Ap og Sp vurderer å legge vernede vassdrag i rør

Energipolitikere fra Ap og Sp mener det er naturlig å diskutere vernede vassdrag når en energikommisjon skal se på hvordan Norge kan lage mer strøm.

Opo-vassdraget er et av de nær 400 vassdragene i Norge som er vernet.

Opo-vassdraget er et av de nær 400 vassdragene som er vernet i Norge.

Foto: Tale Hauso / NRK

Naturvernere sier det er trist at regjeringen ikke husker at disse vassdragene ble vernet for en grunn.

Dette er elver og vassdrag hvor det har vært kjempet en kamp for hvert eneste vassdrag, og hvor de skal vernes for framtiden og ettertiden, sier generalsekretær i Naturvernforbundet, Maren Esmark.

Hun mener det er feil fokus i energidebatten.

Norge må lære seg å spare energi, og vi må slutte å bruke den fornybare energien vår på en videreproduksjon av olje og gass.

Maren Esmark

Maren Esmark er generalsekretær i Naturvernforbundet.

Foto: Eirik Haukenes

– Naturlig å diskutere

Terje Aasland (Ap), leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, sier til Klassekampen at det ikke er tvil om at Norge trenger mer strøm.

– I forbindelse med energikommisjonen vil det være naturlig å diskutere hvordan vi kan få mer ut av eksisterende vannkraft, men også se om det er mulig å bygge ut mer av det som har vært vernet.

Regjeringen har varslet at en energikommisjon til våren skal se på hvordan vi kan produsere mer strøm de neste årene.

Til sammen er 389 vassdrag i Norge enten helt eller delvis vernet mot utbygging.

– Teknologien er mye bedre nå enn før, og kanskje vil det nå være mulig å bygge ut på en mer skånsom måte enn før, sier Aasland.

Terje Aasland

Terje Aasland, leder i energi- og miljøkomiteen (Ap)

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Andre muligheter først

Også energipolitisk talsperson i Senterpartiet, Ole André Myhrvold, sier det er naturlig å diskutere vernede vassdrag.

Gitt de store kampene om flere av vassdragene, mener han likevel andre tiltak kommer før å legge vernede vassdrag i rør.

– Først må vi se på hvordan vi kan oppgradere eksisterende vannkraftverk. Også nye teknologier, som havvind, vil bli viktig for å dekke kraftbehovet, sier Myhrvold til Klassekampen.

Sjoa

Sjoa i Innlandet er blant landets vernede vassdrag.

Foto: Døla-Bilde/Hans Bårdløkken / NTB

I januar stemte Frp og Sp, som de eneste partiene på Stortinget, for et forslag om å øke norsk kraftproduksjon ved å åpne vernede vassdrag for utbygging.

Skulle støtten til et lignende forslag øke på Stortinget, lover Naturvernforbundet å ta opp kampen.

Naturvernforbundet har kjempet for hver eneste dråpe vann og hvert eneste vassdrag i Norge som fortsatt får lov til å renne fritt. Vi lover at vi kommer til å fortsette den kampen, sier Maren Esmark.

Motstand mot vindkraft

Det er massiv motstand mot vindkraft på land. Også dette ifølge Klassekampen. I en undersøkelse Norfakta har gjort for avisen, svarer halvparten «nei» på spørsmål om Norge bør bygge mer vindkraft på land. 37 prosent svarer «ja». Resten sier de ikke vet.

Energipolitisk talsperson i Frp, Frank Sve, mener dette er et godt argument for mer vannkraft.

Frank Sve

Frank Sve, energipolitisk talsperson i Frp

Foto: Tore Ellingseter / NRK

– Naturinngrepene ved vindkraft er så formidable at vi mener det faktisk er et mye mindre inngrep å bygge vannkraft i vernede vassdrag, sier Frp-politikeren til avisen.

Organisasjonen La naturen leve, som jobber mot utbygging av vindkraft, mener det er en dårlig strategi.

– Vannkraftutbygging i vernede vassdrag er ikke akseptabelt. Det vil sette miljø- og klimaarbeidet tilbake, sier leder Marino Jan Ask.

Samtidig sier SV klart nei. Lars Haltbrekken, som er partiets energipolitiske talsperson, sier at ikke et eneste av de vernede vassdragene skal røres.

– Dette er vassdrag som skal være vernet for all framtid.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger