Youngstorget 8.mars 2020

8. mars 2020 markerte tusenvis av mennesker kvinnedagen på Youngstorget i Oslo.

Karl Johan

Fem dager senere ble Norge stengt ned.

Møte

Hva skjedde i mellomtiden?

Møte

Fem dager i mars

Fem dager i mars

12. mars 2020 kl. 09.51:

Det er litt over fire timer til Erna Solberg går på talerstolen og i praksis stenger Norge ned.

Nå står FHIs smitteverndirektør Geir Bukholm i et møterom i Helsedirektoratets lokaler på Storo.

Han tar bilde av tavla på veggen.

Tavle

Stenge. Stenge. Stenge. Slik ser tiltakene ut i Helsedirektoratets møterom om morgenen 12. mars. Landet ble stengt med tusj.

Foto: Geir Bukholm / FHI

Med svart, grønn og rød tusj har helsebyråkratene tegnet opp det statsministeren skal kalle «de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid».

Nå får Bukholm og Folkehelseinstituttet se listen for første gang.

Gjennom intervjuer og omfattende innsyn i møtereferater, SMS-er og dokumenter har NRK prøvd å kartlegge hvordan beslutningen om å stenge landet ble tatt for ett år siden.

Fagfolkene var ikke fullt ut enig seg imellom om den mest dramatiske beslutningen i fredstid.

Våre undersøkelser viser:

  • Folkehelseinstituttet ville bare dager før 12. mars vente med strenge smittetiltak til mai/juni, når smittespredningen var større.
  • Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet fryktet at uenighet mellom dem skulle lekke ut i pressen.
  • Det er uenighet om FHI foreslo strenge tiltak i et møte 10. mars. FHI-direktør Camilla Stoltenberg mener referatet fra møtet er feil.
  • Fagfolkene i Folkehelseinstituttet hadde motforestillinger mot mange av tiltakene som ble innført 12. mars. Flere innvendinger ble ikke videreformidlet av instituttledelsen.
  • Beslutningen om å stenge Norge skjedde i et møte der Folkehelseinstituttet ikke var med. FHIs fagfolk fikk 15 minutters frist på å vurdere tiltakene.

Youngstorget
8. mars 2020 22 nye smittetilfeller. Krisemøte mellom FHI og Helsedirektoratet.

«Forsvar selvbestemt abort – fjern nemndene»

På Youngstorget har om lag 6.000 mennesker gått i tog på kvinnedagen.

Det blir det siste store arrangementet i Oslo på lang tid.

Mens kvinnefronten pakker sammen parolene, sitter Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet i krisemøte.

De skal prøve å bli enige om strategi for koronahåndteringen i tiden som kommer.

– I april/mai vil Norge se klynger av smitte, sier Folkehelseinstituttets avdelingsdirektør Line Vold ifølge referatet fra møtet.

Først mot sommeren anslås det at smittespredningen vil ta seg opp.

«Mai/juni – tidlig epidemi. Fortsatt fokus på god hygiene. Redusert kontakthyppighet blir viktig.»

«FHI mener at de befolkningsrettede tiltakene ikke vil ha noen effekt før om en tid når vi har en større spredning enn nå».

– Dette var i tråd med den informasjonen vi hadde denne dagen. Det var en periode der både kunnskapen om viruset og epidemien endret seg uhyre raskt, sier Line Vold i dag.

FHI hadde tatt frem beredskapsplanene for influensapandemi når de nå skulle planlegge hvordan Norge burde møte covid-19.

Planene deler epidemien opp i fem faser, med ulike tiltak for hver fase.

FHI mener 8. mars at Norge fortsatt befinner seg i «fase 1».

I denne fasen mener FHI det er for tidlig å sette inn strenge tiltak.

Ingen i rommet vet at nedstengingen skal skje om bare fem dager.

Men covid-19 oppfører seg ikke som influensa.

Det skal raskt vise seg at Helse-Norge har langt dårligere tid enn de tror.

– Jeg har beskrevet dette som en slags tsunami som kom inn i Norge, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i dag.

– Det er ganske åpenbart i disse dagene at vi stod i en stor risiko for å få mange som var smittet som vi ikke klarte å følge smittekjedene til.

Også FHI-direktør Camilla Stoltenberg beskriver en stigende uro i dagene før 12. mars.

– Vi var raskt økende bekymret i hele den perioden. Jeg vil si egentlig fra slutten av januar, men den største og raskeste utviklingen skjedde helt på slutten før 12. mars, sier Stoltenberg.

Frem til 6. mars hadde de to fagetatene holdt hver sine pressekonferanser, med til dels sprikende budskap. Det var i ferd med å bli et problem.

«Rollefordelingen mellom FHI og Helsedirektoratet må være klar, og det vil være uheldig å eksponere stor uenighet i et møte med pressen», slår referatet 8. mars fast.

FHI forteller om et nylig møte med nordiske kolleger. Det jobbes med en strategi for å skjerme sårbare grupper.

«Sverige lager et utkast som de andre nordiske land gir sine innspill til», kan man lese.

Ifølge fasene FHI forholder seg til, er det for tidlig å skru ned mobiliteten i samfunnet.

Etterhvert som smittetallene øker, legger planen opp til at man skal trappe ned på testing og smittesporing etter hvert som Norge beveger seg til «fase 3». Grensestengninger vil også snart ha liten effekt, ifølge rådene fra FHI.

8. mars kl. 20.35: 2,2 millioner kan bli smittet

På kvelden 8. mars får Helsedirektoratet en dramatisk e-post fra FHIs overlege Preben Aavitsland. Han har ikke deltatt på møtet tidligere på dagen.

Nå har instituttet for første gang laget et scenario over hvor mange nordmenn som kan bli syke, og trenge intensivbehandling. Han understreker at tallene er for usikre til å kunne kalles en prognose, men budskapet er likevel dramatisk.

2,2 millioner nordmenn kan bli smittet av SARS-CoV-2, anslås det.

22.000 vil bli lagt inn på sykehus. 5.500 nordmenn vil trenge intensivbehandling.

Selv om det ikke står eksplisitt, betyr tallene også at tusenvis vil dø.

– Vårt formål var å forklare regjeringen, Helsedirektoratet og helsetjenesten at en ukontrollert epidemi under visse betingelser kunne bli riktig ille. Dette var alvor, og sykehusene burde forberede seg, sier Preben Aavitsland til NRK ett år etterpå.

Aavitsland skriver den kvelden at planen er å presentere rapporten neste morgen, mandag 9. mars.

Men det skjer ikke.

Rapporten blir ikke offentliggjort før etter statsminister Erna Solbergs pressekonferanse 12. mars.

Da er det gjort helt vesentlige endringer i tidsangivelsene:

I utgaven av risikorapporten som offentliggjøres, er epidemiens start flyttet flere måneder nærmere i tid.

Nå anslår FHI full oppstart av epidemien allerede i mars/april, istedenfor i mai/juni.

– Det ble stadig klarere at epidemien hadde fått en mye raskere start enn ventet ved at mange hundre smittede nordmenn kom hjem fra vinterferie i Alpene, Frankrike, Spania og England, sier FHIs overlege Preben Aavitsland i dag om hvorfor FHIs fremtidsutsikter endret seg så raskt.

– Rådene vi ga var helt annerledes

Men Helsedirektoratets fagfolk reagerer på tidsangivelsene.

Interne e-poster NRK har fått innsyn i, viser hvordan de samme kveld stiller spørsmål ved FHIs anslag om at det vil ta måneder før Norge får stor smittespredning.

I Helsedirektoratet stusser man over at dette skal ta lang tid i Norge, mens epidemien har vist eksplosiv vekst i både Kina og Italia.

Når rapporten endelig publiseres 12. mars, står det at det er fornuftig å ikke starte for tidlig med kontaktreduserende tiltak.

Aavitsland mener risikovurderingen som blir publisert treffer ganske bra.

– Vi så for oss at tiltakene var aktuelle om «noen dager eller få uker».

Idag mener Stoltenberg at risikovurderingen allerede var utdatert da den ble offentlig.

– De reelle rådene vi gav i den perioden var helt annerledes. De utviklet seg mye raskere enn vi var i stand til å nedfelle i en risikovurdering som egentlig var ferdig, og der vi hadde bestemt oss for at det vi til enhver til lager skal ut. Vi ville ha den ut 9. mars, men det var såpass mye utrygghet at det endte med at vi ikke publiserte før 12. mars, sier Stoltenberg.

Telt
9. mars 23 nye smittetilfeller. Totalt er nå 192 nordmenn registrert smittet.

Klokken 07.52 sender Bjørn Guldvog en tekstmelding til Camilla Stoltenberg. Han ber om et møte samme morgen.

9. mars 07:52

Bjørn Guldvog:Hei Camilla! Takk for nyttig møte igår. Jeg har bedt om at Bjørn-Inge, du og jeg tar en liten samtale etter møtet 9.30 idag. Jeg synes det er krevende at vi har ulike syn på hva som er klokt å gjøre i situasjonen vi er i nå. Vh Bjørn
Camilla Stoltenberg:Takk. Jeg vil gjerne ha en slik samtale. Blir det kl 10:15 i HoD? Hilsen Camilla
Bjørn Guldvog:ja, jeg tror det.

NRK har fått tilgang til tekstmeldingene gjennom innsyn etter offentlighetsloven. Grafikken over er en rekonstruksjon.

Guldvog, Stoltenberg og Bent Høies departementsråd Bjørn-Inge Larsen har et møte klokken 10.15.

Da NRK omtalte tekstmeldingene første gang, kunne ingen av dem huske hva møtet handlet om, eller hvorfor det var krevende at de hadde ulike syn.

– Det er umulig for meg å si eksakt hva dette dreier seg om, sa Guldvog til NRK i fjor sommer.

– Det må du spørre Guldvog om, svarte Camilla Stoltenberg.

– Jeg kan dessverre ikke huske den konkrete hendelsen som NRK viser til, svarte departementsråd Bjørn-Inge Larsen i Helsedepartementet.

10. Mars
10. Mars 85 nye smittetilfeller. Smitten er nå løs i Oslo.

Klokken 10.02 går helseminister Bent Høie på Stortingets talerstol. Ingenting av det Høie sier, tyder på at Norge er dager unna en nedstenging.

– Tiden for den videre utviklingen er usikker, men det planlegges for et scenario der nåværende fase vil fortsette noen uker til før vi går over i en ny fase med stadig flere importtilfeller og klynger av innenlands smitte, sier Høie.

– Tiltak for å redusere kontakthyppighet er mest relevant når epidemien kommer i gang, understreker han.

Samtidig går alarmen for alvor i Helsedepartementet.

To pasienter er lagt inn på Ullevål. Ingen av dem har vært ute og reist. Nå viser prøvene at de har testet positivt for covid-19. Begge har ukjent smittevei og svært mange nærkontakter.

Smitten er løs i hovedstaden.

– Da endret egentlig smittesituasjonen i Norge seg mens jeg stod på talerstolen, sier Høie til NRK.

– Da fikk vi vite fra FHI at vi nå hadde de første tilfellene vi ikke lenger kunne spore tilbake til utenlandsreiser, altså følge smitten ut av Norge. Det var noe jeg trodde på det tidspunktet at skulle komme senere, men som skjedde raskere.

Når Beredskapsutvalget for biologiske hendelser (BUB) møtes senere på dagen, er det en alvorstynget Bjørn Guldvog som åpner møtet.

– Vi vil helst unngå en situasjon slik som i Italia, innleder han.

Møtet samler hele beredskaps-Norge. Både FHI og Helsedirektoratet deltar.

Man blir enig om å sette et tak på 500 deltakere på arrangementer.

FHI er bekymret for å sette grensen for lavt:
«Vi må̊ tenke på at et for lavt tall i verste fall kan føre til konkurs for mindre bedrifter og virksomheter», understreker de.


I dette møtet sier Camilla Stoltenberg at FHI også for første gang la frem en liste med forslag til smitteverntiltak.

– 10. mars presenterte vi en liste som vi hadde skrevet ned, ikke formelt, i dette BUB-møtet.

Men i referatet fra møtet står det ingenting om at FHI legger frem en slik tiltaksliste.

– Vi sa faktisk dette med husstandskarantene, vi sa innreisekarantene, vi sa generelle kontaktreduserende tiltak – altså se på hvordan man kan få ned mobiliteten. Det spesifiserte vi ikke så mye, men det var jo snakk om stengninger.

Stoltenberg sier initiativet til å innføre strenge tiltak først kom fra Folkehelseinstituttet.

– Tilslutning til at man skulle gjøre det på den måten, der vil jeg jo nesten si at vi tok initiativet.

Stoltenberg sier i dag at referatet fra møtet er feil.

– Jeg ser at flere av disse referatene ikke dekker det som vi faktisk sa. Det skyldes jo at ingen leste de referatene, jeg vet ikke engang om jeg fikk dem før månedsvis etterpå, sier Stoltenberg.

– Så det er jo virkeligheten, den er ikke godt nok beskrevet i dokumentasjonen.

NRK har spurt Stoltenberg om FHI har tatt initiativ til å få møtereferatet endret, gitt at hendelsene i disse dagene vil være sentrale for Koronakommisjonen.

– Nei – og det innser vi at vi burde gjort. Det er ikke vi som har skrevet referatene. Referatet fra dette møtet 10. mars ble sendt oss i en møteinnkalling til neste møte 12. mars, og det glapp for oss.

Det var Bjørn Guldvog som ledet møtet 10. mars.

NRK har forelagt ham Stoltenbergs uttalelser:

– FHI og Helsedirektorat har et felles sekretariat for møtene i BUB (Beredskapsutvalget for biologiske hendelser, red.anm.). Informasjon om at møtereferatet ikke er fullstendig, er nytt for oss, skriver Guldvog i en e-post.


NRK har spurt flere av de andre deltakerne i møtet om de kan huske at FHI la frem noen liste over smittetiltak.

– Det husker jeg ikke, sier Per Kristen Brekke, daværende nestleder i Direktoratet for sivil beredskap.

– Jeg kan ikke på nåværende tidspunkt si at jeg husker at det var en sånn konkret liste, sier avdelingsdirektør Karina Kaupang i Mattilsynet.

NRK har bedt Camilla Stoltenberg om innsyn i listen fra 10. mars. Det har vi ikke fått.

FHI har sendt NRK en intern e-post som viser hvilke tiltak de jobbet med å foreslå i det aktuelle møtet.

NRK har fjernet noen navn på enkeltmedarbeidere i FHI som får i oppgave å følge opp tiltakene.

11.mars
11.mars 212 nye smittetilfeller. Danmark stenger ned.

Denne ettermiddagen stenger Danmarks statsminister Mette Frederiksen landet ned.

Skoler og barnehager blir stengt, og danskene bes om å holde seg hjemme.

I den danske korona-kommisjonens rapport fra januar i år, står det at Fredriksen handlet nærmest alene.

Hun tok beslutningen om å stenge landet sammen med sin stabssjef, uten å involvere den danske folkehelsemyndigheten Statens Serum Institut.

I Norge begynner smittefrykten for alvor å gjøre seg gjeldende rundt i landet.

Flere kommuner innfører nå ulike tiltak og stengninger på egen hånd. Foreldre tar barna ut av skolen flere steder.

– Da viste vi til at det var nå en situasjon der ute, altså i norske kommuner, i befolkningen, og også blant folk i pressen, som trakk i veldig sprikende retning. Vi så også at det var mange som tok selvstendige avgjørelser, for eksempel om å stenge skoler og barnehager i enkelte kommuner, sier Bjørn Guldvog.

– Men det er også riktig at våre fagmiljøer hadde ulike typer vurderinger og analyser. Det var uenighet om hvordan ting skulle gjøres både internt i Helsedirektoratet og for så vidt også i fagmiljøer mellom FHI og oss.

Beslutningen om å i realiteten stenge Norge tas klokken 17 denne ettermiddagen.

FHI er ikke invitert når Bent Høie, Bjørn Guldvog og departementsråd Bjørn-Inge Larsen møtes.

Sammen beslutter de at det nå er nødvendig med veldig strenge tiltak, raskt.

– Da hadde jeg dialog med flere av mine medarbeidere utover ettermiddagen og kvelden, og klokken 7.45 dagen etter hadde vi et møte hvor vi gikk gjennom hvilke tiltak det kunne være aktuelt å iverksette samme dag, sier Guldvog.

møte fhi
12. mars 2020 163 nye smittetilfeller. Totalt er nå 621 nordmenn registrert smittet. Norge blir stengt med tusj. 

Grytidlig om morgenen sender Guldvog en SMS til Camilla Stoltenberg.

Bjørn Guldvog:God morgen Camilla. 🌞 Geir SL og jeg har et lite møte hos oss 7.45. Vi vil forberede diskusjon om hva vi kan gjøre i dag, som vi uansett vil måtte gjøre om noe tid. Hvis du hadde hatt anledning, hadde det vært fint med en liten koordinering før BuB. Ellers tar vi det der. Bjørn
Camilla Stoltenberg:Jeg kan være i Hdir kl 07.45. OK?
Bjørn Guldvog:Flott!
Camilla Stoltenberg:Muligens noen minutter forsinket.
Camilla Stoltenberg:Skulle ta taxi for å komme presis, men den har ennå ikke kommet.
Camilla Stoltenberg:Jeg står her og venter. Ring meg hvis dere vil ha meg med på telefon.

NRK har fått tilgang til tekstmeldingene gjennom innsyn etter offentlighetsloven. Grafikken over er en rekonstruksjon.

Taxien som ikke dukker opp, gjør at Stoltenberg ikke rekker frem til morgenmøtet i Helsedirektoratet, der arbeidet med å meisle ut nedstengningen starter.

Men Stoltenberg og Geir Bukholm rekker frem til Beredskapsutvalgets møte klokken 8.30.

Rundt klokken 9 forlater Bukholm møtet, og tar heisen noen etasjer lenger opp.

Han har fått varsel om at det «pågår en prosess».

I et møterom oppe i etasjene har Helsedirektoratet satt opp et slags «war room», et hovedkvarter.

På veggen i rommet henger tavler som beskriver tiltakene Solberg noen timer senere kunngjør fra talerstolen.

Bilde 1351
Bilde 1353 Geir Bukholm
Bilde 1352

«Stenge, stenge stenge». «Hjemmekontor». «Permitteringsregler». «Unngå hamstring». «Bruke ledige hender».

«Geografis restriksjon» er strøket over som uaktuelt, trolig en henvisning til nedstenging av såkalt røde soner, som nylig var innført i Nord-Italia.

Geir Bukholm bekrefter at dette er første gang FHI får se utkastet til Helsedirektoratets tiltaksliste.

– Det er et rom hvor man diskuterer ulike typer av tiltak, og skisserer tiltakene på en tavle og går gjennom fordeler og ulemper med de ulike tiltakene gitt den smittesituasjonen man er oppe i, sier Bukholm.

Han tar bilder av tavlene, og sender til avdelingsdirektør Line Vold sammen med et Excel-ark der de ulike tiltakene står listet opp.

Bukholm gir Vold og hennes medarbeidere i FHIs avdeling for smittevern og beredskap 15 minutter på å gi tilbakemelding.

Vold svarer 34 minutter senere. FHI er kritisk til flere av de foreslåtte tiltakene.

Line Volds kommentarer til tiltakene 12. mars

Kritisk: I dette Excel-arket svarer FHIs Line Vold på Helsedirektoratets foreslåtte nedstenginger formiddagen 12. mars.

Foto: Faksimile / FHI

Vold stiller spørsmål ved om det er riktig å stenge kultur- og idrettsarrangement og treningssentre. Hun viser til at dette er tiltak som anbefales i en fase med utbredt smitte i befolkningen.

«Skal det være noen cut-off?» skriver Vold i dokumentmargen på Excel-arket.

Hun viser også til at stenging av serveringssteder og barer/nattklubber ikke er på listen over anbefalte tiltak fra det europeiske smittevernbyrået (ECDC) som er sendt ut samme morgen.

«Aktuelt å innføre maksgrense på antall besøkende i forhold til størrelse på lokale???» spør Vold.

– Excel-arket er en kommunikasjon internt i FHI, sier Bukholm til NRK.

Han sier tilbakemeldingene på flere av de foreslåtte tiltakene ikke blir delt videre med Helsedirektoratet.

– Det vi melder inn er reservasjoner i forhold til barnehager og barneskoler.

– Overkjører du da litt dine egne fagfolk?

– Nei, for vi hadde kommunikasjon rundt det hele tiden. Men at vi har internkommunikasjon og diskuterer ulike aspekter, tenker jeg er nokså vanlig. Dette var jo inngripende tiltak. Det ville være urimelig om man ikke hadde intern diskusjon rundt det.

– Var det ulike syn i FHI mellom dere i ledelsen og fagfolkene?

– Klart det var diskusjon i instituttet på det tidspunktet. Det var ikke uenighet, men diskusjon på ulike fora og nivåer i instituttet når man skal vurdere såpass inngripende tiltak som dette.

Idag sier Vold at prosessen gjerne kunne vært grundigere:

– Vi hadde foretrukket at Helsedirektoratet hadde lagt opp til en grundigere saksbehandling der våre ulike fageksperter hadde fått mulighet til å bidra. Samtidig vet vi at Helsedirektoratet hadde sterkt tidspress denne dagen.

Tiltakslisten som skal stenge Norge ned blir saksbehandlet i Helsedirektoratet i løpet av fire timer, fra klokken 8 til 12 på formiddagen 12. mars.

– Den formelle beslutningen ble fattet i løpet av den tiden hvor vi faktisk utreder dette, det var kanskje tretti-førti mennesker som satt og jobbet aktivt sammen. Jurister, økonomer, helseutdannede, samfunnsvitere og flere – som basert på de hjemlene vi hadde jobbet ut de ulike løsningene på ulike samfunnsarenaer, sier Guldvog.

På spørsmål om når Stoltenberg fikk se listen over smitteverntiltak første gang, svarer hun:

– Det var ikke før i taxien på vei ned til pressekonferansen.

Klokken 14 går Erna Solberg på talerstolen.

Fra klokken 18 samme ettermiddag stenger Norge ned.