Rødt, SV og MDG sier tvert nei til å bygge ut vernede vassdrag

I disse dager finpusser regjeringen på mandatet til og sammensetningen av en ny energikommisjon.

Den skal finne langsiktige løsninger i kraftpolitikken.

I morgen fremmer SV, Rødt og MDG et felles forslag i Stortinget om at den nye kommisjonen må «legge til grunn at vernede vassdrag skal forbli vernet.»

Det må ikke åpnes for utbygging, krever de tre partiene.

– Regjeringen har signalisert at de kan være interessert i det og fått støtte fra deler av opposisjonen, sier MDGs Rasmus Hansson.

– Det må stanses en gang for alle. Det kan bare gjøres gjennom et vedtak i Stortinget, sier han.

De tre partiene vil også sikre vernede vassdrag «et varig, juridisk bindende og sektorovergripende vern».

• LES OGSÅ: Gryende Ap-opprør mot kraftpolitikken

Tap av natur

Diskusjonen om mer utbygging av vannkraft er utløst av vinterens skyhøye strømpriser. Arbeiderpartiets energipolitiker Terje Lien Aasland har varslet en vilje til å se på potensialet som kan ligge i de vernede vassdragene.

• LES MER: Ap og Sp vurderer å legge vernede vassdrag i rør

Det får opposisjonen på venstresiden til å se rødt.

– Noe av det største naturtapet har skjedd ved regulering av vassdrag. Nå har villaksen kommet på rødliste, det samme har villreinen og mange andre arter. Det er kjempeviktig å holde på vernet, sier SVs Birgit Oline Kjerstad.

I Hurdalsplattformen varsler regjeringen at den vil «sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.»

Knapt noen gang har den fremtidige energipolitikken vært en hetere politisk potet.

Vinterens skyhøye strømpriser har allerede tvunget regjeringen til å bruke 13–14 milliarder kroner på strømhjelp. Og i dag er det flere demonstrasjoner i Oslo mot kraftsystemet.

– Begrenset effekt

Men løsningen på de høye strømprisene er ikke å bygge ut flere vernede vassdrag, mener SV, Rødt og MDG.

En slik utbygging vil uansett ha begrenset effekt på kraftproduksjonen, mener Rødts Sofie Marhaug.

– Det gir ikke masse ny energi og vil ikke dempe den strømpriskrisen som vi har nå, sier hun til NRK.

I plattformen sier Ap og Sp at de vil «øke norsk vannkraftproduksjon, blant annet gjennom å legge til rette for bedret vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg».

Marhaug reagerer derfor på at Aasland har snakket om også å se på de vernede vassdragene.

– Jeg mener Ap nå går ut og sier noe helt annet enn det de har gått til valg på og det som står i Hurdalsplattformen, sier hun.

Aasland har samtidig understreket at Stortinget ikke har åpnet for å bygge ut vernede vassdrag.

Senterparti-ordfører Pål Sverre Fikse i Verdal kommune har for sin del allerede begynt å undersøke muligheten for å bygge ut Verdalsvassdraget. Det er ett av 389 vassdrag som er beskyttet mot utbygging i dagens verneplan.

• LES MER: Ordføreren vil være først i køen med å bygge ut vernet vassdrag

Vil ikke foreslå

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) har denne beskjeden til skeptikerne.

– Jeg kommer ikke til å foreslå økt utbygging av vernede vassdrag, både av natur- og miljøhensyn, som er viktig, men også av den grunn at det antakelig ikke har så stort potensial for kraftproduksjon. Det er andre virkemidler som skal til, sier hun til NRK.

Samtidig legger imidlertid statsråden til:

– Det er vassdrag som blant annet trenger flomsikring. Det kan være naturlig å se på noe utbygging knyttet til flomsikring. Men da må verneverdiene være ivaretatt. Da blir potensialet svært lite.

I sitt forslag peker SV, Rødt og MDG på at Stortinget har vedtatt nye verneplaner i seks runder fra 1973 fram til 2009.

• LES OGSÅ: Ap og Sp vurderer å legge vernede vassdrag i rør

Vil ha «fordomsfritt» mandat

Samtidig handler ikke energikommisjonen bare om vannkraft.

Senterpartiets Ole André Myhrvold sier kommisjonen må ha et «åpent og fordomsfritt mandat». Det betyr å se på alle sider av den norske kraftpolitikken, inkludert tilknytningen til EUs energibyrå (Acer), varsler han.

– Den må ikke bare se på hvordan vi kan øke kraftproduksjonen, men også hvordan utenlandsforbindelsene påvirker og hvordan avtaleverket innenfor EU og EØS påvirker, sier Myhrvold.

– Kommisjonen må vise hvilket handlingsrom vi har i energipolitikken, ifølge Myhrvold.

– Opprettholde energisamarbeid

Ap avviste i fjor vår kontant noen omkamp om den norske tilknytningen til EUs energibyrå Acer.

– Som å bære havre til en død hest, var svaret fra Aps Espen Barth Eide da Sp varslet omkamp om Acer ved en rødgrønn valgseier. Barth Eide er nå klimaminister.

• LES MER: Vedum vil ha omkamp i bitter energistrid – Ap sier nei

I dag sier Aasland dette om utfordringen fra Myhrvold:

– I regjeringsplattformen står det veldig klart at vi skal opprettholde det energisamarbeidet vi har med EU.

– Men når det er sagt, må denne energikommisjonen se på ulike konsekvenser av den tiden vi har vært gjennom nå, med ekstremt høye priser.

Ap-toppen nevner magasinkapasitet og hvordan produksjonskapasiteten brukes som to tema.

– Man må se på andre tiltak for på å få mer fornybar energi inn i det norske markedet, sånn at vi kan klare å gjennomføre det grønne skiftet, legge til rette for økt industrialisering og samtidig har et kraftoverskudd igjen.