gassanlegget med kraft fra land. Årsaken er bekymring for at det skal bli for lite kraft igjen på land.

Flere Ap-lag deler bekymringen, også når det gjelder å elektrifisere oljeanlegg i Sør-Norge. Å sende masse kraft ut til sokkelen vil øke strømprisene, frykter de, og ber landsmøtet si nei til elektrifisering med kraft fra land, melder NTB.

Støre viser til Hurdalsplattformen, hvor det heter at elektrifisering skal vurderes fra prosjekt til prosjekt.

Det er bare ett stort problem: elektrifiseringen er nødvendig for at Norge skal nå sitt mål om å kutte 55 prosent av sine klimautslipp innen 2030.

– Vi har elektrifisert flere felt, og det kommer til å bli enda flere. Men du får ingen gratis pakke her. Så hvis du bruker kraft på det, så må du rett og slett ha vilje til å finne alternativ kraft, sier Støre.

– Enkelte har tatt til orde for å skyve litt på klimamålet?

– Det er uaktuelt. Vi har klimamål for 2030. De er krevende nok.