Gryende Ap-opprør mot kraftpolitikken

Ikke bare har strømprisene slått stadig nye rekorder i vinter. Prisene har også variert ekstremt mye.

Et kjernespørsmål er om den norske eksporten til Europa må begrenses.

– Jeg tror vi har sett at markedet ikke klarer å ordne opp i dette selv. Så jeg tror myndighetene må se på de konsesjonene som er, sier tidligere Sauda-ordfører Torfinn Opheim (Ap) til NRK.

Han har en fortid som stortingsrepresentant og leder nå Landssamanslutninga av vasskraftkommuner (LVK).

Nettverket med over 160 kommuner – og vel 60 ordførere fra Arbeiderpartiet – er skeptisk til hvilke følger dagens kraftsystem får for Norge.

– Vi mener det er en åpning for at når det går utover allmenne interesser, så kan man gjøre endringer og kanskje strupe igjen på kablene til utlandet, sier Opheim.

Ordfører Ståle Refstie (Ap) i Sunndal kommune, som også er med i LVK, svarer slik på spørsmål om Norge leverer for mye kraft til Europa nå:

– Jeg mener jo det.

Refstie mener Norge har mer enn nok utenlandskabler til å sikre forsyningen i tørrår.

– Og min grunnholdning er at vi ikke skal eksportere vår strøm uforedlet. Eksporten skal skje i form av industrivarer produsert blant annet gjennom kraftforedlende industri.

Mobilisering

Vannkraftkommunene i LVK drøftet nylig strømkrisen i sitt landsstyre. I en uttalelse som ble vedtatt på møtet heter det at:

• Statlige avgifter bør avpasses prisnivået i ekstreme situasjoner.
• Det er grunn til å vurdere endringer i gjeldende konsesjoner for utenlandskablene.
• Det er sentralt at fremtidig havvind føres til lands.

Opheim mener dagens tilstander, med mangedobling av strømregningen for mange nordmenn, gir åpning for å se på kraftpolitikken på nytt:

– Og de ekstreme tilstandene var det ingen som så da vi inngikk disse avtalene. Vi så ikke at prisene kunne stige til disse høydene vi ser i dag. Derfor må vi gjøre tilpasninger nå.

Og kraftkommunene er langt fra alene om å protestere mot dagens kraftsystem.

Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm» har fått over 600.000 medlemmer. I morgen ettermiddag samler gruppen seg til markering foran Stortinget i Oslo.

Og tidligere samme dag demonstrerer sterke krefter fra fagbevegelsen under parolene «Sikre bærekraftig fyllingsgrad i våre vannmagasin – Stans i krafteksport ved lav fyllingsgrad» og ikke minst:

«Ut av Acer og EUs energiunion – fortsatt kraftsamarbeid med nabolandene våre,» er en annen.

Nettopp den norske tilslutningen til Acer vekker vonde minner for Ap. Våren 2018 delte den saken partiet nærmest på midten. Sentrale Ap-politikere og mektige LO-forbund var skeptiske til det de mente var å gi fra seg kontrollen over norsk kraftpolitikk til EU.

Senterpartiet har hele tiden vært imot Acer og lovte i valgkampen full omkamp om tilslutningen.

• LES MER: Vedum vil ha omkamp i bitter energistrid – Ap sier nei

«Europas grønne batteri»

Utenlandskablene, som frakter strøm til og fra Norge, har blitt stadig mer omstridt de siste årene. Kritikerne mener forutsetningene for kablene er blitt endret.

Årsaken er at Europa har faset ut stabile kraftkilder, som atomkraft og kull, mye raskere enn man trodde og derfor i perioder har stort behov for importert kraft.

Slik har norsk vannkraft blitt et «batteri» for Europa, mener kritikerne.

Men selv om Norge skulle eksportere all sin kraft til Europa, vil det bare i forsvinnende liten grad bidra til å gjøre kontinentet fornybart, påpeker Refstie.

– Vi må i hvert fall produsere en halv gang til mer energi enn vi gjør. Bare for å målene våre, har vi behov for energien her i landet. Vi må i hvert fall ikke bygge ut ny energi for å eksportere den, sier han.

På seminaret «Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv» 5. mai 2008 hyllet Senterpartiets olje- og energiminister Åslaug Haga ideen om Norge som et grønt batteri.

– Min visjon er at Norge skal bli en betydelig eksportør av rein fornybar energi. Ved å utnytte potensialet som ligger i havmøller og i vannkraften kan Norge bli Europas batteri, sa hun.

Men Sps energipolitiske talsperson Olé Andre Myhrvold mener forutsetningene er endret siden konsesjonene for de siste kablene ble gitt i 2014.

– Kablene ble bygd under forutsetning av at det skulle være utvekslingskabler, altså at strømmen skulle gå begge veier, sier han til NRK.

Nå har situasjonen endret seg, mener han: Hvilke valg Tyskland gjør i sin energipolitikk – som å fase ut fossil energi eller legge ned atomkraftverk – påvirker nå dramatisk strømprisen i Norge, «uten at vi har påvirkning på de beslutningene».

– Det er helt andre vilkår enn hva kablene ble bygd for og som konsesjonen ble gitt under forutsetning for. Det svekker legitimiteten med utvekslingskablene.

70 Sp-ordførere er blant de 160 kommunene i nettverket av vannkraftkommuner.

I plattformen sier regjeringen at den ikke skal «godkjenne nye mellomlandsforbindelser til utlandet i denne stortingsperioden.»

Men om såkalte hybridkabler som skal forsyne norske oljeplattformer med havvind er omfattet av denne formuleringen, har Ap og Sp uttrykt seg ulikt. Ap mener de gjør det, Sp mener de ikke gjør det.

Erkjenner «strømpriskrise»

Olje- og energiminister Marte Mjøs-Persen (Ap) forstår kraftkommunenes uro og ønsker debatten velkommen.

Statsråden erkjenner også at det er en «strømpriskrise» og viser til at regjeringen derfor har kommet med omfattende støttetiltak.

– Når det gjelder utenlandskablene er de regulert gjennom flere avtaler, både EØS-avtalen og frihandelsavtalen med Storbritannia. Der er det en paragraf som handler om «allmenne hensyn», som er den kraftkommunene viser til.

– Der kan vi strupe tilgjengeligheten dersom vi har problemer med kraftforsyningen eller andre tekniske problemer. Pris er ikke en del av det.

Hun viser til at regjeringen vil evaluere effekten utenlandskablene har på norske strømpriser.

– Denne regjeringen skal ikke bygge nye utenlandskabler, sier Mjøs-Persen.

Statsråden understreker at regjeringens hovedfokus er økt kraftproduksjon.

– Med denne uttalelsen fra kraftkommunene, ser du et gryende opprør mot regjeringens kraftpolitikk?

– Vi har hatt denne kraftpolitikken siden 1991. Men vi står foran en stor omstilling i verden, der vi skal over på å bruke elektrisk kraft, sier hun.

– Da må vi også se på hvordan vi kan gjøre det på en bedre møte.

På kontoret i Sunndal sitter en general fra opprøret mot Acer for snart fire år siden. Ordfører Ståle Refstie er forberedt på tøffe diskusjoner fremover.

– Den store diskusjonen som kommer nå, det er jo hvordan vi skal få produsert mer kraft. Mer vannkraft, mer vindkraft, mer grønn kraft i Norge. Og den diskusjonen skal vi ta. Men den tror jeg blir eh…. Interessant, sier han.

– Blir det et nytt opprør?

– Opprør blir det ikke, vi har en god diskusjon.