Forskere mener regjeringens plan for gruvedrift i havet er umulig

Det grønne skiftet krever mineraler. De brukes i alt fra solcellepaneler til vindturbiner, batterier, telefoner og datamaskiner.

Så lenge vi ikke har gode systemer for gjenvinning, vil behovet for mineraler bare øke.

Flere av dem kan finnes på flere tusen meters havdyp utenfor Norge: Kobber, sink, kobolt, litium, sølv og gull potensielt verdt milliarder av kroner.

Derfor vil regjeringen utrede konsekvensene av gruvedrift på havbunnen. Den skal være klar innen 2023.

• Mener mineraler på havbunnen kan gi opp mot 180 milliarder kroner i året

Mangler kunnskap

Området som skal utredes tilsvarer én og en halv ganger Norges fastlandsareal.

Dette får både forskere og miljømyndigheter til å steile. Selv Klima- og miljødepartement advarer sin egen regjering.

«Det er umulig å gjennomføre en tilstrekkelig utredning av hele det foreslåtte området i henhold til god praksis», skriver Miljødirektoratet i sitt høringssvar.

– De få områdene som er forsket på, er de som er minst aktuelle for utvinning. Med minimal kunnskap om miljøet og stor usikkerhet om måten mineralene skal utvinnes, blir det umulig å vurdere konsekvensene.

Det sier seksjonsleder i Miljødirektoratet, Ann Mari Vik Green til NRK.

Vedtok planen tross protester

Men tross protester har regjeringen vedtatt planen.

– Poenget med en konsekvensutredning er jo nettopp å innhente kunnskap. Programmet vi legger opp til ivaretar muligheten for å hente inn den kunnskapen vi trenger, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

Det er først etter dette at det skal fattes en beslutning om mineralutvinning i havet eller ikke. Dessuten må vi ha mineraler om vi skal få til det grønne skiftet, understreker Bru.

Fagmiljøer som Universitetet i Bergen skal fremskaffe kunnskapen som trengs, svarer departementet.

Jo da, men det er ikke nok tid, innvender Pedro Ribeiro ved Universitetet i Bergen:

– Bare en relativt liten del av havbunnen er vitenskapelig kartlagt. Mange arter er ennå ikke beskrevet. Vi trenger tid til å forstå prosessene i økosystemene i dyphavet.

Departementet skriver at de tar «til etterretning» eller «til orientering» en rekke av innspillene de har fått fra forskere og miljømyndigheter.

– Men det er vanskelig å se at noe som helst i den opprinnelige planen er endret. Størrelsen på utredningsområdet og tidsplanen er fortsatt uendret, sier Vik Green i Miljødirektoratet.

Energiminister Bru svarer at programmet er godt, og at det støttes av flere av høringsinstansene.

Norge stemte mot moratorium

Verdens naturvernunion (IUCN) har nylig krevd en midlertidig stans (moratorium) av havbunnsmineraler.

Den skal gjelde inntil man kjenner miljøet i dyphavet ordentlig. Og til vi har en sirkulær økonomi som gir mest mulig gjenbruk av eksisterende mineraler. Først da vet vi om det trengs nye mineraler.

81 land i naturvernunionen stemte for et globalt moratorium. 18 land stemte mot, blant dem Norge.

Ber den nye regjeringen snu

I disse dager forhandler Ap og Sp om en regjeringsplattform i Hurdal.

I sitt partiprogram har Ap at de vil «utvikle en bærekraftig utvinning av mineraler på havbunnen», og «kartlegge og legge til rette for økt utvinning av mineraler».

Sp spesifiserer ikke havbunnsmineraler i sitt program, men partiet vil «legge til grunn en lønnsom og verdiskapende mineralnæring.»

WWF Verdens naturfond mener den nye regjeringen må stanse Solberg-regjeringens åpningsprosess.

– Dette blir en test på om Jonas Gahr Støre vil forholde seg til vitenskap eller ikke. Regjeringen må allerede i regjeringsplattformen gå inn for å sette dagens åpningsprosess på pause i minst ti år.

Generalsekretær i WWF, Karoline Andaur, kaller dyphavet for en av de siste urørte villmarker som finnes.

– Dyphavet er et av verdens største sammenhengende leveområde og også blant de største karbonlagrene som finnes. Naturen i dyphavet, og dens funksjon for resten av livet i havet, kan ta stor skade hvis det settes i gang med kunnskapsløs gruvedrift.

Enorme mengder natur

Havdypet kan se ut som ørkenområder. Men egentlig finnes noe av verdens høyeste artsrikdom der, advarer Universitetet i Bergen.

Så mye som 85 prosent av artene i mineralrike områder er helt unike, argumenterer Polarinstituttet.

Forskere advarer også om at mineralutvinning vil påvirke vannmassene rundt en gruve. Dermed snakker vi ikke bare om miljø per kvadratkilometer, men per kubikk, som forskerne mener bør kartlegges.

– Vi vet veldig lite om sammenhengen mellom havbunnen og vannmassene. Hva skjer når sedimenter blir virvlet opp og beveger seg med havstrømmene, sier Geir Huse i Havforskningsinstituttet.