Forsker om lekkede bilder av massedød: – Oi, dette var mye fisk

Norsk laks markedsføres som prima vare fra vakre, rene fjorder. Den kan selges for hundrevis av kroner per kilo i matbutikken.

Oppdrettsfisken er én av Norges mest verdifulle eksportvarer.

NRK kan nå avdekke at det i høst har vært massedød av laks på flere anlegg tilhørende laksegiganten Lerøy Seafood Group. De rammede anleggene ligger i havområdene fra Kristiansund i Møre og Romsdal til Hitra i Trøndelag.

NRK har fått tak i bilder som viser store mengder død og besvimt laks på bunn av selskapets merder på Reitholmen og Ulværholmen i Hitra kommune.

Ved slike hendelser har oppdretterne meldeplikt til Mattilsynet. Stor dødelighet er alvorlig fordi det kan bety smittefare for annen fisk og må derfor varsles umiddelbart.

Lerøy har innhentet analyser fra et laboratorieselskap. Disse dokumentene har NRK fått tak i, og den undersøkte laksen var full av sykdommer på dødstidspunktet.

Bekrefter høy dødelighet

Lerøy Seafood er én av verdens største oppdrettsselskaper. Selskapet kontrolleres av den mektige familien Møgster fra Austevoll.

Konserndirektør for havbruk, Bjarne Reinert, i Lerøy Seafood bekrefter at unormalt mange laks har dødd på flere av Lerøys anlegg i høst.

Laksen puster med gjellene. Sykdom i gjellene har gjort at laksen har fått pusteproblemer og antagelig blitt kvalt. I tillegg har de hatt parasitter og hjertesykdom.

– Denne høsten har vi hatt utfordringer knyttet til gjellehelse på flere av våre lokaliteter og i flere av våre produksjonsenheter. Denne typen hendelser er forårsaket av gjellehelseproblematikk, sier Bjarne Reinert, konserndirektør i Lerøy Seafood til NRK.

Han får se et bilde fra Ulværholmen med tusenvis av døde og besvimte laks.

– Det bildet du viser her er forårsaket av gjellehelseproblematikk, sier Reinert.

Kveles langsomt

NRK har også vist bildene til professor emeritus i fiskehelse, Trygve Poppe, ved Norges miljø- og biovitenskapelige institutt (NMBU).

– Oi, dette var mye fisk. Dette er sterke bilder, sier Trygve Poppe, som påpeker at han knapt har sett maken.

Professoren beskriver hva han ser: Ekstraordinært mye fisk som ligger døde og livløse på bunn av merden.

I en slik situasjon må oppdretteren reagere kjapt, ifølge Poppe.

– Blir fisken liggende lenge, så bidrar det til å spre smitte i vannmassene. Fisken må opp så fort som mulig, og den skal da destrueres, sier Poppe.

Analyserte «svimere»

Mattilsynet kom på uanmeldt besøk 21. september til Reitholmen i Trøndelag.

Laksen hos Lerøy slet med ulike gjellesykdommer tidlig i september, altså uker før Mattilsynet kom på besøk, viser dokumentene NRK har fått tak i.

4. september bestilte Lerøy analyser av fisk som var «svimere», ifølge dokumentene.

En «svimer» er et svekket individ som oppfører seg unormalt. For eksempel gisper laksen etter luft i vannoverflaten.

Analysen av «svimerne» viste at de hadde fem ulike sykdommer som alle gir pusteproblemer.

Ventet med å melde ifra om massedød

I ukene etterpå steg dødeligheten. Den 7. september begynte anlegget å registrere økte mengder med dødfisk. Melding til Mattilsynet ble sendt 14. september.

Dagen etter at melding ble sendt tilsynet talte Reitholmen 42.000 døde laks på anlegget i Trøndelag.

På Ulværholmen ble det tatt prøver av såkalte «svimere» 2. oktober. Også her viste analysene at laksen hadde fem ulike sykdommer som påvirker evnen til å puste.

2. oktober ble det registrert massedød med over 11.000 død fisk på Ulværholmen. Det gikk ni dager før Mattilsynet ble varslet.

Melding til Mattilsynet ble sendt 11. oktober.

På anlegget Hogsnes ved Kristiansund ble det registrert cirka 80.000 døde laks på 18 dager. Heller ikke her ble Mattilsynet varslet før anlegget hadde hatt forøket dødelighet i over to uker, viser dokumenter NRK sitter på.

– Vi opplever å ha god dialog med Mattilsynet, og det er ikke kommet anmerkninger fra Mattilsynet på vår rapportering, sier konserndirektør Reinert.

• Les også:

  Les også Mattilsynet mener syk og selvdød laks var på vei til forbrukerne

  

– Dette er ingen normalsituasjon. Dette er unntakstilfeller som vi har hatt på enkelte av våre lokaliteter, sier Reinert.

– Brudd på reglene

Regiondirektør Steinar Westerberg i Mattilsynet er klar på at denne type massedød må varsles med en gang:

– Slike forhold skal varsles uten opphold, sier han.

– Det betyr umiddelbart?

– Ja, så raskt virksomhetene er kjent med forholdene. Det betyr umiddelbart, sier Westerberg.

– Hva hvis man venter en uke med å varsle?

– Det er ikke umiddelbart. Hvis det har vært økt dødelighet i en hel uke uten at det har blitt varslet, så er det brudd på reglene, sier Westerberg, som uttaler seg generelt om hvordan varsling skal skje.

Men Lerøy-direktøren er uenige med tilsynet. Han forteller NRK at selskapet følger interne retningslinjer for når de melder ifra til Mattilsynet. Ifølge ham er Mattilsynet godt kjent med disse.

– Regelverket definerer ingen absolutte terskelverdier for når dødelighet skal rapporteres. Kun subjektive kriterier, sier konserndirektør Reinert.

Et subjektivt kriterium betyr at man selv vurderer når man har plikt å melde fra.

Forøket dødelighet kan være et tegn på sykdom. Mattilsynet må derfor varsles, slik at tiltak kan iverksettes for å hindre smittespredning og lidelse.

– En del fisk vil ikke overleve

Lerøys konserndirektør sier deres terskel for å melde fra er basert på dødelighetsprosent. Men hvor mye død det må være før de varsler Mattilsynet, vil de ikke fortelle NRK.

– Det er dessverre slik, i all matproduksjon til lands og til vanns, at en del individ beklageligvis ikke vil overleve. All dødelighet blir varslet til Mattilsynet, sier Lerøy-direktøren.

– Anser Lerøy at varslingsplikten er oppfylt?

– Ja.

Men Mattilsynet var ikke tilfreds med rapporteringen fra merdene på Reitholmen.

– Meldingen fra Reitholmen ble kategorisert som «ufullstendig» på grunn av manglende opplysninger. Uten å vite antall døde fisk er det vanskelig å si noe om omfanget av hendelsen, skriver pressevakten i Mattilsynet til NRK.

Den ene meldingen fra Lerøy ble definert som ufullstendig.

Lerøy: Dødfisk går ikke til matproduksjon

NRK har tidligere fortalt at Mattilsynet mener selvdød laks fra Lerøy var på vei til forbrukerne i høst.

Ansatte om bord fartøyet Seivik fortalte Mattilsynet at de skulle hente fisk fra merden på Reitholmen som skulle videre til slakteriet for bearbeiding. Fisken var ment som menneskemat, ifølge Mattilsynet.

Lerøy-direktøren hevder dødfisk fra bunn av deres merder aldri blir sendt til matproduksjon:

–Vi har ikke og vil ikke slakte dødfisk til å bruke i humant konsum, sier Reinert.

– Tok de feil de som sa dette til Mattilsynet?

– Vi har ikke og vi vil ikke slakte dødfisk til matproduksjon, sier han.

– Men når de forteller til Mattilsynet at det skjer, tar de feil?

– 21. september ble det gjennomført en bløggeoperasjon på Reitholmen. Dødfisken ble destruert på lokalitet, svarer Reinert, som legger til at den ble brukt til bioenergi.

Lerøy har sendt NRK dokumenter som viser at store mengder laks fra Reithomen ble destruert i denne perioden.

Men Lerøy vil ikke at NRK gjengir innholdet i disse dokumentene av konkurransemessige hensyn.

NRK har ikke fått nok informasjon til å verifisere påstanden om at all dødfisk ble destruert.

Mattilsynet opprettholder tidligere uttalelser til NRK.

Tilsynet mener dødfisk var på vei til Lerøys slakteri for videre foredling, da de utførte tilsyn ved Reitholmen.

• Les også:

  Les også Uanmeldte tilsyn skaper uro - ny oppdrettsgigant vil varsles i forkant