Stor internasjonal rapport: – Må verne en tredel av havene

Greenpeace mener vi må verne 30 prosent av internasjonalt farvann for å redde livet i havene. – Vern gir ikke jobbene og maten vi trenger, svarer statsminister Erna Solberg.

Etterbilde
Førbilde

Førbildet viser dagens vern i våre havområder. Etterbildet viser områdene Greenpeace ønsker vern.

Skjermdump fra rapporten til Greenpeace

Mer enn 70 prosent av jorda er dekket av hav og store deler av dette er områder ingen land råder over.

Her er det lite menneskelig aktivitet i dag, men nå krever miljøorganisasjonen Greenpeace at alle verdens land går sammen og verner en langt større del av internasjonalt farvann.

Halvard Raavand

Halvard Haga Raavand i Greenpeace ber Norge presse på for mer vern.

Foto: Greenpeace

– Vi ser nå at det er et økende press på havet med plastforurensing, klimaendringer, overfiske, så vi tar til orde for mer vern for å sikre et bærekraftig hav for fremtiden, sier havrådgiver Halvard Haga Raavand i Greenpeace Norge.

Vil nå målet inn 2030

I dag er om lag én prosent av disse havområdene vernet, men Greenpeace vil opp på 30 prosent innen 2030.

Tar man utgangspunkt i områdene som er vernet i dag, betyr det at vernet økes med 35 ganger (se faktaboks).

I en ny rapport utarbeidet av forskere fra en rekke britiske universiteter forklares det blant annet hvordan dette kan gjøres og hvilke områder som er mest aktuelle for vern.

Det har de kommet fram til ved å bruke mer enn 400 ulike variabler, som de har kjørt en rekke ganger gjennom et dataverktøy.

I dag ble rapporten lansert og Raavand kaller arbeidet banebrytende.

– Det er ingen fasit, men det bør bli et viktig verktøy for beslutningstakerne i FN som nå sitter og forhandler om denne avtalen og viser hvordan dette kan gjøres.

Etter
Førbilde

Førbildet viser dagens vern av havområder på sørlige breddegrader. Etterbildet viser områdene Greenpeace ønsker vern.

Skjermdump fra rapporten til Greenpeace

– Vern gir ikke de jobbene vi trenger

Og det er her Greenpeace og Raavand mener Norge må komme på banen. I FN forhandles det om en felles havavtale, som kan gi FN verktøy til å verne hav i internasjonalt farvann.

– Her mener vi Norge må spille en viktig rolle, og gå foran og sørge for at det blir en sterk avtale som muliggjør vern, sier Raavand.

Han trekker fram Norges forvaltning av egne havområder, som noe andre kan lære av.

Erna Solberg, Nordland

Statsminister Erna Solberg talte i går under konferansen High North Dialogue.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Men Greenpeace sine verneplaner klinger dårlig i ørene hos statsminister Erna Solberg.

– Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha bærekraftig bruk av havområdene, så er det områder som er så sårbare og viktige at det også er grunnlag for å verne de. Derfor har vi marine verneområder.

Hun mener utstrakt bruk av vern vil være til hinder for en rekke ting.

– Det er viktig for Norge som et havland å tenke på bærekraftig bruk og ikke vern. For vern gir ikke de jobbene vi trenger. Vern gir ikke den maten vi trenger, det er bærekraftig bruk som er det viktige.

– Ikke en mirakelkur

Da Greenpeace i 2016 foreslo å verne store deler av det nordlige Barentshavet, ble de møtt med skepsis fra Havforskningsinstituttet.

Erik Olsen

Erik Olsen har tidligere vært skeptisk til omfattende vern og er også skeptisk til de nye planene.

Foto: Paul S. Amundsen / Havforskningsinstituttet

Erik Olsen er forskningssjef for bunnfisk i Havforskningsinstituttet. Han har ikke lest den nye rapporten, men mener vern har begrenset effekt.

– Vern er ikke en mirakelkur som fungerer på alt. Vern er et verktøy i en forvaltningsverktøykasse. Det fungerer spesielt godt på for eksempel koraller, og det har vi gjort i Norge med stort hell. For andre ting, som fiskebestander som vandrer over store områder, fungerer det dårligere.

Han mener også at vern av store områder ikke nødvendigvis treffer godt nok.

– Greenpeace ønsket i 2016 å verne store deler av det nordlige Barentshavet. Man trenger ikke sperre hele Barentshavet. Vi vet hvor de sårbare habitatene er. Vernetiltak kan og bør ha større presisjon enn å dekke hele Barentshavet. Uten å ha lest den nye rapporten høres det ut som ønsket om 30 prosent vern kan være basert på den samme argumentasjonen som vi kritiserte for tre år siden.