Slik jobber politiets lydekspert for å oppklare kriminalsaker

Forrige uke jobbet Birkeland sammen med kriminalteknikere i Sloraveien 4 på Fjellhamar. Han vil ikke uttale seg om forsvinningssaken, men snakker gjerne på generelt grunnlag om jobbing med lyd i kriminalsaker.

– Lyd kan være veldig mye. Lyd er tale, men kan også på enkelte opptak fortelle hva som skjer i bakgrunnen. Et lydopptak har en start og slutt, og lydene er låst i rekkefølge og tid, og kan derfor ofte beskrive en hendelse, sier Truls Birkeland (54) til NRK.

Birkeland tar imot NRK på sitt nye kontor i politihuset på Grønland i Oslo.

– Lyd kan være nyttig for politiet når man skal lage en tidslinje over et hendelsesforløp, sier han.

Startet med flykapring

I 15 år har den tidligere musikkprodusenten bistått politiet og forsvaret med lydundersøkelser.

Et av de første oppdragene han fikk, var å analysere den svarte boksen i forbindelse med Kato Air-flykapringen i 2004.

• Les mer: To tideler fra katastrofen

I forbindelse med den såkalte Valdres-saken ble Birkeland i 2018 bedt om å analysere nødsamtalen der den tiltalte moren ringte AMK. Lydsamtalen, og analysene, var viktige bevis i saken.

• Les mer: Lydekspert i Valdres-saken: Liten aktivitet under hjerteredning

– I starten hendte det at jeg kontaktet etterforskningsledere for å tilby dem hjelp. Med årene har jeg blitt kontaktet av politiet, og det ble flere og flere oppdrag, sier han til NRK.

Han er trolig den eneste politiansatte i Norge som har spesialkompetanse på lyd når det kommer til straffesaker, og har i årrekke blitt brukt som sakkyndig i rettssaker.

I tillegg benytter politi og rettsvesen høyt utdannede fonetikere og akustikere.

De siste seks årene har Birkeland levd å bistå politiet og forsvaret.Han sier han har bistått i flere hundre saker.

Salatboller ble høyttaler

For tre uker siden ble 54-åringen ansatt i Oslo-politiet som senioringeniør i avdelingen Digitalt politiarbeid, hvor han nå har fått tittelen senioringeniør og jobber med digital kriminalteknikk.

Før det jobbet han som selvstendig næringsdrivende.

– Lyd er et ekstremt vidt felt. Det er på tide at det tas opp som et kriminalteknisk felt, sier han.

Da han jobbet som frilanser, jobbet han i hjemme i garasjen. Nå er arbeidsplassen et kontor i 8. etasje på politihuset på Grønland i Oslo.

På det nye kontoret han nå deler med en ekspert på videobilder, står det flere forskjellige lydopptagere og høyttalere.

Én av høyttalerne har han måttet bygge selv.

– Det finnes lite dedikert utstyr til denne jobben, så da må jeg improvisere, sier han.

Høyttaleren som han bruker er lagd av to salatboller fra Ikea.

Kan sammenligne lyd

Birkeland ønsker ikke å kommentere hva slags lydundersøkelser som ble gjort i boligen på Fjellhamar, men NRK kunne observere deler av de kriminaltekniske undersøkelsene som ble foretatt, både på utsiden og innsiden av huset.

Birkeland sier til NRK på generelt grunnlag at man på åstedsundersøkelser ønsker å undersøke hvordan lyd oppfører seg opp mot eventuelle referanseopptak.

• Les også: Har hentet inn 6000 timer med videoovervåkning i Lørenskog-saken

Referanseopptak kan være lydlogger som politiet har sikret seg fra for eksempel telefonsamtaler eller overvåkingsvideoer i en straffesak.

– På den måten kan man undersøke hva som skjer på opptaket. Ved å gjøre egne undersøkelser, kan vi se på hvordan lyd oppfører seg på et åsted, hvordan bygninger, gjenstander og akustikk påvirker opptaket, sier han til NRK på generelt grunnlag.

Birkeland sier at man også kan analysere romklangen, for å se hvordan lyden bærer inne i et hus, og fra rom til rom.

– Kan ha betydning

Politiet har bekreftet at det ble gjennomført nye, kriminaltekniske undersøkelser av huset tidligere denne uken, og at lydundersøkelser var blant det som ble gjort i huset.

– Hele etterforskningen går ut på å prøve å finne ut hva som har skjedd, og da iverksetter vi de etterforskningsskritt vi mener er nødvendige, sier politiinspektør Tommy Brøske til NRK.

Les mer: Saumfor bolig i to uker: Politiet har fortsatt begrenset med spor å jobbe videre med

Politiets hovedteori er at 69-åringen ble bortført fra huset sitt i Sloraveien 4 mot sin vilje den 31. oktober i fjor, men de står fortsatt uten mistenkte eller konkrete spor på hvor hun er, eller hvem som kan ha tatt henne.

– Det er ikke noen tvil om at vi gjør disse undersøkelsene fordi vi mener de kan ha betydning for den videre etterforskningen, sier politiinspektør Tommy Brøske til NRK.

Han ønsker ikke å gi noen ytterligere detaljer rundt undersøkelsene som ble gjort i huset. Brøske ønsker heller ikke å svare på om lydopptak er en del av etterforskningen, eller om det er gjort lydundersøkelser andre steder.