Dramatisk utslippsøkning i Norge om vi regner med tråling av havbunnen

Forskere har for første gang målt karbonutslippene som kommer av trålfiske. Norske utslipp øker med 50 prosent, dersom beregningene stemmer.

Fiskefartøy med trål

Når trålen dras langs havbunnen, rives bunnlevende arter og sedimenter opp. Dermed frigjøres store mengder CO₂.

Foto: Havforskningsinstituttet

Havbunnen er verdens største karbonlager. Når en diger trålpose dras langs bunnen, frigjøres enorme mengder CO₂.

En oppsiktsvekkende ny studie, publisert i Nature, har regnet ut at utslippene fra bunntråling rundt om i verden tilsvarer utslippene fra den globale luftfarten.

Det er avisen The Guardian som har gjort sammenligningen med luftfarten, for å vise hvor store mengder drivhusgasser som kommer fra havbunnen når det bunntråles

Utslippene fra trålfiske ligger mellom 600 og 1500 millioner tonn årlig, ifølge studien. Utslippene fra verdens flytrafikk i 2019 var 918 millioner tonn.

26 marinbiologer, klimaforskere og økonomer står bak studien. Det er første gang forskere har regnet på utslippene når havbunnen pløyes. Og Norge havner blant ti på topp.

26 millioner tonn CO₂ fra bunntråling i Norge. Tallene er hentet fra foreløpige beregninger som ikke er publisert i artikkelen i Nature, men som NRK har fått fra forskergruppa.

Hvis tallene stemmer, er det omtrent like mye som norsk industri, veitrafikk og innenlands luftfart til sammen. Regner vi med disse utslippene, vil i så fall norske utslipp øke med 50 prosent.

Trål

En trål er en trakt som taues av en båt. Den slepes gjerne langs bunnen av havet for å fange opp fisk. Omkring halvparten av fangsten i verden foregår med trål.

Foto: Havforskningsinstituttet

Surere hav

Uten havets evne til å absorbere CO₂ fra atmosfæren, ville den globale oppvarmingen allerede vært to grader. Men jo mer mettet havet blir, jo mindre klarer det å absorbere. Og jo kraftigere blir den globale oppvarmingen.

Havforsuring gir også problemer for arter med kalkhus og skjelett, som korallrev. Mange steder har korallene dødd fordi havet blir surere. Det går ut over leveområdene til mange marine arter.

Bunntråling

Sporene etter bunntråling på havbunnen er dype og merkbare.

Foto: Havforskningsinstituttet/mareano / NTB

Norges Fiskarlag mener det blir spekulativt å sammenligne CO₂ i havet og i atmosfæren.

– Trålfiske i våre farvann foregår i godt etablerte felt. Der er det generelt svært lave nivå av organisk materiale som kan frigjøre karbon. Samtidig mener vi det bør kunne stilles spørsmål ved om utslipp av CO₂ i atmosfæren fra flytrafikk, og oppløst CO₂ i dyphavet fra biologisk materiale, kan sammenliknes når det gjelder klimaeffekt.

Det sier Jan-Erik Indrestrand i Fiskarlaget til NRK. Forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, Peter Haugan, er uenig.

– Det er ikke spekulativt å sammenligne. Dette er sammenlignbare størrelser. Det er dyktige folk som står bak studien og det er store globale data som gir et troverdig bilde.

Haugan peker imidlertid på at utslipp til atmosfæren virker direkte på klima, mens utslipp fra havbunnen direkte påvirker havmiljøet. Han mener også at tallene for Norge må tas med en klype salt.

Fiskeriministeren er interessert

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) sier han ikke har lest studien. Derfor vil han ikke uttale seg om funnene i forskningen er relevante for norske forhold.

– Men jeg ønsker å lære mer om denne forskningen. Derfor har jeg tenkt å invitere lederen av forskningsteamet for å få en presentasjon.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Foto: Fredrik Hagen / NTB

Ingebrigtsen påpeker at trålfiske er underlagt strenge reguleringer i Norge. Og at 44 prosent av norske havområder er beskyttet i en eller annen form.

Men studien konkluderer med at Norge har 0 prosent vern. Det er fordi den definerer vern som full beskyttelse mot all industriell aktivitet.

En av forskerne, Juan Mayorga ved University of California, sier til NRK at Norge besitter en stor del av havområdene som er viktigst å verne.

– Vi anslår at om lag 28 prosent av norske havområder er blant verdens 5 prosent viktigste å verne med tanke på klimaet.

Viktigste havområder å verne for å unngå utslipp fra bunntråling

Viktigste områder å verne for å kutte størst mulig utslipp fra bunntråling.

Foto: National Geographic Society

Hele 90 prosent av utslippene fra havbunnen kan reduseres ved å verne kun 4 prosent av verdenshavene, ifølge studien. De fleste av disse områdene er i kystnære farvann.

Kunnskapen som kommer fram i studien er helt avgjørende å få inn i norsk havforvaltning, mener WWF Verdens naturfond.

– Denne kunnskapen må inn i den marine verneplanen som regjeringen snart skal legge frem for norske havområder, sier generalsekretær i WWF, Karoline Andaur.

Vil ha 30 prosent havvern

Studien identifiserer hvilke havområder i verden som vil gi størst utbytte å verne.

– Vi har identifisert områdene som, hvis de blir strengt vernet, vil øke matproduksjonen og beskytte marint liv, samtidig som utslippene reduseres, sier forsker og hovedforfatter av studien, Enric Sala til The Guardian.

Grafikk fra studien «Protecting the global ocean for biodiversity, food and climate»

Vernes de røde områdene vil det gi utbytte for matproduksjon, biodiversitet og klima. Oransje gir utbytte for bare to av disse, og gul for bare én.

Foto: National Geographic Society

Bare 7 prosent av verdens hav er vernet i en eller annen grad.

Forskerne argumenterer for at vi ganske raskt kan høste økonomiske fordeler av det, hvis verdens havnasjoner samarbeider om minst 30 prosent havvern innen 2030.

Også Det internasjonale havpanelet, som ledes av statsminister Erna Solberg, anbefaler at 30 prosent av verdens havområder vernes.

Men det gjenstår fortsatt å bli enig om definisjonen av vern. Svaret håper man å komme nærmere i løpet av naturtoppmøtet for FNs konvensjon om biologisk mangfold. Det skal etter planen holdes i Kunming i Kina til høsten.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger