SSB-rapport: Lavtlønte dropper oftest å oppsøke psykolog

Lang ventetid og dårlig råd er viktige årsaker til at mange ikke oppsøker psykolog, selv om de har behov for hjelp. Det går fram av en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Karoline Thorbjørnsen

MANGE GIR OPP: – De som er unge, har dårlig råd og lite nettverk. Det er akkurat som om de gir litt lettere opp når ting begynner å koste penger, sier Karoline Thorbjørnsen i foreningen Psykt ærlig.

Foto: Oddgeir Øystese / NRK

Mange av dem som føler de trenger hjelp, tar likevel ikke kontakt med psykolog eller psykiater. En av fire oppgir ifølge rapporten dårlig råd som en årsak. Like mange peker på lange ventelister. Og jo lavere inntekt, jo flere viser til dårlig råd, ifølge tallene som er fra 2019.

Personene det handler om føler altså at de trenger hjelp. De har det SSB kaller et «udekket behov». Her er det store forskjeller mellom ulike inntektsnivåer, ifølge tallene som er fra 2019.

– Mens åtte prosent av personene med netto husholdningsinntekt på under 250.000 kroner oppgir et udekket behov, så gjelder det to prosent av dem som tjener over 500.000, sier seniorrådgiver Elin Skretting Lunde i SSB.

Seniorrådgiver Elin Skretting Lunde, SSB

NY RAPPORT: Seniorrådgiver Elin Skretting Lunde i Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Foto: Privat

– Så de som tjener minst, har altså det største udekkede behovet?

– Ja, det er det tallene viser, svarer hun.

Gjenganger

Det stemmer godt med Karoline Thorbjørnsens erfaringer fra arbeidet i foreningen Psykt ærlig. På sosiale medier har de samtaler med folk som har psykiske problemer.

– Gjengangeren som vi kjenner igjen her er jo at de som er unge, har dårlig råd og lite nettverk. Det er akkurat som at de gir litt lettere opp når ting begynner å koste penger, sier hun.

Hun har vært der selv også. For noen år siden ble hun henvist til Distriktspsykiatrisk senter (DPS), og satt på venteliste.

– Men jeg opplevde at jeg kanskje burde få hjelp litt fortere enn de fikk til der, sier Thorbjørnsen.

– Jeg sjekket litt rundt og fant en psykolog jeg kunne ha gått til, men jeg hadde ikke råd til å betale. Det var vel 1600 kroner per time den gangen. Jeg holdt heldigvis ut fram til jeg fikk den timen på DPS, men jeg har veldig mye medfølelse med alle de som ikke klarer det. Som gir opp på veien, sier hun.

Også interesseorganisasjonen Mental Helse Ungdom er kjent med problemstillingen.

– Vi ser klart stor frustrasjon over lange ventelister blant dem som kontakter oss, sier Hannah Lerfaldet som er fagansvarlig for Mental Helse Ungdoms hjelpechat.

– De fleste som skriver inn til chatten gjør det av personlige helsemessige grunner, men både ventelister og privatøkonomi er noe som gjerne kan dukke opp underveis i samtalen.

– Samtidig opplever vi at mange er preget av en vanskelig økonomiske situasjon, sier hun.


Økning

Tallene fra SSB viser også at det i 2019 var en økning i andelen som ikke oppsøker hjelp, sammenliknet med 2015. For hele befolkningen var økningen på bare et prosentpoeng. .

– Men når vi ser på disse to årgangene etter inntekt, så er det faktisk litt flere i de lavere inntektsgruppene mens andelen er helt lik for de høyeste inntektsgruppene, sier Lunde.

– Så det tyder jo på at det har vært en økning for dem med minst inntekt, legger hun til.

Psykisk helsekrise, mener SV

Stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Nicholas Wilkinson fra SV mener at tallene i SSB-rapporten viser at vi har en psykisk helsekrise som rammer veldig skjevt.

Finansdebatt på Stortinget

ALVORLIG: Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) frykter langtidskonsekvenser.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Gjennom de siste åtte årene har vi fått en kø av folk som trenger psykisk helsehjelp. Og det er de som tjener minst som ikke får hjelpen de trenger, sier Kaski.

Wilkinson mener dette viser at den psykiske helsekrisen var der allerede før koronaen.

– Etter et år med lockdown vet vi at problemene har økt. Nå haster det å sikre at alle som har behov for hjelp faktisk får det, sier han.

Pressekonferanse med opposisjonen på Stortinget

- KRISE FØR KORONA: Nicholas Wilkinson (SV), helsepolitisk talsperson.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

De mener at det til syvende og sist handler om økonomiske ressurser.

– Langtidskonsekvensene kan jo bli alvorlige hvis vi ikke nå tar grep og bygger ut det psykiske helsevesenet i Norge, sier Kaski.

Høyre: – Situasjon under kontroll

Sveinung Stensland (H) mener det er nødvendig å jobbe videre med forebygging og bedre tjenester i kommunene.

Stortinget behandler bioteknologiloven

BEKYMRET: Sveinung Stensland er bekymret for stadig flere psykisk syke, særlig ungdom.

Foto: Vidar Ruud / NTB

– Hvis en ser på køene så har jo de gått ned i psykisk helsevern etter at vi tok over, så det er jo en feilslutning fra SV, sier han.

– Men vi ser at det er utfordringer med at de som tjener minst, eller har minst inntekt, har større sykelighet. Sånn er det for mange sykdomsgrupper, sier han.

Han avviser at det er noen krise, men understreker samtidig at det er en utfordring at stadig flere, særlig unge, får psykiske problemer.

– Jeg mener at for eksempel når det gjelder spiseforstyrrelser, så er det kritisk med den økningen vi ser.

– Men generelt har jo antall som får behandling gått opp, ventetiden har gått ned, så sånn sett er situasjonen under kontroll, sier Stensland.

Lite kjent

Karoline Thorbjørnsen tror et av problemene er at flere forebyggende tiltak ikke er godt nok kjent.

– Vi har mange av dem, både kommunalt og organisasjoner som jobber for å forebygge. Tiltak som er gratis for alle, sier hun.

– Jeg tror det er veldig mange som står på venteliste som kunne fått det bra, hvis de bare hadde hatt noen å snakke med, sier hun.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger