Vil bruke flere oljemilliarder i fattige land

I dag er det en egen regel som bestemmer hvor mye penger fra den norske sparegrisen, oljefondet, som politikerne kan bruke i de årlige statsbudsjettene. Den er i dag på 3 prosent av fondets verdi.

Denne handlingsregelen ble etablert for over 20 år siden og har fungert godt under skiftende regjeringer.

Men nå gjør to ting det nødvendig å revidere regelen, mener finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski fra SV. Det ene er at oljefondet er blitt gigantisk stort, det andre er et prekært behov for å lykkes med rask klimaomstilling.

– Jeg foreslår at vi får en handlingsregel som er delt i to – én for innland og én for utland, sier Kaski til NRK.

Konkret vil hun, som i dag, ha én regel for den årlige bruken av oljepenger i det norske statsbudsjettet.

I tillegg vil Kaski ha en egen handlingsregel for bruk av penger fra oljefondet på «internasjonal klimafinansiering». Det kan handle om rene klimakutt eller å bygge ut fornybar energi eller strømnett i utviklingsland.

– Hvis vi ikke lykkes med å kutte klimagassutslipp raskere de neste årene, står hele verden overfor en klimakatastrofe. Det er den ene enorme utfordringen vi har, sier hun.

– Voldsom inntjening

SV er regjeringens faste budsjettpartner i Stortinget. Kaski lanserer sitt forslag på en konferanse om bistand i Oslo i dag. Forslaget vil bli spilt inn i SVs arbeid med nytt partiprogram fram mot valget i 2025.

Hovedproblemet er at Norge i dag bruker for lite penger på å hjelpe fattige land med å kutte utslipp og bli mer klimavennlige, mener Kaski.

Hun antyder seg at hennes nye handlingsregel kan ligge på 0,25 prosent av fondet. I dag ville det betydd omkring 30–35 milliarder kroner.

SV-toppen viser til at Norge har en spesiell rolle å spille for å få ned utslippene, på grunn av måten den norske formuen er bygd opp.

– Vi har et ekstra ansvar gjennom at vårt oljefond er skapt gjennom eksport av olje og gass gjennom mange tiår, sier Kaski.

Ikke minst etter at Russland invaderte Ukraina for fullt for to år siden har Norge tjent store summer på høye energipriser.

– Kan dette forslaget leses som et svar på påstander om at Norge er en krigsprofitør?

– Den kritikken har kommet enda sterkere internasjonalt. Flere og flere land, ikke bare utviklingsland, men også andre vestlige land, ser paradokset i at Norge har en voldsom inntjening, som er blitt veldig forsterket av krigen i Ukraina.

– Ikke klokt

Finansdepartementet og økonomer advarer mot å bruke enda flere oljemilliarder over statsbudsjettet enn det politikerne allerede gjør. Grunnen er at det kan bidra til økt fart, og dermed økte renter og økt prisvekst, i norsk økonomi.

Men det har ikke manglet på forslag om å bruke mer penger fra oljefondet på annet vis, enten «under streken» innenlands eller i utlandet, slik Kaski nå gjør.

Og de som tar til orde for å bruke flere oljemilliarder i utlandet, peker på at denne pengebruken ikke vil påvirke norsk økonomi, nettopp fordi pengene brukes i utlandet.

Senterpartiets Ole André Myhrvold er likevel svært skeptisk til Kaskis forslag. Han frykter en slik ny regel vil kunne føre til krav om bruk av oljemilliarder også på andre områder, som bistand eller Ukraina-hjelp.

– Dette er ganske gjenkjennelig fra SV. For meg fremstår ikke dette som et nytt forslag, men jeg synes ikke det er noe klokere av den grunn, sier han til NRK.

– Den store fordelen med handlingsregelen er at den er veldig enkel og har vært grei å forvalte. Det tror jeg vi skal holde fast ved, sier Sps finanspolitiske talsperson på Stortinget.

Han minner om at regjeringen allerede bidrar til klimainvesteringer i utlandet, gjennom regnskogfondet og FNs fond for klimaskade.