Hopp til innhold

Større prishopp etter prisjegere: – Peker i retning av koordinert atferd

Etter prisjegerne kom inn i dagligvaremarkedet, ble melk og brød mye dyrere på faste tidspunkt hvert år, ifølge SSB.

Tomater

FLERE PRISHOPP: Konsumprisndeksen viser brå oppgang i prisene til faste tidspunkt hvert år.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Det er interessant å se at man har utviklet en prisstrategi som, etter min mening, har skapt en mindre prisbevissthet, og skapt en belte for hva som er akseptabelt, sier NHH-professor Tor W. Andreassen til NRK, og legger til:

– Og så går man inn i disse periodene og samlet gjør det samme, nemlig setter prisen opp.

Han har sett på hvordan prisene svinger i SSBs konsumprisindeks.

Den viser hvordan prisene på mat og drikke samlet svinger kraftigere etter prisjegerne kom på banen i 2011.

Endringer i avgifter er ikke regnet med.

Les også: Ekspert tror ikke på prissamarbeid

– Koordinert atferd

Prisjegerne har vært dagligvarekjedenes fremste våpen for å være billigst.

Prisjegerne overvåker konkurrentenes priser ved å besøke deres butikker. Prisene sendes direkte til kjedenes hovedkontorer, og informasjonen brukes til å sette egne priser.

Men Konkurransetilsynets foreløpige vurdering, er at kjedene bør få milliardbøter fordi samarbeidet også kan ha gitt høyere priser.

Det avviser alle aktørene, som forventer at tilsynet snur.

Konsumprisindeksen viser hvordan priskonkurransen er blitt tøffere til faste tider på året, som før jul og påske, etter 2011.

Den viser også brå oppgang i prisene til faste tidspunkt hvert år.

I juli stiger prisene på matvarer i snitt med 0,7 prosent i de åtte årene før 2011, mens prisoppgangen i juli var i snitt på 2,5 prosent de åtte første årene etter 2011.

I fjor gikk prisene opp med 4,3 prosent fra juni til juli.

Spørsmålet NHH-professoren stiller seg, er hvorfor ingen av aktørene velger å fortsette å ha lave priser når konkurrentene setter opp prisene, som i juli.

I stedet følger alle lavpriskjedene etter, slik at det nesten bare er lommerusk som skiller kassalappene i pristester.

– Jeg sier ikke sånn er det, men indisiene peker i retning av koordinert atferd, sier Andreassen.

Tor Wallin Andreassen

NHH-professor Tor Wallin Andreassen.

Foto: Norges Handelshøyskole

Han mener dette kan skje fordi tett prisjakt på hverandre gir brå svingninger i prisene på varer. En melk kan koste fra 13 kroner til 20 kroner, og når prisene svinger kan aktørene sette prisene høyere i snitt uten at folk reagerer.

– Ikke belegg for

Andreassen anser juli som et godt valg, fordi folk har mer å rutte med og vil kose seg ekstra. Da er også prisbevisstheten lavere, ifølge ham.

– På meg virker det som om de utnytter situasjonen samlet for å tjene mye penger på å nettopp hente ut superprofitten som ligger i juli, sier han.

Direktør i Virke dagligvare, Ingvill Størksen, avviser at dagligvarekjedene har koordinerte prisendringer fra én måned til en annen.

– Det ser jeg ikke finnes belegg for. Det vi vet at på grunn av konkurransen som er veldig hard, er prisen kunstig lave i typiske tilbudsperioder. Så er det slik, at før jul er det gjerne priskrig på alt fra risengrøt til ribbe. Det gir seg selv at det ikke er lønnsomt å kjøre kampanje på det videre i januar, sier hun til NRK.

Ingvill Størksen, dagleg leiar i Handelens ølsalsråd

Bransjedirektør for Virke dagligvare, Ingvill Størksen.

Foto: Virke

Konsumprisindeksen måler endringer i pris, men ikke selve prisnivået. Prisene har steget mindre på mat enn priser på andre varer i samfunnet etter 2011.

Coop: – Én aktør kan diktere prisene

Kommunikasjonssjef i Coop, Bjørn Takle-Friis, peker på Norgesgruppen som en grunn til at det er vanskelig å sette opp prisene i juli.

– Det er mange årsaker til at prisene i markedet settes opp, det er landbruksoppgjør, råvarepriser og mange ulike mekanismer. Hovedårsaken er at én aktør er så sterk at de kan diktere prisene. Hadde vi hatt bedre innkjøpsbetingelser, kunne vi gått motstrøms og sørget for bedre priskonkurranse i markedet, sier han til NRK.

– Hvem dikterer prisene?

– I dag er det den aktøren som nesten har 50 prosent av markedet og har så mye bedre innkjøpsbetingelser at de i stor grad kan diktere prisene.

– Hvordan dikteres prisene?

– Det vil jeg ikke gå så nøye inn på. Vi er konkurransedyktige på pris, og det skal vi fortsette å være, selv om det går mye hardere utover oss i forhold til den store konkurrenten vår, sier Takle-Friis.

Kommunikasjonsdirektør i Norgesgruppen, Stein Rømmerud, vil ikke kommentere Coops påstand.

– Dette svaret må stå for Coops regning. Utover det har vi ikke noen kommentar, sier han til NRK.

Bjørn Takle Friis

Kommunikasjonsdirektør i Coop, Bjørn Takle-Friis.

Foto: Kai Rune Kvitstein / NRK

– Debatt vi tar med partene

Konkurransetilsynet har varslet gebyr på 21 milliarder til dagligvarekjedene, og innen 15. april skal dagligvarekjedene komme med tilsvar. Direktør Lars Søgård vil ikke kommentere hvordan prisene er blitt endret siden 2011.

– Dette er en debatt vi tar med partene inntil tidspunktet de kommer med tilsvar, og tiden etterpå, sier han til NRK.

Alle dagligvarekjedene avviser anklagene, og forstår ikke hvorfor Konkurransetilsynet slår ned på prisjegere i 2020 når ordningen med prisjegere kom i 2011.

– Det har forøvrig vært full åpenhet om avtalen og bruken av prisjegere i alle år, Konkurransetilsynet har hatt anledning til å innlede dialog med bransjen om dette spørsmålet når som helst, sier administrerende direktør i Rema 1000, Trond Bentestuen, i en epost.

Søgård forteller at undersøkelsene begynte i 2016 etter butikkene ble ivrigere med å sjekke prisene til hverandre fra 2013. I 2018 sa retten ja til å la tilsynet samle inn mer informasjon.

Generelt sier han at et lovbrudd behøver ikke å være en avtale, men kan være en felles forståelse av prisene som kan virke konkurransebegrensende.

– Poenget er at prisjegere i seg selv ikke er ulovlig. Det er heller ikke ulovlig i seg selv med en bransjenorm tilbake til 2010 om sammenlignende reklame. Vårt poeng er at det over tid har utviklet seg noe annet her, sier han og fortsetter:

– Vi har da gjennom vårt beslag da vi gikk til bevissikring, funnet ny informasjon. Det går på både kommunikasjon mellom selskapene, og det går på selve atferden til selskapene når det gjelder å sette prisene. Denne nye informasjonen er helt vesentlig for at vi har kommet med dette varselet.

AKTUELT NÅ