Hopp til innhold

Sjømatbedriftene etter NRKs lakseavsløring: – Bidrar til å sette hele bransjen i skammekroken

Mange i sjømatnæringen er rystet over omfanget av døde laks i oppdrettsnæringen. Dette er uakseptabelt, mener Sjømatbedriftene.

Gjennomsiktig laks på Lerøy-anlegg

SJOKK: Ansatte i sjømatnæringen er sjokkerte og rystet etter sakene som NRK har hatt om tilstander i oppdrettsbransjen.

Foto: Mattilsynet

– Dette bidrar til å sette hele bransjen i skammekroken. Nå må vi i næringen rydde opp, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Holmøy Eriksson til NRK.

Ledelsen i Sjømatbedriftene som organiserer 270 privateide bedrifter i hele fiskerinæringen, er oppgitt over bildene av massedøden i merdene til oppdrettsgiganten Lerøy Seafood Group som NRK har vist. Massedøden har rammet flere anlegg til det børsnoterte fiskeriselskapet i høst.

Bildene av syk og død fisk har sendt sjokkbølger inn i næringen, forteller Eriksson. Organisasjonen har de siste dagene fått mange henvendelser fra ansatte og ledere i fiskeribedrifter som er opprørte over det de har sett i NRKs reportasjer.

– Tilbakemeldingene er krystallklare. Folk er frustrerte, oppgitte og rystet etter NRKs reportasjer. Dette som dere i NRK har vist er marerittbilder. Slike hendelser bidrar til å kaste hele næringen under bussen og river ned omdømmet vårt, sier Eriksson.

Oppdrettsbransjen er en av landets viktigste næringer og en stor eksportindustri. Negative nyheter kan påvirke forbrukerne og bidra til mindre salg både i Norge og på eksportmarkedet.

Lerøy, Ulværholmen

OPPRØRT: Medlemsbedrifter i Sjømatbedriftene er opprørte og rystet over bildene over massedød hos Lerøy.

– Uakseptabelt

Sjømatbedriftene reagerer på måten Lerøy Seafood har håndtert massedøden på anleggene sine.

– Når tusenvis av fisk blir liggende døde eller døende på bunnen av merder, slik NRK har avslørt, så er det uakseptabelt. Dette holder kort og godt ikke mål. Slike hendelser vil ikke vi som næring være bekjent av, sier Robert Holmøy Eriksson.

Han fremhever at uhell og uforutsette ting kan ramme alle i næringen og at det kan få fatale konsekvenser. Men at hvis så skjer, må man varsle myndighetene umiddelbart ved store hendelser.

– Dette er uakseptabelt at man ikke varsler umiddelbart når man oppdager unormal høy dødelighet. Det finnes ingen unnskyldning for en slik drift som vi gjennom flere saker har blitt presentert for denne høsten, påpeker han.

Les også Mattilsynet mener syk og selvdød laks var på vei til forbrukerne

Død fisk i sjøoverflaten på Lerøy-anlegg på Hitra

Lerøy: – Tar fiskevelferd på høyeste alvor

Robert Eriksson, direktør Sjømatbedriftene

VIL RYDDE OPP: Robert Holmøy Eriksson i Sjømatbedriftene er sjokkert over hendelser i bransjen og ønsker å rydde opp.

Foto: Sjømatbedriftene

Lerøy Seafood reagerer på det Sjømatbedriftene sier:

– Vi gjentar det vi har sagt tidligere: Vi tar fiskevelferd på høyeste alvor og ser alvorlig på situasjonen vi har hatt ved enkelte av våre lokaliteter, sier konserndirektør Bjarne Reinert til NRK.

Reinert understreker at Lerøy jobber aktivt med tiltak for å forbedre driften og fiskevelferden.

– Vi jobber målrettet med en rekke tiltak innen både biologi og teknologi for å bedre fiskevelferd og øke overlevelsen. Vi etterlever de lovkrav som stilles til oss. For øvrig tar vi sterk avstand fra de beskrivelser Eriksson har av næringen, sier Reinert

NRK har tidligere fortalt at Mattilsynet mener selvdød laks var på vei til slakteri ved Lerøys anlegg. Lerøys ledelse nekter at det er tilfelle.

Onsdag denne uken avdekket NRK at Lerøy Seafood Group ventet med å varsle om massedød på anleggene sine i opptil 1-2 uker. Mattilsynet mener slik massedød skal varsles umiddelbart når den blir oppdaget av de ansatte.

– Hvis det har vært økt dødelighet i en hel uke uten at det har blitt varslet, så er det brudd på reglene, sier regiondirektør Steinar Westerberg i Mattilsynet, som uttaler seg generelt om hvordan varsling skal skje.

Bjarne Reinert, Lerøy Seafood

INNFØRER TILTAK. Konserndirektør Bjarne Reinert i Lerøy Seafood Group understreker at selskapet har fokus på fiskevelferd og at de jobber med tiltak.

Foto: Oskar Rennedal / NRK

Dette er ikke konserndirektør Bjarte Reinert i Lerøy Seafood Group enig i.

– Regelverket definerer ingen absolutte terskelverdier for når dødelighet skal rapporteres. Kun subjektive kriterier, understreker Reinert. Han avviser at Lerøy er for sen med varling:

Vi har rutiner som Mattilsynet har fått fremlagt ved tidligere tilsyn, og som vi da ikke har fått tilbakemelding på har vært utilstrekkelige. Dersom Mattilsynet nå mener våre rutiner er utilstrekkelige, vil vi selvfølgelig forholde oss til det, og endre våre rutiner.

Uenig med Lerøys tolkning

Eriksson i Sjømatbedriftene mener Mattilsynets tolkning av umiddelbar varsling er den rette, og han er heller ikke enig med Lerøys fortolkning av regelverket.

– Noe i driften her må ha gått galt, jeg vet ikke hva, sier han.

Er fokus på lønnsomhet og stordrift blitt for dominerende i bransjen, og fører dette til dårligere fiskevelferd?

– Nei, det har jeg ikke forutsetninger for å si. Jeg tror det i bunn og grunn handler om god og riktig drift, og at ledelsen i selskapene må ha nærhet til det som skjer på merdkanten. De sakene som NRK har trukket frem viser at vi har et forbedringspotensial.

– Bør myndighetene ilegge større bøter enn det som har vært tilfelle frem til nå?

– Sanksjoner vil alltid ha en preventiv virkning, og man vil ta kunne straffe de som har forbrutt seg. Men vi tror ikke på kollektive avstraffelser.

Smittefare

Flere av Lerøy Seafoods anlegg har vært rammet av mye sykdom blant oppdrettslaksen, Sykdom i gjellene har gjort at laksen har fått pusteproblemer og trolig blitt kvalt. I tillegg har de hatt parasitter og hjertesykdom.

Flere forskere innen fiskehelse påpeker at død fisk ikke må bli liggende lenge i merdene. Det innebærer stor smittefare for annen fisk. Sjømatbedriftene deler dette synet.

– Vi vet at om fisken blir liggende lenge, så kan det bidra til å spre smitte i vannmassene. Generelt er det derfor uansvarlig å ikke fjerne fisk og melde fra umiddelbart. Så enkelt er det, det lar seg ikke bortforklare, understreker Eriksson.

Politikere fra blant annet MDG, Rødt og SV har reagert på sakene til NRK. SV har bedt fiskeriministeren komme til Stortinget og redegjøre for hva regjeringen vil gjøre for å rydde opp i bransjen.

– Må tåle uanmeldte tilsyn

Ledelsen i Sjømatbedriftene mener at det er på tide at bransjen diskuterer åpent problemene som oppdrettsselskapene har.

– Det er bare næringen som kan løse disse problemer på dette området. Det å sitte stille i båten og håpe på at ting går over av seg selv, vil i alle fall ikke løse problemene, sier Eriksson.

– Det som skal til er hardt arbeid over tid, hvor man jobber sammen for å bli bedre slik at man unngår slike hendelser, sier Eriksson.

Tidligere har Mattilsynet vært avhengig av transport med oppdrettsselskapene for å komme ut på merdene. Nå bruker de Kystfartøyenes båter og kommer helt uanmeldt på kontroll.

Lerøy Seafood Group og Mowi ønsker at Mattilsynet skal varsle før de kommer på uanmeldte kontroller på oppdrettsanleggene.

Lerøy Seafood skriver til NRK at de har ingenting å skjule og ønsker Mattilsynet velkommen på tilsyn. At de ønsker et kort varsel på forhånd skyldes behovet for å ivareta sikkerheten for dem som kommer på tilsyn på anlegget.

Analogien blir at vi ønsker at personer som kommer på besøk skal ringe på eller banke på døra før de står i stua sier Reinert.

Dette er ikke Sjømatbedriftene enig i.

– Som næring må vi tåle uanmeldte tilsyn. Har man alt på stell har man heller ikke noe å frykte, sier Eriksson.

Eriksson understreker at sakene som NRK har hatt denne siste tiden ikke er det normale i næringen, og at de aller fleste har ting på stell.

– Men poenget er at det hjelper ikke de som har ting på stell når slike hendelser skjer. Det ødelegger, og bryter ned tilliten til hele næringen, understreker direktøren i Sjømatbedriftene.

AKTUELT NÅ