Vil legge ut politikernes reiseregninger på nett

Partiet Rødt mener det for enkelt å tøye Stortingets regelverk for tjenestereiser. Partileder Bjørnar Moxnes ber derfor Stortinget innføre tre nye innstramninger.

Bjørnar Moxnes

MER ÅPENHET: Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener det vil virke disiplinerende på stortingsrepresentantene dersom de i større grad må stå til rette overfor sin egen partigruppe og folket når de sender inn reiseregninger til Stortinget.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Det er for enkelt å utnytte ordninga. Da må vi stramme inn for å hindre misbruk, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes om det tillitsbaserte refusjonssystemet.

I høst avslørte Aftenposten at det det har vært en rekke forhold rundt stortingsrepresentanters reiseregninger, blant annet hvordan Frp-representant Mazyar Keshvari sendte udokumenterte reiseregninger for til sammen 290.000 kroner.

Denne uka fortalte NRK at Frps stortingsrepresentant Helge André Njåstad har tatt med familien på hoteller, og fått reisene dekket av Stortinget ved å ha korte jobbmøter. Flere har reagert på praksisen, selv om Njåstad ikke har brutt regelverket.

– Tilliten svekkes

Ifølge Moxnes svekker sakene som har kommet fram folks tillit til stortingspolitikerne. Rødt-lederen fremmer derfor følgende konkrete innstramninger for Stortinget neste uke:

  1. Å gjeninnføre ordninga der partigruppene må attestere på reiseregningene, slik at representanten står til ansvar for partiet, og ikke bare byråkratene i Stortingets administrasjon.
  2. Å innføre et punkt i reiseregningssystemet der representantene må opplyse om tjenestereisa kombineres med private formål.
  3. At informasjon på overordnet nivå om stortingsrepresentantenes tjenestereiser og pendlerreiser legges ut åpent på Stortingets nettsider, tilgjengelig for alle, men med hensyn til personvernet.

Det betyr at Rødt ønsker at det legges ut en oversikt over antall reiser og samlede utlegg.

Skjerpet inn før jul

Morten Wold

NETTOPP STRAMMET INN: Morten Wold (Frp) i Stortingets presidentskap mener de nye reglene som ble innført før jul vil ha en skjerpende effekt på stortingsrepresentantene, men innrømmer at de nye krava om dokumentasjon ikke ville ha vurdert lovligheten av tjenestereiser som kombineres med private formål.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Vi har nettopp strammet inn regelverket. Det bør få virke over tid før det evalueres, sier Morten Wold (Frp), Stortingets 2. visepresident i Stortingets presidentskap.

Før jul vedtok Stortingets presidentskap strengere krav til dokumentasjon av tjenestereiser.

Endringene fra 1. januar 2019, innebærer blant annet at representantene nå må dokumentere reisen med invitasjon, program, e-poster eller annet som viser at han eller hun faktisk har reist.

Dersom ikke det er mulig, skal representanten oppgi en kontaktperson.

Før de nye reglene trådte i kraft, var det nok for stortingsrepresentantene å sende en reiseregning med bilag og egen signatur på for å få reisen dekket.

Wold innrømmer at den nye innskjerpinga ikke ville ha vurdert lovligheten av tjenestereiser som kombineres med private formål.

– Men disse reglene bevisstgjør representantene i ytterligere grad når det gjelder reiseregninger. I tillegg vil det kontinuerlige mediefokuset i seg selv ha en oppdragende effekt, slik at enhver som nå leverer reiseregning vil nok være pinlig nøyaktig med at alt blir korrekt, sier Wold.

– Unødvendig byråkrati

Ifølge Wold har Stortingets presidentskap foreløpig ikke rukket å diskutere Rødts forslag.

For egen regning mener Wold at tiltakene vil skape «unødvendig byråkrati» og øke kostnadene dersom partigruppene må attestere hver reiseregning.

– Representantene leverer 15.000 reiseregninger og kontrollen er god nok som den er.

Til forslaget om eget punkt i reiseregningssystemet om private formål, sier Wold dette allerede er mulig i kommentarfeltet, og ser ikke behov for at dette blir et krav.

Wold ser også betenkeligheter ved å legge ut tjenestereisene på Stortingets nettsider.

– Å legge ut når en representant drar på pendlerreiser og forlater sitt hjem, kan brukes til å kartlegge representantens bevegelsesmønster av noen som ønsker å påføre skade.