Kato Air rute 605 på vei ned

Illustrasjonsfoto.

Foto: Thomas Berg / Mograf

To tideler fra katastrofen

Marlene (15) og resten av passasjerene overlevde norgeshistoriens mest dramatiske flykapring.

Allerede på flyplassen i Narvik legger Marlene merke til ham. Mannen, som hun ennå ikke vet skal brenne seg inn i minnet hennes, er kraftig bygd og har kort, krøllete hår. Det blir holdt i sjakk med masse gele og er litt grånende selv om mannen bare er i 30-årene.

– Han hadde veldig spesielt hår, som fjortis legger man merke til sånt, forteller Marlene Føre Frantzen.

Marlene har nettopp fylt femten og kjenner den korte ruta hun skal reise mellom Narvik og Bodø godt. Det har alltid vært moren som har fulgt henne til Bodø. Men akkurat denne septemberdagen i 2004 er det for aller første gang pappa Trond som skal bli med henne på flyet. Det skal redde Marlenes liv.

Marlene og Trond Franzen

Far og datter, Marlene Føre Frantzen (29) og Trond Franzen (51) i Narvik 2018

Foto: Chris Veløy / NRK

Marlene og faren går mot rad fem midt i flyet. Det er så lavt under taket at Trond må bøye seg når han går i midtgangen. Flyet er en Dornier 228 med ett sete på hver side av midtgangen og er så lite at det ikke er noen ansatte i kabinen.

Lenger bak dem sitter det to damer i 40-årene og en eldre mann som er i følge med den ene av damene. Der sitter også et kjent fjes, tidligere nestleder i forsvarskomiteen på Stortinget, Odd Eriksen.

Mannen med det rare håret kommer sist inn på flyet. Han setter seg lengst fram på skrå foran Marlene. Det gjør at hun hele tiden kan se hva han gjør.

FLY

Kato Air Flight 605 på bakken

Foto: Erik Veigård / NTB scanpix

Tenåringen ser mannen ta fram en rød bok med arabisk skrift. Hun tenker at det er Koranen, men i virkeligheten er det en bok om islamsk skikk og bruk.

Flyet starter og tar av som normalt. Så tar mannen opp en mobiltelefon.

Mistenkelig oppførsel

Mannen med håret sier han ikke kommer til å returnere til asylmottaket og at personen i den andre enden skal få eiendelene hans. Han skriver også to tekstmeldinger: “Før jeg forlater denne urettferdige verden preget av USA, vil jeg si: Ta vare på deg selv”.

...jeg vil forlate Norge, farvel jeg vil dø...

Brahim Bouteraas tekstmelding fra flyet / Y. Jacobsen (2006) Vi styrter

Men det ser ikke Marlene. Det hun derimot blir vitne til er at mannen reiser seg opp og griper etter noe han har holdt skjult hele tida.

– Plutselig ser jeg han ta fram en øks. Det er bare et par steg fram, så er han fremme i cockpiten, forteller Marlene.

Marlene Føre Frantzen

Se Marlene og pappaen fortelle historien med egne ord i "Viten og vilje - Arr i hjernen".

I cockpiten sitter kapteinen sammen med styrmann Kristian Markus Andresen. Det eneste som skiller dem fra kabinen, er to gardiner. Forhenget er trukket fra så det er fullt innsyn. De aner ingenting om hva som skjer bak dem. Alt de hører er noen pustelyder.

Det er enda trangere i cockpiten enn i kabinen. Mannen får ikke fullt kraft i slagene som nå kommer. Det er starten på sannsynligvis det mest intense minuttet i norsk luftfartshistorie.

Den første ulykken

Bare ti måneder tidligere hadde styrmann Kristian vært med på det som burde vært den mest dramatiske hendelsen i karrieren hans. Det var i samme type fly også da på innflyvningen mot Bodø. Flyet ble truffet av et lyn.

Lynet var kraftigere enn det flyet var dimensjonert for. Kristian hadde ikke lenger kontakt med høyderoret som justerer flyets nese opp og ned. Og flyet var i ferd med å steile og dermed miste oppdriften.

Men det fantes en siste mulighet, trimbryteren. Den styrer flyets nese opp og ned elektronisk og brukes når pilotene vil justere vinkelen litt uten å bruke de manuelle kontrollene. Og den fungerte heldigvis. Kapteinen overtok styringen og gjorde to forsøk på å lande.

Kator Air-ulykken 4. desember 2003

Dornier-flyet etter krasjlandingen i 2004. Det kuttede staget øverst i midten.

Foto: Forsvaret/Statens havarikommisjon for transport

Landingen var så hard at både Kristian og kapteinen fikk kompresjonsskader i ryggen. Passasjerene kunne gå ut av vraket uten annet enn noen skrammer.

Nå sitter Kristian sammen med en annen kaptein i det mannen bak dem hever øksa. Kristian føler en eksplosjon i det eggen treffer hodet hans. Han rekker å tenke at flyet eksploderer, før alt blir svart for ham.

Gå og ta han!

Øks fra Kato-Air-dramaet

Øksa til gjerningsmannen som senere ble beslaglagt av politiet.

Foto: NRK

Pappaen til Marlene, Trond Frantzen, sitter på den andre siden av midtgangen for Marlene når han plutselig ser mannen slå til kapteinen med den butte enden av øksa. Deretter ser han styrmannen bli slått med den skarpe enden.

Øksemannen river ut ledningene til hodetelefonen og skrur av brytere på instrumentpanelet.

Styrter flyet mot bakken

Øksemannen bøyer seg over den livløse styrmannen, griper stikka hans med høyre hånd og presser framover.

(Illustrasjoner: Thomas Berg, Mograf)

Trond innser at pilotene må være døde. Angsten brer seg i kroppen. Kommer mannen til å snu og angripe han og datteren som er de som sitter nærmest?

Bakfra hører han den ene av damene rope på hjelp. Det får Odd Eriksen, som sitter noen plasser bak Trond, til å våkne. Odd Eriksen kan ikke se noen øks fra der han sitter og spretter fram for å fjerne mannen som absolutt ikke har noe i cockpiten å gjøre.

Trond er så redd som han aldri vært i hele sitt liv. Han ser bort på datteren som er helt panisk.

Foran dem prøver Odd desperat å få øksemannen ut av cockpiten med ulike grep. Han har til slutt et godt tak rund beltet hans og tar spenntak med beina. Men øksemannen rikker seg ikke fra stikka. Flyet spinner på vei ned.

Marlene hyler. Flyets rotasjon gjør at hun blir presset ut til siden.

– Pappa! Pappa! Gå og ta han!

Trond adlyder datterens ordre og spenner av seg beltet.

Det er som en bryter som blir slått på. Han ser hvor livredd hun er. Instinktene tar over og Trond går i kampmodus.

Han tar to skritt ut i midtgangen, men flyet tipper enda mer over. En kort stund flyr de nærmest opp ned. Trond havner i taket. Han ser bakken komme mot dem.

Det er ikke lenger noen tvil om at de er dødsdømt. Men før han dør, bestemmer Trond seg for påføre den mannen som styrter flyet så mye smerte som han aldri har kjent før.

Trond bykser forbi Odd. Det er et blodig syn framme i cockpiten. Styrmannen er livløs, men kapteinen er ikke død likevel. Han holder kaprerens venstrehånd i sjakk, den med øksa. Samtidig presser han alt han kan på pedalene. Det har fått flyet til å slutte å spinne.

KATO-AIR

Blodig sete: Stikka og instrumentpanelet der styrmannen Kristian Markus Andresen ble angrepet.

Foto: Kriminalteknisk / NTB scanpix

På den andre siden begynner styrmannen Kristian å kvikne til igjen. Kapteinen roper til ham at han må dra i stikka alt han klarer. Trond tar armen rundt halsen på kapreren og spenner til alt han makter bakover.

– Jeg kjente at det gjorde vondt for han. Så jeg bare fortsatte, forteller Trond.

Bakken dekker nå hele synsfeltet i cockpiten. Flyet farer rett ned med en fart på mellom 550 og 600 kilometer i timen.

Kapteinen presser alt han kan på pedalene og drar i stikka med den ledige hånden. Styrmannen trekker det han klarer i stikka som øksemannen presser ned.

Marlene ser faren og Odd dra alt de makter i gjerningsmannen. Det er bare noen få sekunder før de treffer bakken.

Marlene innser at hun skal dø

Hun kniper igjen øynene rett før flyet smeller i bakken.

Marlene skjønner ingenting. Traff de ikke bakken. Eller traff de egentlig?

Øksemannen gir etter. Trond og Odd får trukket ham bakover. Stikka han holder i følger med. Med rå muskelkraft fra alle de fire som prøver å redde flyet, retter flynesa seg opp rett før de treffer bakken.

Kristian ser at høydemåleren stopper på 120 fot. Det betyr at de nå kun er 30 meter over havnivået. Men de befinner seg over land. Heldigvis er det et lavtliggende, flatt åkerlandskap og høydemåleren begynner å telle oppover igjen gradvis fortere.

De kan ikke puste ut ennå. Øksemannen tviholder fortsatt i stikka. Med to mann bak ham som drar alt de makter, blir stikka nå stående i bakre posisjon.

Flyet er på vei oppover i en loop.

Fra en start på 30 meter, vil utgangen på den loopen føre dem rett i bakken.

Islamisten

Mannen som holder i stikka er 35 år gamle Brahim Bouteraa. Han var aktiv forkjemper for et islamistisk styre i hjemlandet som ung, men flyktet selv fra en islamistisk terrorgruppe til Europa.

På flukt har han blitt dømt til ti års fengsel i hjemlandet. Myndighetene mener han har gitt terroristene tilgang til arbeidsplassen sin i forbindelse med et angrep, den samme terrorgruppa han søkte asyl fra i Norge.

Brahim Bouteraa

Brahim Bouteraa var så ekstrem i sitt islamistiske syn at ledelsen på asylmottaket tipset PST.

Foto: Erik Veigård / NTB scanpix

Norske myndigheter avslår asylsøknaden på forsommeren. En av begrunnelsene var at forholdene i Algerie hadde blitt bedre. Brahim fikk gjentatte ganger beskjed om å forlate landet, men brøt fristen og ble boende på asylmottaket fram til høstdagen på flyet.

På Borkenes asylmottak utenfor Harstad dannet han sin egen menighet og fungerte som mottakets imam. Selv om han ikke var medlem av islamistpartiet lenger, var han fortsatt islamist og ønsket seg et samfunn bygd på Islam.

Han hadde opparbeidet seg en sentral posisjon på mottaket og styrte med jernhånd. Mannlige trosfeller ble favorisert. Kvinner ble nektet tilgang til både bønnerommet og til internett.

Han kom med rasistiske ytringer og oppførselen hans ble vanskeligere og vanskeligere for mottaksledelsen. De tipset Politiets sikkerhetstjeneste om at Bouteraa var en potensiell terrorist.

Borkenes asylmottak

Bouteraa ble først kastet ut av et mottak i Narvik på grunn av dårlig oppførsel før han fikk plass på Borkenes asylmottak utenfor Harstad.

Foto: Martin Mortensen / NRK

I etterpåklokskapens lys er det enkelt å si at PST burde ha grepet inn, for nå kjemper fire mann for livet mot Brahim Bouteraa som fortsatt tviholder i stikka.

Men flyet har ikke nok motorkraft til en så bratt oppstigning. I 400 meters høyde på vei inn i den umulige loopen stopper flyet med nesa rett i været.

Det som holdt på å skje for under ett år siden da styrmann Andresen kjempet mot en krasjlanding med den samme flytypen, det skjer nå. Flyet steiler. Det faller med halefinnen rett ned mot bakken.

Spakene rister så voldsomt at alle må slippe taket, også Brahim. Det siste Trond husker er en morbid tilfredsstillelse av å påføre ham smerter. Så blir alt kaos. Brahim faller bakover med Trond hengende rundt halsen på seg.

– Da kan jeg love deg at det føltes som vi var inne i en vaskemaskin. Jeg slapp aldri. Jeg hadde tak på hodet hans. De fant fotsporene mine i taket på flyet, sier Trond.

Odd Eriksen havner inn foran første stolrad. Han har skadet ryggen, men innser det ikke selv. Bouteraa ser sitt snitt til å prøve å overmanne Trond, mens pilotene kjemper for å få kontroll på flyet.

Et normalt fly skal ikke tåle de belastningene dette flyet går igjennom. Erfaringen fra forrige havari viste at Dornier 228 ikke var dimensjonert for det været Bodø hadde å by på.

Nå faller det med buken delvis opp, baklengs nedover fra 400 meters høyde. Ethvert passasjerfly er dødsdømt i denne posisjonen.

Barna på bakken

På bakken har læreren Tone Grytvik sjokkert fått med seg det som skjer med flyet. Hun er på gårdsbesøk samme med litt over seksti førsteklassinger fra Saltvern skole i Bodø.

Sjuåringene har plukket poteter og gulrøtter. Flesteparten sitter i åkeren og spiser når Tone kikker opp og ser dornieren komme styrtende rett mot dem. Det spinner nedover.

Jeg tenkte at her kommer det en tulling som flyr akrobatflyvning og jeg syntes det var dristig gjort

Tone Grytvik

Med minimal klaring og kraftig motorlyd klarer flyet å sjangle seg videre. Læreren gjør en kjapp vurdering. Flyet ville styrtet maks 10 meter fra dem.

– I realiteten ville det tatt hele skoleklassen, sier Tone.

Tone Grytvik på Dagsrevyen i 2004

Tone Grytvik forteller om hendelsen på Dagsrevyen i desember 2004. Fram til da hadde lærerne tonet ned hendelsen av hensyn til barna.

Foto: Einar Breivik / NRK

Flyet planer ut av seg selv etter baklengsfallet. Akkurat hvor høyt flyet ligger nå og hvilket av de to stupene læreren er vitne til, er uklart. Men hendelsen kan ha sett slik ut:

At flyet har overlevd så langt, er takket være de spesielle vingene til dornieren. De er svært solide og tåler stor belastning samtidig som de er bygget for å gi bra med løft i lav fart. Flyet som ikke tålte lynnedslaget, har bestått prøven så langt. Men for Trond er kampen bare så vidt i gang.

Ved en tilfeldighet landet han oppå Bouteraa da de falt bakover i flyet. Brahim prøver å få overtaket, men sliter.

Trond setter kneet i magen på ham og tar strupetak. Han stusser på at motstanderen er så kraftig bygd at han ikke klarer å få tak med begge nevene rundt halsen hans. Bouteraa gjør alt han klarer for å komme seg fri.

– Han var helt gal, sier Trond.

Kapreren er så sterk at Trond tenker han enten må stikke ut øynene hans, eller kvele ham. Han prøver på det siste.

Den skadde Odd Eriksen kommer krypende ut fra seteraden for hjelpe til. Smertene kjenner han ennå ikke, for han er drevet av adrenalin. Trond klemmer alt han klarer på halsen til øksemannen. Øyne til Brahim ruller bakover og ansiktet blir mørkeblått.

Så blir det helt stille. Så stille som det kan bli i propellfly som prøver å unngå å styrte.

– Ikke drep ham! Ikke drep ham! roper Odd til Trond.

Det eneste som står i hodet hans er å drepe mannen. Men kanskje er det Odds tryglende stemme som får han til å løsne litt på grepet.

– Jeg hadde tunnelsyn og trodde fortsatt dette skulle gå galt, forteller Trond.

Kaptein Stein Magne Lian innser at de endelig har fått kontroll over flyet. Han gir en tommel opp og overlater styringen til Kristian før han reiser seg for å hjelpe til bak i cockpiten.

Da kvikner Brahim til igjen. Tilførselen av luft har gjort ham kampklar på nytt. Samtidig i øyekroken kan Trond se øksa.

Den har falt ut av hånda til gjerningsmannen i tumultene. Nå kommer den seilende bakover fra cockpiten mot dem. Og Brahim griper etter øksa.

Odd Eriksen som har satt seg oppå Brahim, får låst av håndleddene hans i siste liten. Kapteinen kommer til og plukker opp øksa. Trond klemmer alt han klarer på halsen igjen til han kjenner at mannen blir livløs.

To tideler fra katastrofen

Med et stygt sår i hodet prøver styrmann Kristian å få kontakt med flyplassen. Men han oppdager at Brahim har slått av hovedbryteren for kommunikasjon. Den viktigste bryteren av dem alle, hovedstrømsbryteren, er også slått av.

Det virker som om øksemannen visste hva han gjorde. Den elektriske trimbryteren som Kristian var så avhengig av da han reddet livet i forrige ulykke, har vært ute av funksjon. Det er bare rå muskelkraft som har reddet dem.

Uten kontakt med flytårnet flyr de alt maskinen makter i lav høyde rett mot stripa. Når flyet lander har de vært savnet i 10 min. Transponderen som forteller tårnet hvor flyet er, har også vært uten strøm. Blodig, men i grei form, får kapteinen passasjerene av flyet.

KATO-AIR

Blodspor etter kaptein Stein Magne Lian utenfor cockpiten.

Foto: Kriminalteknisk / NTB scanpix

Bare styrmannen og Trond blir igjen på flyet sammen med øksemannen. Kristian røsker av forhenget og binder det rundt såret i hodet. En litt annen vinkel på slaget og han hadde blitt drept momentant.

Trond overgir den besvimte øksemannen til brannfolkene på Bodø lufthavn. Ute på stripa står styrmannen og venter på ham.

– Han stod der helt rød på hvitskjorta og med gardinen rundt hodet. Så sa han bare “takk for hjelpa”, sier Trond og viser med et håndgrep.

Beregningene i ettertid sier noe om hvor nært de hadde vært en fatal ulykke. Farten flyet ble beregnet til og høyden styrmannen så på høydemåleren, gir en margin på maksimalt to tidels sekund. Trond er veldig klar over hvor lite som skulle til for at han og datteren hadde vært døde den dagen.

– Dette er en kombinasjon av mange ting. Odd Eriksen som var tidlig fremme og forstyrret. Meg og min innsats. Begge pilotene. Hadde bare en av dem våknet, så hadde det ikke gått bra.

Heltene

Heltene: Trond Franzen, kaptein Stein Magne Lian, styrmann Kristian Markus Andresen og Odd Eriksen

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NTB scanpix

Krisepsykiateren og forskeren som intervjuet alle passasjerene i ettertid, forklarte den mirakuløse overlevelsen med at det var nordlendinger om bord.

– Den enestående handlekraften kommer fra en nordnorsk kultur der folk var mer vant til å klare seg selv. Derfor unngikk de to nordlendingene å bli passive tilskuere til sin egen død, konkluderte Lars Weisæth.

Mens flere om bord har slitt psykisk med posttraumatiske stresslidelser (PTSD) i lang tid etterpå, gikk det bra med dem som aktivt grep inn mot selvmordskapreren.

– Det å aktivere seg beskytter mot PTSD. Det er den overveldende hjelpeløsheten som er kjernefølelsen i PTSD, sier Weisæth.

Marlene og Trond dro som planlagt til sykehuset i Bodø der den aktive jenta gikk for å få behandling mot barneleddgikt. Så satte de seg på flyet tilbake til Narvik samme dag. I tiden etter har det gått greit for Marlene. Men hun unngår gjerne områder med store folkemasser. Trond har ingen problemer i hverdagen. Det å fly er ikke noe stress.

– Når det er litt turbulent på et fly og folk klyper seg fast, så humrer jeg. De vet ikke hva turbulent egentlig er. Jeg kan definere turbulent, sier Trond uten å smile.

I det rettslige oppgjøret som fulgte hevdet Bouteraa at han var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Men dette ble avfeid av de faglige sakkyndige. Til tross for tegnene på det vi i dag ville kalt en planlagt terrorhandling, ble Brahim bare tiltalt og dømt for forsettlig drapsforsøk.

KATO AIR

Styrmann Kristian Markus Andresen i rettssaken mot Brahim Bouteraa

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NTB scanpix

Dommen lød på 15 års fengsel i lagmannsretten og i 2014 ble han utvist til Algerie etter å ha sonet to tredjedeler av straffen. I dommen fra lagmannsretten kommer det fram at han fikk to år kortere straff fordi han ikke hadde klart å gjennomføre styrten:

"Denne ble avverget med heltemodig og oppofrende innsats fra besetning og passasjerer, som tross vissheten om at situasjonen nærmest var uavvergelig kjempet hardt og beholdt roen med det mål for øye å overleve. Hvordan dette har innvirket på passasjerene og besetningen er vanskelig for andre å forstå, men beskrives godt av vitnet (…) som sa at

vi var alle døde

Passasjer / Dom mot Brahim Bouteraa, Hålogaland tingrett 23.06.2005
Torstein er av dem som fikk posttraumatisk stress etter å ha opplevd krig på nært hold. Hvorfor er det sånn at noen preges for livet etter traumatiske hendelser mens andre lever videre som før? Per Olav utforsker om enkle grep som å spille Tetris kan være en løsning for å hindre at opplevelsene fester seg for godt.

De fleste av oss vil havne i en situasjon i som kan gi oss posttraumatiske stresslidelser i løpet av livet. Se hva du kan gjøre for å unngå skader i "Viten og vilje – Arr i hjernen".

Kilder:
Dom mot Brahim Bouteraa, Hålogaland tingrett 23.06.2005
Y. Jacobsen (2006) Vi styrter! Harstad: Skyline/Media Services
Rapport om luftfartsulykke 4. desember 2003
NRK Nordland, 1, 2
Kristian Markus Andresen
Kaptein Stein Magne Lian