Mariia og Nazars første desemberjul: – Vi gleder oss veldig

– Vil dere ha en kopp kaffe eller te?

Andrii Meha ønsker velkommen inn en av de gamle studentboligene i Hovenga i Porsgrunn.

Siden februar har han, kona Nataliia og datteren Mariia (7) vært bosatt i Norge.

I september fikk de selskap av Eduard Ivchenko, Anna Vasylieva og deres sønn Nazar (7).

De to familiene ser frem til den første julefeiringen i Norge, men legger ikke skjul på at det blir annerledes.

– Hjemme i Ukraina feirer vi vanligvis jul 7. januar, forteller Anna.

I sommer ble det kjent at Ukraina har flyttet sin offisielle julefeiring til 25. desember som et tydelig brudd med den russisk-ortodokse kirken.

Norskopplæring og skolegang

Andrii og kona har allerede gjennomført rundt 70 timer med norskopplæring.

– Og Mariia har begynt i andreklasse på Borge skole. Hun trives veldig godt, smiler Nataliia.

Iført julegensere og mildt press fra smilende foreldre, stemmer Mariia og Nazar i med Jingle Bells.

– Hjemme har vi også tradisjon for å synge en gammel ukrainsk julesang, «Carol of the Bells». Her i landet er den vel mest kjent fra «Hjemme alene-filmene», forteller Eduard.

– Og hvordan høres den ut?

– Du får meg ikke til å synge den nå, ler 34-åringen.

– Men han pleier å nynne og synge med når den spilles i radioen, skyter kona Anna inn.

Savner besteforeldrene

Til tross for tilsynelatende god stemning og forventninger til sin første jul på norsk jord, er savnet av den øvrige familien stort.

– Hun tenker på besteforeldrene nå, sier Nataliia og kikker bort på datteren Mariia.

Syvåringen tar hodet mellom hendene og skyver kosebamsen foran ansiktet når hun skjønner at vi snakker om de som fortsatt befinner seg i krigsherjede Ukraina.

– Vi tror det blir en fin julefeiring her i Porsgrunn, men vi håper krigen tar slutt slik at vi kan reise hjem og feire jul i Ukraina neste år, sier Andrii.

– Når tror du det blir fred?

– Det er umulig si. Jeg vet ikke, men vi håper, sukker han.

Forventningene til norsk julemat ser ikke ut til å være så mye høyere, skal vi tro Nazar.

– Hjemme er tradisjonen at vi spiser en grøt med en blanding av frø, nøtter og honning, forklarer Anna, og forsikrer sønnen om at norsk julemat også blir godt.

Takker kongen

Selv om det av og til er tunge tanker, ikke minst i førjulstida, forsøker de to familiene å holde humøret oppe.

– Det hjelper litt at vi kan se og snakke med familie og venner på videochat. Det blir en del av det, sier Eduard.

Andrii bryter inn og minner om at de må huske å takke. De har tydeligvis forberedt seg godt på hvem som skal nevnes.

– Den norske kongen og regjeringen, sier Anna.

For Mariia og Nazar er årets gaveønske like stort som det er selvsagt.

– Vi håper det blir fred i Ukraina slik at vi kan feire jul hjemme neste år.