Hemmelig Kripos-rapport mente det var én gjerningsmann

– Selvsagt ville konklusjonen, at det kun var én gjerningsperson, kunne hatt betydning for rettssaken, sier Viggo Kristiansens forsvarer Arvid Sjødin til NRK.

I mer enn 20 år har Viggo Kristiansen nektet for å ha noe med Baneheia-drapene å gjøre. Fredag ble det kjent at riksadvokaten mener bevisene i saken ikke holder til å straffeforfølge Kristiansen, og at han bør frifinnes.

Riksadvokaten utelukker heller ikke at én person kan ha stått bak begge drapene.

Det er den samme konklusjonen som eksperter i Kripos landet på allerede i år 2000.

– Gjerningsmannsprofilen viser at ting som ikke passet med deres oppfatning ble fjernet fra dokumentene, sier Sjødin til NRK.

Jaktet ukjent gjerningsperson

Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble funnet voldtatt og drept i Baneheia i mai 2000.

I flere måneder jaget etterforskerne en eller flere ukjente gjerningspersoner, og i jakten på dem som sto bak, ble det på forsommeren påbegynt en såkalt gjerningsmannsprofil.

Eksperter i Kripos ble koblet sammen med etterforskningsledelsen i Kristiansand for å gi dem bistand. Gruppen ble kalt GMP-gruppen, og ble opprettet i 1998.

– Vi fikk tilgang til alt av informasjon fra etterforskningsledelsen. Vi var på åstedet, fikk alt taktisk materiale og alle tips som hadde kommet inn i saken, sier Knut Holen, tidligere nestleder i Kripos til NRK.

Holen sier at gjerningsmannsprofilen aldri var ment som et bevis, men som et hjelpemiddel i jakten på hvem som sto bak drapene.

Den tidligere Kripos-toppen sier at det ble lagt ned mye tid og ressurser i arbeidet.

Tidligere kriminalsjef i Kristiansand Arne Pedersen ledet etterforskningen av Baneheia-drapene. Pedersen ønsker ikke å la seg intervjue om saken, men skriver i en SMS til NRK at det Sjødin og Holen sier, ikke stemmer.

– Det ble aldri ferdigstilt noen gjerningsmannsprofil i saken som ble overlevert, eller på annen måte gjort kjent for etterforskningsledelsen, skriver Pedersen til NRK.

Han sier også at dette dreide seg om et prøveprosjekt.

– Det ble formidlet at det dreide seg om et prøveprosjekt når vi ble spurt om det var greit at de i prøveprosjektet kunne følge saken, hvilket de gjorde i de første ukene av etterforskningen, skriver Pedersen.

Én gjerningsperson

I teamet som jobbet med gjerningsmannsprofilen, bisto blant annet psykolog Brit Røisli fra etterretningsavdelingen ved Kripos.

Den 10. juni 2000 uttalte kriminalsjef Arne Pedersen at de hadde hatt flere møter med psykologen.

Til VG uttalte han at de hadde «sagt hvilken oppfatning vi hadde av gjerningsmannen».

– Vi ønsker hennes vurderinger av hvem som kan stå bak drapene. Røisli har erfaring, materiale og kontakter i Europa og USA som kan komme oss til nytte, uttalte han videre.

Gjerningsmannsprofilen konkluderte med én drapsmann.

– Det var ut ifra funn på stedet og erfaringer fra andre land. Det var en helhetlig vurdering, sier Holen.

Holen sier at rapporten var «mer eller mindre ferdigstilt» da politiet i Kristiansand gikk til pågripelser av Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen den 13. september i år 2000.

– Da rapporten skulle ferdigstilles, ble to stykker pågrepet. Ledelsen i Agder hadde dermed ikke behov for bistanden og rapporten vår lenger, sier han til NRK.

Ble fjernet

Gjerningsmannsprofilen ble lagt til side, og var ikke en del av den omfattende dokumentasjonen som ble vist frem da drapssaken ble behandlet i retten.

Gjerningsmannsprofilen ble igjen et tema da Viggo Kristiansens daværende forsvarer Sigurd Klomsæt forsøkte å få saken gjenopptatt.

Da de i 2011 forsøkte å saksøke kommisjonen for å få saken til Kristiansen gjenopptatt, hadde han fått tak i den gamle rapporten. Han beskrev rapporten som et sentralt bevis som ble unndratt saken.

– Det har vært en lang, tung kamp for å komme fram til det materiale angående gjerningsmannsprofil, som advokatene ønsker å legge frem i en ny sak, uttalte Klomsæt i Oslo tingrett i 2011.

Retten avviste dette, og skrev at gjerningsmannsprofilen ikke inneholdt noe som ville ha påvirket utfallet av rettssaken, og at rapporten som pekte på én gjerningsmann hadde vært prøveprosjekt. Det samme uttalte Kripos.

Knut Holen vitnet i tingretten i 2011.

Da, som nå, mener han det er feil å kalle gjerningsmannsprofilen som lagd ble lagd i Baneheia-saken et «prøveprosjekt».

– Vi brukte mye ressurser og kom til en konklusjon. Da hadde jeg forventet at den ble brukt og vurdert opp mot de etterforskningsskritt man tok, til tross for at to stykker ble pågrepet, sier han til NRK.

Forsvareren til Jan Helge Andersen, Svein Holden, sier til NRK at selv om påtalemyndigheten går for frifinnelse av Viggo Kristiansen, betyr ikke det at det er grunnlag for å reise ny tiltale mot Jan Helge Andersen.

– Etter min vurdering er det klart at bevisene i saken ikke gir grunnlag for å konstatere utover enhver rimelig tvil at Jan Helge Andersen er skyldig i drapet og falsk forklaring.

– Jeg forventer derfor at siktelsen mot Jan Helge Andersen vil bli henlagt på bevisets stilling, sier Holden.

I april i år intervjuet NRK tidligere kriminalsjef Arne Pedersen. Se intervjuet under: