Støre ett år etter at Norge stengte: – Vi var ikke godt nok forberedt da smitten traff

Ett år har gått siden Norge stengte ned i møte med koronapandemien. Året har vært preget av politisk samarbeid og ord som dugnad og samlet innsats.

Men nå kommer Ap-leder Jonas Gahr Støre med klar kritikk mot det han kaller regjeringens manglende beredskapsplaner.

– Vi var ikke godt nok forberedt da smitten traff, sier Støre til NRK.

Han trekker særlig fram regjeringens manglende beredskapsplaner og manglende kontroll på innreisende ved grensen.

• LES OGSÅ: På denne tavla ble Norge stengt 12. mars

Ville sett annerledes ut

Han understreker at Norge har klart seg bedre enn mange andre land.

– Det er fordi vi har gode folkehelsemyndigheter som vi stoler på, og vi har stort sett fulgt rådene de gir, sier Støre.

Det er likevel flere ting han selv ville ha gjort annerledes, hvis han hadde vært statsminister i kriseåret 2020.

Helt konkret peker Støre på at han ville innført bedre kontroll av smitte på grensen til Norge, mer konsekvente karanteneregler, samt obligatorisk testing tidligere. Det ville ført til mindre smitte, sier Støre.

– Hva konkret ville dere gjort for å få mindre importsmitte?

– For det første ha konsekvente karanteneregler. Vi så at det ble åpnet for store unntak og dårlig kontroll og oppfølging etter press fra industrien i fjor sommer. Det førte til mye smitte. Og da nordmenn reiste ut i fjor sommer, det var ikke feil mener jeg, men det var altfor dårlig kontroll ved grensen da de kom tilbake, sier Støre.

• LES OGSÅ: Solberg om importsmitten: – Vi har vært litt for tillitsbaserte

Han mener at opposisjonen stilte krav om testing og kapasitet for testing gjennom hele høsten, men at det ble avvist fram til det var gått veldig langt.

– Dette med kontroll ved grensen, importsmitten, skikkelig testing, ordentlig karantene som overholdes, det har vi vært opptatt av at måtte gjøres bedre gjennom året.

– Ville det ført til mindre smitte om dette hadde blitt gjort bedre?

– Svaret er ja. Fordi veldig mye av denne smitten, særlig disse nye mutantene har kommet utenfra, det vet vi, svarer Støre.

• LES OGSÅ: Norsk Industri: Sms-ene burde vært annerledes

I dag er grensene til Norge så godt som stengt. Det er en konsekvens av at myndighetene hadde så dårlig kontroll så lenge, sier Støre.

Han mener importsmitten har vært «lemfeldig» håndtert.

– Å ha skikkelige ordninger som sikrer at de som kommer inn i landet følger reglene, er et myndighetsansvar. Det er altfor mange som har kommet inn uten å ha blitt fulgt opp av noe system som sikrer at de tester seg, sier Støre.

– Klare mangler i beredskapen

I valgåret 2017 sa Erna Solberg at Høyre var det eneste partiet som hadde beredsskap som en av sine viktigste valkampsaker. Det står seg ikke godt i dag, mener Støre.

– Regjeringen har ikke klart å levere på beredskapsområdet. Det har vært behandlet flere meldinger om samfunnssikkerhet i Stortinget denne uka, og det har vært klare mangler, sier Støre.

– Denne krisen har vist at lokal beredskap er det aller viktigste, enten det er leirskred i Gjerdrum eller en pandemi som må forsvarers lokalt, sier Støre, og trekker fram kommunene og frivillighet som avgjørende.

Også i 2013 gikk Høyre til valg på beredskap.

– Erna solbergs budskap fra 2013 og 2017 har ikke levd opp til det de har levert i regjering, sier Støre.

– Ikke over når siste vaksine er satt

I tillegg til kritikken om importsmitte, trekker Støre fram tre punkter der han mener regjeringens håndtering burde vært bedre.

• Norge var ikke godt nok forberedt når krisen traff
• Det er fint å takke helsevesenet, men en må også styrke det. Han peker særlig på bedre beredskap når det kommer til antall intensivplasser på sykehusene.
• Konsekvensene av krisen er for skjevt fordelt.

– I en tid der børsen setter nye rekorder, der folk mister jobben og blir permittert, har vi en regjering som ikke vil sette grenser for utbytter og bonuser hos dem som får støtte.

– Hvis du hadde hatt makta, hva ville vært annerledes?

– Vi ville lagt stor vekt på en rettferdig krisepolitikk fra dag én, sier Støre.

– Vi ville tatt importsmitte på større alvor og hatt mer konsekvente karanteneregler. Det ble innført obligatorisk testing ved grensen altfor sent.

Må lære før neste krise

Han er også opptatt av å styrke intensivkapasiteten på norske sykehus.

–Det var en kritisk situasjon allerede for et år siden. Hovedutfordringen er hvordan kan vi raskt trappe opp intensivkapasiteten? Vi kan ikke ha 1200 ledige plasser til enhver tid, men når krisen rammer må vi ha en skikkelig plan for at vi har nok kvinner og menn som er faglig utdannet og nok utstyr, sier Støre

For en pandemi kan ramme igjen.

– Den neste krisen kan også være en pandemi og den kan være annerledes enn denne, sier Støre.

– Ville vært vanskelig for Støre å ikke følge faglige råd

Statsminister Erna Solberg svarer i fredagens Politisk kvarter at hun ikke tror Jonas Gahr Støre hadde gjort så mye annerledes dersom han hadde vært i hennes posisjon, ettersom regjeringen har fulgt faglige råd.

– Jeg tror det ville vært vanskelig for Jonas Gahr Støre å sitte som statsminister og ikke følge de faglige rådene. For eksempel så fikk vi ikke et faglig råd om obligatorisk testing på grensen før vi begynte å gjøre det. Da var det faglige rådet at det var feil ressursbruk. Det har også stortingsflertallet gitt regjeringen ryggdekning for like før jul, sa Solberg.

Hun la til at Støre i august selv mente at det ikke skulle være obligatorisk testing på grensene.

– Jeg var imot det i august, for erfaringen med AIDS-epidemien viste at hvis du tvang folk til å teste seg, så var det færre som gjorde det. Men utover høsten, med dem som reiste inn, det var et annet tilfelle. Det sa vi veldig tydelig fra ut på høsten, svarte Ap-lederen.

Uenig i beskrivelse

Også helseminister Bent Høie er uenig i Støres kritikk, og svarer at Norge er ett av landene i Europa med de strengeste reglene knyttet til innreise.

– Vi innførte obligatorisk testing på grensen så raskt et var faglige råd om det, og tilstrekkelig kapasitet. Jeg tror ikke Støre som statsminister ville trosset faglige råd og tvunget gjennom testing på grensen på et tidspunkt hvor det ville gått utover testing i kommunen, svarer Høie.

– Så du tror ikke på Støre?

– Jeg tror at hvis han hadde siste med ansvaret, så ville også han ha lagt vekt på
at det ikke ble rådet om obligatorisk testing før det tidspunktet regjeringen gjorde det.

– Er du enig i at hvis man hadde innført obligatorisk testing tidligere, og hatt strengere kontroll på grensene, så ville man hatt mindre importsmitte og dermed mindre smitte i Norge?

– Jeg er helt enig i at testing på grensen virker mot importsmitte, men man kan ikke løsrive det fra realitetene i høst. Vi hadde blant annet ikke godkjente hurtigtester på det tidspunktet, noe som var en vesentlig faktor når vi kunne innføre det, sier Høie.

Han er også helt uenig i Støre påstand om at Høyre og Erna Solberg ikke har innfridd valgløftene om beredskap fra 2013 og 2017.

– Det er feil. Regjeringen har med Erna Solberg i spissen prioritert beredskap bredt. Vi har blant annet nå over 3600 flere lønna årsverk i politiet, og når det gjelder pandemi hadde vi gjennomført betydelige oppdateringer av planverk og lovverk – før pandemien traff.