Hopp til innhold

Tre ulike vaksiner kan være klare allerede tidlig neste år

Tre vaksinekandidater er i fase 3 av utviklingen. Norske myndigheter har sikret seg en av vaksinene gjennom EU-samarbeidet.

Koronavaksine

Det er minst 120 ulike forskningsprosjekter i gang for å finne en vaksine mot koronaviruset. Men tre mulige vaksiner kan være klar i begynnelsen av 2021.

Foto: Dado Ruvic / NTB/Scanpix

Forskere over hele verden arbeider for å finne en vaksine mot koronaviruset. Det er minst 120 ulike prosjekter i gang. I tillegg forskes det på nye og gamle medisiner for å finne en effektiv behandling av covid-19.

Professor i medisinsk mikrobiologi Ørjan Olsvik på UiT – Norges arktiske universitet sier det er tre mulige vaksiner som ser mest lovende ut.

Ørjan Olsvik

Professor Ørjan Olsvik ved Institutt for medisinsk biologi på UiT sier at en godkjent vaksine kan være klar allerede i begynnelsen av 2021.

Foto: Privat

Helseminister Bent Høie sa på fredagens pressekonferanse at EU-samarbeidet med AstraZeneca om en koronavaksine også vil gjelde Norge.

Det dreier seg om Oxford-vaksinen, som er den av vaksinekandidatene som har kommet lengst i sin utprøving. EU er enige om å kjøpe minst 300 millioner doser av vaksinen.

Første doser i år

– Norge samarbeider tett med EU-kommisjonen om denne avtalen og om kommende avtaler. Hoveddelen av disse vaksinedosene kommer i 2021. Men de første dosene skal etter planen leveres allerede i slutten av 2020, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen.

Olsvik mener norske myndigheter bør gjøre mer for å sikre seg en potensiell vaksine.

– Jeg håper at Norge bruker noe av oljeformuen til å gjøre som USA, nemlig å reservere en del vaksiner, sier Olsvik.

Han mener at Norge også kan gi en betydelig del av vaksinene til fattige land som har utbrudd, men som ikke har råd til å kjøpe vaksinen. Olsvik frykter fattige land må vente lenge før de får tilgang til en vaksine.

Amerikansk vaksine

uIK7O6xJ8Ng

Melissa Harting er en av de frivillige i testingen av vaksinen til Farmasiselskapet «Moderna». 30 000 personer er med i testingen.

Foto: Hans Pennink / AP

Farmasiselskapet «Moderna» samarbeider med det nasjonale helseinstituttet i USA med utviklingen av en genetisk vaksine. I slutten av juli begynte testingen på 30.000 personer i USA, for å være sikre på at vaksinen ikke gir bivirkninger.

– Grunnen til at så mange blir testet nå er at man nå har fått en god indikasjon på at vaksinen gir immunitet, sier Olsvik.

Den amerikanske regjeringen har allerede gått inn med 25 milliarder kroner i utviklingen av vaksinen. Men da får amerikanerne også de første 100 millioner dosene.

Tysk-kinesisk vaksine

OAftxNLLo54

Forskere ved farmasiselskapet Pfizer jobber med å utvikle en potensiell vaksine.

Foto: PFIZER / Reuters

Tyske BioNTech samarbeider med Pfizer og kinesiske Fosun Pharma for å lage en genetisk vaksine.

Det ble registrert noen bivirkninger tidlig i utviklingen. Men 27. juli startet testingen med 30.000 frivillige i USA, Argentina, Brasil og Tyskland. Testingen startet etter at det ble gjort noen justeringer for å forhindre bivirkninger.

Her har også USA investert 19 milliarder kroner for å kunne få 100 millioner doser i desember 2020.

Britisk-svensk vaksine

Vaksinen skal hjelpe mottakerne med å utvikle antistoffer mot koronaviruset, viser tidlige studier.

VAKSINE UTVIKLET I OXFORD: Vaksinen har fått navnet ChAdOx1 nCoV-19 og kan også bli klar i løpet av året. Dette er også vaksinen Norge har sikret seg gjennom EU-samarbeidet.

Foto: John Cairns / AP

Britisk-svenske AstraZeneca samarbeider med Oxford University for å lage en genetisk vaksine. Vaksinen er i kombinert fase 2/3 i England og India. Og i fase 3 i Brasil og Sør-Afrika.

Dette er også vaksinen norske myndigheter har sikret seg gjennom EU-samarbeidet.

– Det er allerede produsert flere millioner doser av denne vaksinen i India for testing. Der vet vi at en del dosene som ikke brukes til testingen vil kunne komme ut til markedet, sier Olsvik.

AstraZeneca planlegger å kunne levere nødvaksiner allerede i oktober. Vaksinen skal brukes på dem som er i den mest utsatte risikogruppen, som er så utsatt at sjansen for å bli syk og dø er så stor at de kan få vaksinen før all testing er ferdig.

– Det foreligger ikke konkrete planer om nødleveranser av vaksiner til Norge, sier Erlandsen.

Hun sier tilgang til vaksine vil avhenge av godkjenning fra legemiddelmyndighetene.

Mangelfull testing av russisk vaksine

Gamaleya forskningsinstitutt i Russland har en vaksinekandidat de kaller «Gam-Covid-Vac-Lyo».

I juli ble det annonsert fra politisk hold at Russland kunne starte produksjon av vaksinen i slutten av 2020. 11. august annonserte president Putin at vaksinen var godkjent og ga den navnet Sputnik V.

FILE PHOTO: Kirill Dmitriev, chief executive of the Russian Direct Investment Fund

DET SAMME SOM SKJEDDE I 1957: – Russland vil være der først, sier Kirill Dmitriev, sjef over Russlands statlige investeringsfond. Han referer til satellitten Sputnik, som var først i verdensrommet.

Foto: Maxim Shemetov / Reuters

Presidenten hevder datteren hans allerede er vaksinert selv om kun 2000 hadde fått vaksinen og fase 3 ikke er påbegynt.

Flere vaksineeksperter er skeptiske til vaksinen og mener det er stor risiko involvert.

– Hvis en vaksine ikke går gjennom fase 3. Så kan den ikke brukes på det åpne verdensmarkedet, sier Olsvik.

Verdens helseorganisasjon sier de skal vurdere om vaksinen kan forhåndsgodkjennes. Men at det vil kreve omfattende sikkerhetstester først.

Israel, Filippinene og Vietnam har allerede uttrykt at de er positive til å teste vaksinen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger