Over 100 milliarder til uføretrygd i år – Ap angriper Høyre

Færre uføre og flere uføre i delvis arbeid. Det var blant Erna Solbergs ambisjoner i valgkampen i 2013.

Men i 2018 måtte statsministeren erkjenne at jobben på langt nær var gjort.

– Jeg er absolutt ikke fornøyd med det, sa Solberg da hun presenterte sin store «inkluderingsdugnad» og ble konfrontert med utviklingen i antallet uføre.

Nå kan NRK fortelle at utgiftene til uføretrygd her til lands for første gang passerer 100 milliarder kroner, bare i 2021. Og antallet unge uføre er doblet siden 2013.

Lange dager

For Christian Saarheim blir det mange og lange dager hjemme i leiligheten i Fredrikstad.

24-åringen sliter med angst og er uføretrygdet. Dagene går med til psykolog-timer, trening og besøk på Fontenehuset i Fredrikstad, et arbeidsorientert klubbhus for folk med psykiske helseutfordringer.

Saarheim har en klar beskjed til politikerne:

– Hvis de vil ha færre unge uføre, må de bevilge mer penger til psykologer. Det er mange unge som sliter, fordi de ikke har et sted å gå for å bli bedre, sier han til NRK.

– Hvis jeg ikke hadde hatt et psykolog å gå til, hadde jeg ikke hatt noe håp om å komme i jobb. Det er det som er målet mitt, å komme i jobb.

Politikernes løfter har han fått nok av.

– Jeg har ikke lagt merke til regjeringens satsing på å få flere unge uføre i jobb. De kan si hva de vil, men jeg merker ikke noe til det.

Støre: Har feilet

Ap-leder Jonas Gahr Støre er sterkt kritisk til regjeringens såkalte dugnad for å få flere som står utenfor arbeidslivet, i jobb. Det gjelder ikke minst de unge uføre.

– Det er en politikk jeg mener har feilet. Det er altså flere uføre i Norge i dag. Det mest alvorlige er at antall unge uføre, under 30 år, er doblet, sier han til NRK.

Støre etterlyser bedre psykisk helsehjelp og mer arbeidstrening.

– Regjeringen peker blant annet på medisinske årsaker til at flere unge blir uføre?

– Jeg synes det nesten er et uverdig halmstrå. Det er bra at mennesker med medisinske tilstander de ville dødd av før, overlever. Men det er ikke det som er utfordringen det handler om her, sier Støre.

– Hva er Aps uføregaranti?

– Det er helt uklokt å sette et tall på det. Men vi mener at vi må få antall uføre ned, med et særlig fokus på de unge, og vi må gjøre mer av det vi vet virker.

Blandet bilde

NRK har innhentet tall fra Statistisk sentralbyrå, Nav og Arbeids- og sosialdepartementet for å finne ut om det er færre unge på offentlige ytelser i dag enn for åtte siden.

Ett spørsmål er om statistikken fanger opp dem som forsørges av familien eller mottar sosialhjelp.

Svarene er ikke entydige:

• Antallet unge uføre har økt fra 10.446 i 2013 til 20.859 ved utgangen av fjoråret, altså en dobling.
• Antallet uføretrygdede totalt i befolkningen har økt fra 305.888 personer i 2013 til 357.563 personer i fjor.
• 10,7 prosent av unge under 30 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak i 2019. Fire år tidligere var tilsvarende andel 12,2 prosent - altså en nedgang. (Neet-indeksen: not in employment, education or training).
• Antallet på arbeidsavklaringspenger (AAP) har gått ned fra 142.895 i 2012 til 105.544 i fjor. Noe av nedgangen kan forklares med at ordningen er lagt om.
• Det legemeldte sykefraværet har økt, fra 103.925 tapte årsverk i 2012 til 115.258 i fjor.
• Antallet sosialhjelpsmottakere har økt fra 120.775 i 2013 til 124.364 i fjor.

Solberg: Brutt trenden

Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg har hatt en klar ambisjon om å få flere unge uføre over i jobb.

Men da regjeringen la fram sin egen skryteliste for pressen før sommeren, var det et annet fokus:

• Andelen unge som verken er i arbeid eller utdanning har gått ned
• Andelen på helserelaterte ytelser har gått ned

– Har dere justert kursen underveis?

– Dette er krevende, store oppgaver som vi ikke er ferdig med. Vi kommer til å jobbe enda mer med det, dette er Norges største utfordring.

– Hva tenker du om at vi bruker 100 milliarder kroner på uføretrygd i år?

– At det er altfor høyt. Vi har for mange som står utenfor arbeidslivet, sier Solberg.

– Selv om summen av de som er på uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP) ikke har økt i løpet av vår regjeringsperiode, vet vi at mange av de som kommer på AAP, ønsker å komme tilbake i arbeidslivet.

– Å få flere i jobb og redusere utenforskap var en hovedsatsing for deg i 2013, hvordan synes du det har gått?

– Sysselsettingen har gått opp. Men jeg er ikke fornøyd med det vi har fått til.

Da Solberg holdt sitt årlige foredrag om norsk økonomi og arbeidsliv under Arendalsuka, gjentok hun løftene fra de to foregående valgkampene.

I en av plansjene het det at det er en «stabil utvikling i personer som ikke jobber pga. helsen.»

– Var det du gikk til valg på i 2013 og 2017, en «stabil utvikling»?

– Det betyr at vi faktisk har brutt en trend, og det er viktig. Det er det beste utgangspunktet for å komme videre og ta ned trenden. Dette er lange forløp. De som er 25-30 år gamle nå og blir uføretrygdet, har ofte vært psykisk syke siden de var 14-15 år gamle.

Flere årsaker til unge uføre

Solberg peker på flere årsaker til at antallet unge uføre har økt på hennes vakt.

• Medisinske fremskritt - flere med alvorlige helseproblemer når voksen alder.
• Skiftende regelverk og raskere avklaring.
• Flere unge med psykiske lidelser.
• Befolkningsvekst.

Solberg lover nå at inkluderingsdugnaden skal fortsette hvis de borgerlige partiene får fornyet tillit.

Stikkord er tidlig innsats i velferdssystemet, bygge ned siloene mellom utdanning, helse og arbeid, et eget innovasjonsspor i Nav, arbeidsorientert uføretrygd og utvidet bruk av aktivitetsplikt.

Flere på sosialhjelp

Arbeiderpartiet mener den flate utviklingen regjeringen viser til, først og fremst skyldes innstramminger i AAP-ordningen, ikke at flere er kommet i jobb.

Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen jobber med å hjelpe folk som mister all inntekt på grunn av karenstiden i AAP-lovverket.

– Dette lovverket fratar syke all inntekt i minst ett år. Fallhøyden er stor for en familie med små barn som har kjøpt seg bolig ut ifra to inntekter, sier hun til NRK.

Ifølge Nav har AAP-innstrammingene ført til en økning i andelen sosialhjelpsmottakere.

– Vår analyse av nye sosialhjelpstall viser at innstrammingene har gitt 3.100 flere på sosialhjelp i 2018, skrev statistikksjef Ulf Andersen i Nav i en kronikk i Dagsavisen i 2019.

Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav har tidligere uttalt at man før relativt enkelt kunne få forlenget AAP-perioden også etter fire år.

– Det er mye vanskeligere nå. Vi ser at Nav har fulgt intensjonen i regelendringen, og at færre har fått forlenget AAP-perioden. Men vi kan ikke se at det har bidratt til at flere kommer i jobb, sier han.