Norges lengste vrakfunn bare meter fra hovedstrømkabel

Denne sommeren kommer han aldri til å glemme, Ole Petter Hobberstad. Han arbeider som prosjektingeniør for Statnett og har nettopp gjort en oppdagelse som skriver ham inn i historiebøkene. Det begynte med at han var på jobb - og omsider fikk litt tid.

Endelig skal han få klarhet i et mysterium han har lurt på i tre år. En sonar-skygge rett ved en av Norges utenlandskabler, på 490 meters dyp, elleve nautiske mil sørøst for Kristiansand.

Det har vært dårlig vær, og det store spesialskipet Olympic Taurus har fått avlyst et oppdrag. Skipet har noen ekstra timer til rådighet, før det skal i havn.

Omsider har Hobberstad fått det lille tidsvinduet han trenger. Undervannsroboten sendes ned. På 490 meters dyp møter den en skuteside. En uendelig lang skuteside.

– Det er da vi skjønner at dette bokstavelig talt er noe stort, det vi har funnet, sier Hobberstad.

Klokken er 16.40, 30. juni i år. Et intenst øyeblikk for mannskapet på det store spesialskipet Olympic Taurus, der de ser på noe ingen har sett på 80 år.

Noen kaster seg over internett for å prøve å google hva de kan ha funnet. Ole Petter Hobberstad, undervannskabel-ingeniør i Statnett, mannen som er årsaken til søket, er mest opptatt av å få ut alt Olympic Taurus kan by på av høyteknologiske sonarer i timene de har til rådighet. For dette begynner å lukte historisk.

Kan det være Karlsruhe?

Av de store tyske krigsskipene er bare ett savnet. Ett skip som ikke er funnet, av dem man tror sank i norsk farvann under andre verdenskrig. Kristiansands svar på Blücher, krysseren Karlsruhe, flaggskipet mot Kristiansand. Den siste store brikken, i alle fall fysisk sett, i norgeshistoriens mest skjellsettende dag, 9. april 1940. Dagen ble også skjellsettende for den 174 meter lange krysseren Karlsruhe. Men den skulle da ikke ligge der?

Hva er denne skyggen?

– Jeg er kabelens beskytter, fleiper Ole Petter Hobberstad. Undervannskabel-ingeniøren i Statnett, med ansvar for landets undersjøiske strømkabler til utlandet.

For tre år siden, mens han er ute på et rutineoppdrag i april 2017, startet denne historien.

Tilbake

Det hele er litt flaks, som mye annet i denne historien. En slik undersøkelse er kostbar, men endelig bydde muligheten seg. De får ut det avanserte sonar-utstyret. Et enormt skip kommer til syne. Det ligner mistenkelig på Karlsruhe. Lengden stemmer, men den skulle ikke ligge her?

Skjebnedøgnet 9. april

Tidlig om morgen angriper krysseren Karlsruhe, med elleve hundre mann om bord, Kristiansand. Med seg har den torpedobåter, torpedojagere og andre støtteskip. I tre bølger utover formiddagen blir Odderøya fort og byen angrepet. I det siste avgjørende angrepet blir Karlsruhe liggende ute i fjorden med bredsiden til, utenfor rekkevidden til Odderøyas kanoner, og bombardere byen.

Kanskje er det nettopp Karlsruhe sine kanoner som treffer kirkespiret på domkirken. Etterhvert får tyskerne også støtte fra sine bombefly. Klokken 10.30 er det over. Det tyske flagget blir heist på Odderøya fort, Kristiandsand er inntatt – etter at de tyske torpedo- og jagerbåtene til slutt kom seg ubeskutt forbi fortets kanoner.

Odderøya fort

Ute ved Odderøya fort står May-Brith Ohman Nielsen, professor i historie ved Universitet i Agder, og ser utover der Karlsruhe må ha dukket opp.

– Jeg ser det for meg som en serie av hendelser, en grå og kald aprilmorgen der tåkedottene ligger utover fjorden og forsinker angrepet på Kristiansand i forhold til angrepet på de fleste andre norske byer. Og en miks av beskjeder som når frem, folk som improviserer, folk som ikke tror det de selv opplever, og som ikke kunne kommunisere godt med hverandre. Og midt inni der, er det heroisk innsats og kapitale misforståelser.

Britisk torpedering

Det var allerede før angrepet på Kristiansand bestemt at Karlsruhe skulle returnere til Tyskland. Den dro allerede ut på ettermiddagen, etter at om lag halvparten av besetningen var satt av i Norge. Men rett utenfor Kristiansands skjærgård lusker den britiske ubåten Truant. En nybygget 85 meter lang ubåt, som mest av alt lignet på en hval.

Britene fyrer av en serie med torpedoer mot den tyske krysseren. En treffer skipet midtskips, og vannet fosser inne. Både motoren og strømgeneratoren får skader. Og når strømforsyningen begynner å fuske - begynner også pumpene fuske. Det renner inn mer vann enn de klarer å få tømt. Skipet begynner å få slagside.

Skipet var ikke til å redde mente kaptein Friedrich Rieve. Han beordrer mannskapet over i andre støtteskip. Klokken 21.50, kvelden 9. april, torpederer kapteinen sitt eget skip.

Man har trodd, basert på historiske kilder, at skipet sank på en helt annen posisjon enn funnet av gigantskipet. Det er nærmere ti nautiske mil forskjell. Skipsloggene fra støtteskipene og kapteinens forklaring om det som skjedde i tiden mellom den britiske torpedoen traff og de selv valgte å senke skipet, er uklare og til dels motstridende. Kanskje kan dette vraket gi oss flere historiske svar.

Ingen tvil

Marinarkeolog ved Norsk Maritimt Museum, Frode Kvalø, ser på undervannsbildene for første gang.

– Det er godt bevart, det står på kjølen og det har en rekke signifikante elementer som er lette å kjenne igjen. Dette er Karlsruhe, sier han.

Sammenligner man sonarbildet med et originalt bilde av Karlsruhe, er det liten tvil.

Det er dermed trolig det lengste skipsvraket som er funnet i norsk farvann – i historien. Den tyske slagkrysseren Scharnhorst var betydelig større, men den ble funnet utenfor norsk territorialgrense i Barentshavet. Det finnes også lengre og tyngre vrak i Norge, men de er strengt tatt ikke vrakfunn.

– Sunkne skip som Dresden, Tirpitz, Blücher, Mercantil Marica og Arisan har man visst hvor er siden de gikk ned, og er sånn sett ikke å regne som vrakfunn, sier Kvalø.

Kan gi viktige svar

May-Brith Ohman Nielsen tror vraket kan gi oss ny kunnskap om hva som skjedde under krigsutbruddet. Og ikke minst timene etter at skipet ble torpedert. For det vi trodde vi visste ser ut til å være feil.

– Vi kan lære noen ting om det å tolke kilder ved å se på forholdet mellom de opplysningene vi lenge har hatt om hvor skipet gikk ned – og der det faktisk har blitt funnet.

Mange ubesvarte spørsmål

Nå er det Kystverket som vil få overvåkingsansvaret for Karlsruhe. Det befinner seg om lag en million liter med bunkersolje i skipet. Om det ikke allerede har lekket ut. Skipet kan også inneholde andre kjemikalier som kan utgjøre en forurensningsfare.

De historiske kildene er også uklare på om omkomne måtte etterlates da mannskapet gikk fra borde. Det kan med andre ord også være en skipsgrav. På dette dypet, 490 meter, vil vraket bli liggende, mener undervannsarkeolog Frode Kvalø.

– Det er for dypt og for stort. Det er for stor konserveringsoppgave å heve et metallvrak av denne størrelsen, sier han.

15 meter fra Sjøkabelen til Danmark

Det var en av 70-tallets største og dyreste teknologiske satsinger. De fire kablene mellom Kristiansand og Danmark leverer strøm tilsvarende hele Oslos strømforbruk. De var verdens lengste undersjøiske strømkabler da de ble lagt ut i 1977. Nå viser det seg at de åpenbart hadde en god porsjon flaks. Kabelen kunne ha fått alvorlige skader om den hadde viklet seg fast i det enorme vraket.

– Dette hadde ikke skjedd i dag, sier Ole Petter Hobberstad.

Undervannskabel-ingeniøren i Statnett, humrer:

– Når denne kabelen ble lagt på 70-tallet var ikke teknologien til å kartlegge like godt til stede. Men nå ligger den der, og den ligger trygt.