Emilie Ranheim Skytøen og Mads Risberg

Emilie Ranheim Skytøen og Mads Risberg har begge søkt stilling som astronaut hos den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Foto: Marit Sirum-Eikre/NRK / Ina Dahl/Norsk Polarinstitutt

Blir de Norges første astronauter?

– Jeg lover å vinke til dere hvis jeg får jobben, sier Emilie Ranheim Skytøen. Hun og Mads Risberg er blant over 22.000 som søker verdens mest spektakulære jobb.

– Det er en barndomsdrøm, sier Mads Risberg.

Han er 36 år gammel og vil bli astronaut. Det er den europeiske romfartsorganisasjonen ESA (European Space Agency) som lyser ut fire til seks faste astronautstillinger.

Det å få en av disse stillingene ville være som å vinne i Lotto, mener han. Likevel har han på en måte allerede startet forberedelsene til sitt livs reise.

– Akkurat nå er det som å ha fått kontakt med barnet i sitt indre igjen. Når det man drømmer om som barn plutselig blir mulig, vekker det følelser og drømmer til live igjen, sier han.

Mads Risberg på Antarktis.

Livet i Antarktis minner om livet til en astronaut, tror Mads Risberg.

Foto: Mads Risberg / Norsk Polarinstitutt

Dette året bor og jobber Mads Risberg fra Elverum på Troll forskningsstasjon i Antarktis. Der jobber han sammen med fem andre for Norsk Polarinstitutt. Ute er de omgitt av stein og is mens gradestokken viser minus 40 grader. Mads har en mastergrad i fysikk fra Universitetet i Bergen og er på Troll som forskningstekniker. Til vanlig er han senioringeniør i forsvaret.

Vil denne bakgrunnen være tilstrekkelig for å få jobben?

– Barndomsdrømmer blir gjerne diffuse og forsvinner litt om litt når livets realiteter treffer. Nå har jeg plutselig fått en ny sjanse som voksen. Kanskje det ikke er så umulig likevel?

Mads Risberg jobber på Antarktis. Han har søkt jobb som astronaut for ESA og forteller hvorfor.

Mads Risberg jobber på Antarktis. Han har søkt jobb som astronaut for ESA og forteller hvorfor.

Livet i Antarktis gir rom for tanken.

Kanskje dette ekstreme livet i det kalde og golde landskapet kan hjelpe Mads til å nå drømmen sin? Her viser han hver dag at han takler et liv langt fra familie og venner, avsondret fra et vanlig, sosialt liv i månedsvis. I ni måneder er de seks som bor på den norske forskningsstasjonen helt isolert fra resten av verden. Neste gang det kommer noen dit nå er i november.

Dette er erfaring den europeiske romfartsorganisasjonen ESA trenger. De ser etter noen som takler å være borte fra familie, venner og nettverket sitt i flere måneder i strekk. Flere trekker også fram at det er viktig at en astronaut er allsidig.

Mads Risberg på Antarktis

Mads Risberg er forsker, men også turner. Det er ikke så mange som ser på når han trener her.

Foto: Ina Dahl / Norsk Polarinstitutt

Mads har drevet med turn i mange år. I Antarktis er luften tynn og Troll ligger på 1.275 m.o.h. Fordi man er så isolert, bør man ikke gjøre aktiviteter som kan føre til at man skader seg. Mads er derfor forsiktig med å turne ute, men prøver seg innimellom.

Stillingsutlysningen

Det er ikke ofte det ansettes nye astronauter. ESA har bare rekruttert nye astronauter tre ganger siden 1978. Forrige gang ESA tok opp astronauter var i 2008. Da var det seks personer som ble valgt ut.

Nå skjer det altså igjen. Den sjuende april dukket denne spesielle annonsen opp på Finn.no. ESA søker fra fire til seks astronauter.

ESA annonse 1

Stillingsutlysningen fra ESA lå ute på Finn.no fra 7. april til 28. mai.

Foto: Screenshot

Og annonsen vakte enorm interesse. Den spesielle stillingsannonsen fikk 89.621 klikk.

Ifølge Finn.no har en vanlig jobbannonse i gjennomsnitt rundt 1.000 klikk.

Mads Risberg var av dem som visste at utlysningen kom. ESA hadde nemlig på forhånd annonsert at de kom til å lyse ut astronautstillinger. Da annonsen dukket opp, var han ikke i tvil. Han søkte.

Mads har alltid drømt om verdensrommet.

Mads Risberg ser på stjernehimmelen på Antarktis 2021
Foto: Mads Risberg / Norsk Polarinstitutt
Foto: Mads Risberg / Norsk Polarinstitutt

I Antarktis er stjernehimmelen unik. Nå er det minus 40 grader og mørketid.

Mads Risberg ser på stjernehimmelen på Antarktis 2021
Foto: Mads Risberg / Norsk Polarinstitutt
Foto: Mads Risberg / Norsk Polarinstitutt

Over 22.000 søkere

At det er mange som drømmer om å utforske verdensrommet, er det liten tvil om. Da søknadsfristen gikk ut den 18. juni, var det 22.589 personer som hadde søkt ESA om å få bli astronaut.

Blant søkerne er det 313 nordmenn. Av disse er det 258 menn og 55 kvinner. Det er langt flere enn ved forrige søkerrunde. Da var det 8.413 søkere totalt og bare 73 nordmenn som søkte.

For første gang har ESA også søkt etter en astronaut med en funksjonshemning, en parastronaut. Det har kommet inn 257 søknader fra personer med en funksjonshemning. Blant disse er det tre nordmenn, to menn og en kvinne.

Samtidig vil rundt 20 av søkerne få tilbud om å være med i en astronaut-reserve gruppe. De blir ikke ansatt, men skal få en årlig, medisinsk sertifisering og astronauttrening. Astronauter i denne gruppen kan trenes for oppdrag hvis det blir behov.

Liten jente med store drømmer

Emilie Ranheim Skytøen er 157 cm på strømpelesten. Hun er 31 år gammel, fra Nøtterøy og elsker jobben sin som hjerneforsker på det anerkjente Kavli-instituttet på NTNU. Samtidig jobber hun som lege ved kirurgisk avdeling på St. Olavs hospital i Trondheim. Som hjerneforsker studerer hun hvordan mus orienterer seg i tid og rom. Håpet er at det skal gi viktige svar som kan hjelpe oss til å forstå Altzheimers sykdom.

Kan musen Lux hjelpe Emilie til verdensrommet?

Øivind Olsson/NRK

Medisinsk kompetanse er noe ESA ønsker seg. Emilie håper at både legeutdanningen hennes og forskningen hennes blir lagt merke til. Kan hjerneforskningen på det verdenskjente instituttet bli avgjørende?

– Små jenter med store drømmer kan komme langt, sier Emilie.

Nå vil hun altså bli astronaut. Hun vil pushe menneskeheten fremover og være helt i front.

Emilie R. Skytøen forsker på mus. Nå vil hun bli astronaut.

Emilie R. Skytøen forsker på mus. Nå vil hun bli astronaut.

Emilie vil være med og bane vei for en bosetting på Mars.

Hva gjør en astronaut?

Emilie beskriver jobben som astronaut som allsidig der de som ansettes utdannes og fungerer som medisinere, ingeniører, piloter, vaktmestere og forskere. Hun ønsker å bidra for å få flere svar på hvordan verden fungerer.

De som ansettes må være forberedt på å flytte. ESAs astronauter har base på det Europeiske astronautsenteret, EAC, som ligger i Köln i Tyskland. Samtidig må de også være forberedt på å måtte jobbe andre steder.

ESA-astronaut Thomas Pesquet under den første romvandringen under Alpha-oppdraget 16. juni 2021.

ESA-astronaut Thomas Pesquet
Foto: NASA–S. Kimbrough
Foto: NASA–S. Kimbrough

Her trener astronaut Thomas Pesquet på mulige romvandringer. Treningen foregår under vann.

ESA

ESA-astronaut Thomas Pesquet og NASA-astronaut Megan MacArthur kjører et eksperiment for å bedre arbeidet i rommet.

ESA-astronaut Thomas Pesquet og NASA-astronaut Megan MacArthur
Foto: ESA/NASA
Foto: ESA/NASA

I ESAs astronauthåndbok beskriver de en astronaut slik:

Alle astronauter er dyktige fagpersoner som må kunne bruke sin kunnskap og kompetanse i situasjoner med høyt stress og trykk. De er ofte borte fra familien og normalt sosial liv i lengre perioder. De tar stort ansvar i rommet og har en sterk evne til å lykkes.

- Det er mange svært gode kandidater

Over 300 nordmenn har altså søkt om å få bli en av ESAs nye astronauter. Alle som har søkt har måttet levere en såkalt klasse to legeerklæring. Det er den samme legeerklæringen som en småflypilot må ha. Det er vel 60 norske leger som har lov til å skrive ut denne legeerklæringen.

Ståle Romstad, Daglig leder Norges Flymedisinske Senter

Ståle Romstad er daglig leder ved Norges Flymedisinske Senter.

Foto: Privat

Mange av dem som har søkt, har vært hos Ståle Romstad ved Norges Flymedisinske Senter. Han har skrevet ut rundt 90 legeerklæringer til norske søkere.

– Dette har vært kjempespennende å være med på, sier han. Det har vært et bredt spekter av søkere.

Han har blant annet skrevet ut legeerklæringer til håpefulle norske leger, ingeniører, psykologer og teknikere.

- Det er mange svært gode kandidater, sier han.

Det er omtrent like mange som har fått legeattest av forsvarets overlege i flymedisin, Anthony Sverre Wagstaff ved Flymedisinsk institutt.

Anthony Sverre Wagstaff, flylege i Forsvaret

Anthony Sverre Wagstaff er Forsvarets overlege i flymedisin.

Foto: Privat

– Hva tenker du om de norske søkerne du har truffet?

– Mange har imponerende faglig bakgrunn og det er stor bredde.

Han sier det også er mange av søkerne som er aktive og som er opptatt av aktiviteter som klatring, dykking og så videre.

– Jeg har møtt mange som er helt opplagte kandidater, sier han.

Både Wagstaff og Romstad mener det avgjørende til slutt kommer til å bli kandidatenes personlighet.

– Det er viktig å kunne samarbeide med andre under vanskelige forhold. Samarbeidsevner, evnen til å forstå andre og det å kunne fungere godt under press er viktige egenskaper, sier Wagstaff.

Ekstreme utfordringer

En astronaut må være forberedt på store utfordringer, både fysisk og psykisk.

Thomas Reiter utførte den første romvandringen av en ESA-astronaut under ESA / russiske EuroMir '95-oppdrag til Mir-romstasjonen.

Thomas Reiter, en av Europas mest erfarne astronauter. Her under et oppdrag til romstasjonen Mir.

Foto: ESA

ESA beskriver det slik:

Romfart er forbundet med mange risikoer og farer. Derfor er det positivt hvis søkere har opplevd å være i en krevende situasjon som krevde god risikostyring.

Det er viktig at astronauter fungerer godt i et team, i trange rom og under stressende forhold. Det er ønskelig med erfaring med å jobbe i team og nå utfordrende mål.

Dette er krav som passer perfekt til Mads.

– Det er jo litt det jeg opplever nå. Nå er vi isolert i Antarktis i ni måneder alene.

Han vil ikke kalle det forberedelser, men tror livet hans nå likner litt på livet som astronaut.

Her på forskningsstasjonen i Antarktis forskes det blant annet på klima og forurensning. Her samler Mads inn luft som skal oppbevares i et luftarkiv.

Mads Risberg samler inn prøver på Antarktis
Foto: Ina Dahl / Norsk Polarinstitutt
Foto: Ina Dahl / Norsk Polarinstitutt

Hver tredje måned samler Mads inn luftprøver fra disse rørene for Norsk Institutt for Luftforskning.

Benjamin Larsen/Norsk Polarinstitutt

Mens Mads' dager er fylt med gjøremål i det golde og kalde Antarktis, lever Emilie et aktivt liv i Trondheim. Nå ligger hun i hardtrening. I jobben som astronaut må man også være fysisk sterk. Dersom hun blir plukket ut og kommer videre i søkerprosessen, venter en rekke både fysiske og psykiske tester.

Nå trener hun tre til fire ganger i uka. Hun er forberedt på å trene mer, dersom hun kommer videre i prosessen.

– Det er tøft å være astronaut. Det er veldig mye fysisk arbeid, sier Emilie.

Hun trener for å komme i så god form som mulig før alle testene begynner.

Emilie Ranheim Skytøen løfter vekter
Foto: Øivind Olsson / NRK
Foto: Øivind Olsson / NRK

Å dra ut i rommet har en helsemessig risiko, så da må man være i god mental og fysisk form før man drar fra jorda.

Emilie R. Skytøen (31)
Øivind Olsson/NRK

– Hvilke egenskaper har du som gjør at du bør få jobben?

Jeg har en smittsom nysgjerrighet og en stor interesse for hvordan verden rundt meg fungerer. Disse egenskapene, kombinert med stå-på-viljen min, kan kanskje skille meg ut, sier hun.

Emilie R. Skytøen

Emilie Ranheim Skytøen forklarer hvorfor hun har søkt stilling som astronaut.

Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

– Tror du at det er mulig å finne liv på andre planeter?

– Det er jo så eksepsjonelt mange planeter at det er umulig å forstå at vi skal være de eneste, sier hun.

Hun mener man ikke har lett godt nok til nå.

– Vi må sjekke litt nøyere før vi kan konkludere med at det ikke er noe der.

Hun er optimistisk og tror det finnes noe vi ville betraktet som liv andre steder.

– Hva det livet ser ut som eller hvordan det er, vet vi ingenting om, men vi må jo lete. Jeg vil opp å lete, smiler Emilie.

Viktig for Norge

Det er knyttet store forventninger til denne ansettelsesprosessen. Kan vi få Norges første astronaut denne gang?

Norsk romsenter har lenge arbeidet for å få norske søkere til ESA. Også regjeringen har engasjert seg.

Næringsministeren har brukt Instagram for å få norske søkere. Kvinner ble spesielt oppfordret til å søke.

Næringsminister Iselin Nybø

Næringsminister Iselin Nybø engasjerte seg for å få nordmenn til å søke stilling som astronaut.

Foto: Skjermdump

– Over 22.000 søkere er kjempebra, sier Arvid Bertheau Johannessen, fagsjef, bemannet romfart og utforskning ved Norsk romsenter.

Han har vært i kontakt med flere av de norske søkerne og mener også at det er mange av dem som er gode, norske søkere. Han er fornøyd med at over 300 nordmenn har søkt.

Arvid Bertheau Johannessen, Norsk romsenter

Arvid Bertheau Johannessen, fagsjef bemannet romfart og utforskning ved Norsk romsenter.

Foto: NRK

– Det blir utrolig interessant å følge prosessen videre. Dette er et meget godt utgangspunkt, sier han.

Han mener Norge nå har gode muligheter for å få sin første astronaut.

Nå venter vel et år med en lang og krevende utvelgelsesprosess.

De som blir plukket ut for å gå videre skal blant annet gjennom flere krevende tester.

ESAs astronautansettelser består av seks stadier.

Josef Aschbacher, generaldirektør i ESA

ESAs generaldirektør Josef Aschbacher ser frem til å velge de beste søkerne.

Foto: ESA / Stephane Corvaja

ESAs generaldirektør Josef Aschbacher, sier de ønsker et bredt spekter av søkere. Han sier ESA skal representere alle deler av samfunnet og ser fram til å velge Europas beste kandidater.

– Etableringen av en gruppe med fire astronauter og en astronaut med fysisk funksjonshemning, gir flere muligheter for søkerne enn noen gang tidligere, sier han.

Alt for drømmejobben

– Tror du at du får jobben?

– Man må jo i det minste prøve. For meg er det viktig å kunne si at jeg ga alt for å nå drømmene mine. Dersom jeg feiler, har jeg kanskje likevel klart å inspirere noen til å tørre å satse senere. Hvis den største grunnen til at du ikke søker drømmejobben, er fordi du ikke tør eller tror du ikke får det til, så har du allerede tapt. Det er viktig å pushe seg selv og teste grensene sine. På den måten vokser man og lærer noe likevel.

Ektemannen Erlend Bjørkøy Tande, har hele tiden støttet Emilie og har hjulpet henne med søknaden. Han håper ESA skjønner at de må ansette henne.

– Det blir jo en ny definisjon av avstandsforhold da, men det får vi bare prøve å takle, smiler han.

Emilie Ranheim Skytøen og ektemannen, Erlend Bjørkøy Tande.

Emilie Ranheim Skytøen og ektemannen, Erlend Bjørkøy Tande.

Foto: Øivind Olsson / NRK

Hei.

Har du noe på hjertet eller et tips du mener vi i NRK bør se på? Send meg en e-post.

Les gjerne sakene jeg har skrevet om funnet av Karlsruhe, pasienter som går til massesøksmål eller rusavhengige og korona