Støre ønsket riksmekleren på banen i lærerstreiken

Utålmodigheten med lærerorganisasjonene og arbeidsgiverne i KS kan være i ferd med å nå toppen av regjeringsapparatet.

Flere kilder opplyser til NRK at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) selv ga uttrykk for at partene burde møtes til ny mekling, før helgens samtaler fant sted.

NRK vet at det ble formidlet til riksmekleren i forkant av helgens meklingsmøter, at statsministeren selv ønsket nye samtaler gjennomført. Det er uvanlig at initiativ til nye meklingsrunder mellom parter i en pågående konflikt kommer fra regjeringen selv.

Riksmekler Mats Ruland skal selv ha formidlet budskapet til partene under meklingsmøtene i helgen. Beskjeden ble av flere oppfattet som press fra regjeringen på begge parter for å finne en løsning.

Men også helgens samtaler brøt sammen uten enighet mellom de tre streikende lærerorganisasjonene og KS.

– Slik situasjonen er nå, med den avstanden som er mellom partene, så har jeg ikke noe grunnlag til å legge frem en skisse til en løsning heller, sa riksmekler Mats Ruland da partene gikk hver til sitt søndag ettermiddag.

Skuffet Handal

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal var svært skuffet etter helgens samtaler hos riksmekleren.

– Jeg er en representant for 190.000 lærere, som setter meg til forhandlingsbordet for n'te gang med en arbeidsgiver som ikke har nødvendige mandat til å komme oss i møte. Det vil innebære at lærerne vil også være lønnstapere i årene som kommer, og det er helt uakseptabelt, sa Handal.

– Det er en trist dag. Vi har jobbet hardt og strukket oss svært langt. KS hadde håpet å finne en løsning på streiken slik at elevene kunne komme tilbake til skolen, sa lærernes forhandlingsmotpart, arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.

Steffen Handal mener politikerne nå må komme på banen og utstyre KS med et «mandat for å avslutte denne konflikten». I klartekst vil lærernes streikegeneral ha friske penger på bordet.

– Han trenger et videre mandat for å komme oss i møte, slik at ikke lærerne er lønnstapere også i framtiden, sa Handal søndag.

Partene i lærerstreiken møttes til samtaler hos Riksmekleren både lørdag og søndag. Da hadde det ikke vært lignende kontakt siden mandag i forrige uke. Møtene fant sted etter at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) fredag ettermiddag kalte partene inn til samtaler i departementet.

– For meg har det vært viktig å understreke at svaret og løsningen på konflikten og streiken fortsatt ligger hos partene, sa Brenna etter fredagens møte.

Tvungen lønnsnemnd

Etter at helgens samtaler brøt sammen, slo Brenna fast overfor NTB at situasjonen blir mer alvorlig for elevene for hver dag som går.

Brenna har bedt statsforvalterne om å rapportere inn til direktoratet om hvordan streiken rammer barn og unge. Både Barneombudet, Foreldreutvalget, Rådet for psykisk helse og Elevorganisasjonen gitt uttrykk for at streiken må få en slutt.

Spørsmålet de stiller seg, er om regjeringen snart vil gripe inn med tvungen lønnsnemnd for å avslutte streiken. NRK kjenner til at regjeringen er godt i gang med å vurdere det rettslige grunnlaget for tvungen lønnsnemnd.

Formelt er det Arbeidsdepartementet som vil avbryte streiken, dersom regjeringen bestemmer seg for å ty til tvungen lønnsnemnd.

– Det er fortsatt partenes ansvar å finne en løsning. Arbeids- og inkluderingsdepartementet følger med, som ved alle arbeidskonflikter, sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen til NRK søndag.

Mulig reform

Lærerorganisasjonene har vært tydelige på at mer penger må på bordet for å kunne løse konflikten. Til nå har ikke arbeidstakerne villet slå seg til ro med lovnader om reformer eller politiske grep på sikt.

Likevel kjenner NRK til at slike temaer er blitt spilt inn under meklingen mellom partene, også fra regjeringens side. For eksempel er det på nytt diskutert om lærerne bør løftes ut av KS-oppgjøret, enten ved å flyttes tilbake til staten eller bli et eget tariffområde.

En slik reform ligger imidlertid et stykke fram i tid og forslagene har iallfall ikke så langt bidratt til å løse konflikten. Men lærerorganisasjonene har over tid vært kritiske til hvordan KS forvalter sitt arbeidsgiveransvar på.

Og fra regjeringens side er det en bekymring at en inngripen med tvungen lønnsnemnd kun vil føre til at konflikten blusser opp igjen under lønnsoppgjøret neste år.

Streiken startet i det små 8. juni og er blitt trappet opp flere ganger etter skolestart i høst. En ny opptrapping med 300 nye lærere er varslet på onsdag. Da vil rundt 8.450 lærere være i streik. De aller fleste er medlemmer av Utdanningsforbundet, men også Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag har henholdsvis 107 og 89 medlemmer i streik.

Krevende bilde

Lærerstreiken er besværlig for regjeringen på flere måter. For det første fordi de tre lærerorganisasjonene var alene om å avvise forhandlingsresultatet da kommuneoppgjøret var til mekling i vår.

Alle de andre forbundene, 38 i tallet, aksepterte tariffoppgjøret. Dersom lærerne nå skal få mer i lønnsvekst enn andre grupper av kommunalt ansatte, vil dette kunne bli sett på som urimelig premiering av de streikende.

– Forbund som allerede har godkjent resultatet vil kunne kreve å forhandle på nytt, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NRK i forrige uke.

Skolenes landsforbund er med i LO, men Følsvik har ikke vært særlig tydelig i sin støtte til de streikende.

– I kommunal sektor er man i den spesielle situasjonen at ett av LOs forbund har sagt nei til et forhandlingsresultat som alle de andre forbundene har akseptert, sa Følsvik, som understreket at hun støtter lærernes rett til å streike.

Et annet forhold som kompliserer saken, er selve forhandlingsmandatet som kommunepolitikerne har gitt KS denne gang. Styret i KS består av politikere, og styreleder Gunn Marit Helgesen fra Høyre sa til NRK i forrige uke at man denne gang ville prioritere helse- og omsorgsyrkene.