Irene Kragh Eckell (52) fra Porsgrunn ser ned i disken der matvarene med nedsatt pris ligger.
Hun er enslig og uføretrygdet.
Når utgifter til bolig, transport og helse er betalt, setter hun av 100 kroner dagen til mat.
– Jeg synes det er tøft. Jeg bruker veldig mye energi på prioriteringer, rett og slett. Det koster mye krefter.
Går ut over helsa
Hun er allerede vant til å handle varer som snart går ut på dato. Før stengetid setter mange butikker ned prisen på ferskvarer og bakervarer.
– Jeg kjøper alltid brød på kvelden, for da er det billigst.
Bekymringen for matprisene går ut over helsa.
Siden sommeren føles det som at alt har blitt dyrere, forteller 52-åringen.
Det blir lengre mellom de gode kjøpene.
– Servelat til 12,50. Det var ikke så gærent, da.
For Irene Kragh Eckell dreier butikkturen seg om å finne varer som kan passe til budsjettet hennes.
Foto: Stian Wåsjø Simonsen / NRKFlere prishopp
I fjor økte prisene på både strøm og drivstoff.
Prisøkningen i samfunnet var på 5,8 prosent. Prisene på mat og drikke økte med 6,5 prosent. Det er det største prishoppet siden 1987, ifølge SSB.
Det er ikke ventet at prisene på dagligvarer vil slutte å øke.
Ifølge opplysninger til NRK, er det ventet et nytt prishopp på opptil 10 prosent 1. februar.
– Mer havregryn og knekkebrød
Hvis prisene øker mer nå, vil det gå ut over hverdagen til Irene. Hun kjøper sjelden mat til fullpris.
Utbetalingen på omkring 20.000 i måneden skal holde til utgifter til hus, strøm, drivstoff og medisiner. Maten blir nedprioritert.
– Da blir det mer havregryn og knekkebrød. Veldig enkel og billig mat.
Økte matpriser
Sammenligningen av matvarepriser og lønnsutviklingen sier noe om du får mer, mindre, eller like mye for pengene.
Når utviklingen på matvarepriser er høyere enn lønnsutviklingen betyr det at maten har blitt dyrere. Begge tallene er gjennomsnitt for angitt periode.
Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling
Varsler nye tiltak
Regjeringen varslet i dag flere tiltak for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen og få oversikt over hvordan prisene blir satt.
Det varslede prishoppet i februar kommer til tross for at råvareprisene internasjonalt har falt ni måneder på rad.
Næringsministeren sa på pressekonferansen i dag at regjeringen har hatt møte med matvaregigantene for å få svar på hvorfor prisene stiger så mye og så raskt.
– Vi vil oppfordre alle aktører til å utvise sitt samfunnsansvar og dempe inflasjonen så mye som mulig, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) varsler nye tiltak for dagligvarebransjen.
Foto: Gorm Kallestad / NTBButikksjef: – Flaut å sitte i kassa
På den lokale matvarebutikken til Irene Kragh Eckell merkes det godt at prisene har økt.
Butikksjef ved Rema 1000 Stridsklev i Porsgrunn, Kristian Skogen, sier de ansatte reagerer selv.
– Noen ganger kan det være flaut å sitte i kassa når vi skanner varene. Inntjeningen for butikk er blitt mindre selv om prisene har økt, så marginene våre har ikke forandret seg.
Butikksjef ved Rema 1000 Stridsklev i Porsgrunn, Kristian Skogen, sier de merker at kundene er blitt mye mer bevisst på prisen på dagligvarene.
Foto: Stian Wåsjø Simonsen / NRKHan sier kundene oftere handler billigmerkene av varer og plukker mer av varene som er nedsatt.
Han opplever at folk er mye mer bevisst på priser og hva hver vare koster.
Irene Kragh Eckell ser mørkt på de nye varslede prishoppene utover våren.
Hun har foreløpig nok penger til mat, men sier til NRK at hvis prisene stiger ytterligere 10 prosent blir det vanskeligere å få regnestykket til å gå opp.
NRK gjør oppmerksom på at Kragh Eckell er lokalpolitiker for Fremskrittspartiet i Porsgrunn.
