Studentundersøkelse: Nær halvparten svarer at de har alvorlige psykiske plager

– Til sommeren er jeg ferdig med ett år av min bachelor, og jeg har vært på campus to ganger totalt, møtt svært få av mine medstudenter og håndhilst på akkurat ingen av dem, sier Sara Myrheim fra Mo i Rana.

Høsten 2020 startet hun å studere sosialt arbeid i Bergen, men starten på studentlivet ble aldri som hun hadde forestilt seg.

Økende smittede i samfunnet, flere digitale forelesninger og mer tid alene hjemme i hybelen ga ensomme og dystre dager.

Til slutt tok hun kontakt med psykolog og fikk hjelp.

– Jeg nådde til slutt mitt bristepunkt. Det var og er tøft for meg. Bare det at noen har tid og plass til å anerkjenne deg. Bare det er en hjelp i seg selv, sier hun.

– Var det vanskelig å ta steget med å be om hjelp?

– Ja, det var det. Jeg spurte meg selv om jeg tar tid fra andre og om jeg hadde det ille nok, sier Myrheim.

23-åringen har studert andre fag tidligere, og vet derfor hvordan en normal studietid er. Hun sier mangelen på sosial kontakt er det største savnet.

– Alt vi vet om læring og utvikling av ferdigheter kommer ikke gjennom en skjerm. Det kommer igjennom samarbeid og samtale. Alt det vi ikke kan få nå.

Psykisk helse-funn: – Alvorlig

I en fersk undersøkelse, kalt SHoT, har over 62.000 av Norges studenter svart på hvordan det har vært å være nettopp student det siste året.

Undersøkelsen har blitt gjennomført hvert fjerde år siden 2010. Denne utgaven er en tilleggsundersøkelse der totalt 181.000 studenter har blitt spurt.

Den er gjennomført av Folkehelseinstittutet, på oppdrag for studentsamskipnadene, og viser flere dystre tall om psykisk helse.

• Én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje. (Ingen økning)
• Like mange svarer at de har tenkt på å ta sitt eget liv, men ikke faktisk forsøkt å gjøre det. (Ingen økning)
• Fire prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv. (Ingen økning)
• 19 prosent oppgir å ha søkt hjelp for psykiske plager siste 12 måneder. (Økning på fire prosentpoeng)
• 45 prosent av svarer at de har hatt eller har alvorlige psykiske plager. (Økning på 13 prosentpoeng)

I den forrige undersøkelsen, som ble gjennomført i 2018, var antallet som meldte om alvorlige psykiske plager på 32 prosent.

Den dramatiske økningen bekymrer fagpersonene bak undersøkelsen.

– Det er svært høyt og det må vi ta på alvor. Denne rapporten er svært viktig fordi studentene forteller oss at de ikke har det bra i denne unntakssituasjonen. Det må vi lytte til, sier styringsgruppeleder i SHoT-undersøkelsen, Kari-Jussie Lønning til NRK.

– Er det på tide å trykke på den store røde knappen, gitt svarene i denne undersøkelsen?

– Det viktigste vi kan gjøre nå er gjenåpne universiteter og høgskoler, fordi det er det studentene gir uttrykk for at de trenger.

• LES OGSÅ: Nedslåande studentundersøking: Isolerte, einsame og demotiverte
• LES OGSÅ: Espen Nakstad med et håp for semesterstart: – Det går riktig veg

Sara Myrheim er ikke overrasket over tallet på 45 prosent.

– Det bra at vi snakker om det. Psykiske problemer kan vi gjøre noe med.

Lovet mer penger - hva nå?

Høyere utdanningsminister Henrik Aasheim er lei seg for svarene fra studentene i undersøkelsen.

– Det er en veldig alvorlig tilbakemelding fra veldig mange unge mennesker som har hatt et knalltøft år. Psykisk helse er høyt oppe på min prioriteringsliste.

I fjor høst lovet regjeringen ti millioner kroner for å bedre studentes psykiske helse. De satte samtidig ned en ekspertgruppe for å se på konkrete tiltak.

– Hva har du gjort for å bedre deres hverdag?

– Disse ti millionene har gått til å bedre tilbudet for samskipnadene, de som har utdannede psykologer. Vi har også blant annet gitt penger til å ansette studenter til å følge opp sine medstudenter i lavterskeltilbud.

Det kan bli aktuelt med flere grep i tiden fremover etter råd fra ekspertgruppen.

– Enten å forlenge vårsemesteret for å hjelpe de som trenger litt mer tid på å levere inn det de skal, eller at de som starter til høsten kan møte opp tidligere på skolen. Vi har også vurdert foreløpige vitnemål.

Han trekker også frem et positivt svar.

– 9 av 10 studenter svarer at de gjennomfører utdanningen i det tempoet de har planlagt. Det betyr at man ikke har kastet borten tiden sin når man kommer ut av dette, sier Asheim.

Har et håp for fremtiden

Sara Myrheim skjønner at de syke og eldre blir prioritert under pandemien, men skulle ønsket at de ansvarlige lederne i landet tok studenter mer på alvor.

– Mange av oss er unge, vanvittig tilpasningsdyktige og følger smittevernsreglene med glede. Men vi har et bristepunkt vi og. Jeg vet ikke om vi har fått den støtten vi trenger, sier hun.

Høyere utdanningsminister Henrik Asheim lover at regjeringen nå prioriterer studentene når landet gradvis gjenåpnes.

– Jeg forstår henne veldig godt, særlig i den situasjonen unge mennesker står i. Det vanskelig for meg å stå her og si at jeg gjort nok eller alt riktig. Det viktigste for mange er å få lov til å møte venner og medstudenter, og møte opp til fysisk undervisning, sier Asheim.

For Myrheim er hverdagen bedre fordi hun tok det vanskelige steget med å oppsøke profesjonell hjelp.

Nå har hun håp for tiden fremover.

– Jeg håper å være tilbake på campus, se lærerne mine i øynene og at vi kan ta med oss de erfaringene for å få et samfunn der alle blir mer ivaretatt neste gang, sier Sara Myrheim.